Allmennsykepleierne trenger anerkjennelse

Vi ønsker en forankring og anerkjennelse i praksis. Vi ønsker at leger og annet helsepersonell kan se på sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) som gode samarbeidspartnere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Kine Myhre-Nilsen

Kronikk: Kine Myhre-Nilsen, avansert klinisk allmennsykepleier i Drammen kommune og leder av Faggruppen for avansert klinisk allmennsykepleie (AKSiNSF) i Norsk Sykepleierforbund (NSF)

SMITTEVERNHENSYN HAR ført til at mange fastleger har måttet begrense oppmøtet fra pasienter det siste året. Kapasiteten ved poliklinikker, sykehus og legevakt har blitt begrenset eller omdisponert til arbeid relatert til covid-19.

Hvor blir da pasientene av? De blir i eget hjem. Mer isolert og i større grad uten oppfølging enn før pandemien traff Norge.

Faglige gode helsetjenester utført i hjemmet har kanskje aldri vært viktigere – og mer nødvendig – enn dette siste året.

OPPFØLGING HJEMME. Allmennsykepleier er en sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Utdanningen innebærer å tilegne seg en breddekompetanse innen klinisk undersøkelsesmetodikk, sykdomslære og farmakologi. I praksis, under veiledning av lege eller allmennsykepleier, lærer masterstudentene kliniske undersøkelsesferdigheter og vurderingskompetanse, ut over kompetansen man har fra en bachelor i sykepleie. I Norge arbeider allmennsykepleiere innen både primær- og spesialisthelsetjenesten.

Vi er flere allmennsykepleiere som det siste året har fulgt opp pasienter med store og sammensatte behov i hjemmet. Vi har utført pasientsamtaler, kliniske undersøkelser, tatt blodprøver i hjemmet og utført strukturerte, validerte kartlegginger på pasienter i funksjonsfall, eller som er i fare for å få et funksjonsfall. Funn fra kartlegginger er drøftet med fastlege, sykehjemslege, legevakt eller behandler i spesialisthelsetjenesten.

Den nye rollen som allmennsykepleier bidrar til økt kompetanse og helhetlig oppfølging i sykepleietjenester. Godt samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten er avgjørende for at allmennsykepleier kan få brukt hele sin kompetanse for pasienten

TRYGGHET. Allmennsykepleiere har bidratt til å få satt i gang tilpasset behandling og fanget opp uhensiktsmessig medisinbruk i hjemmet. Vi har avdekket alvorlig syke pasienter og bidratt til nødvendige innleggelser på kommunal akutt døgnenhet eller sykehus. Flere innleggelser har blitt gjort uten at lege har tilsett pasienten selv, men har basert sin vurdering på anamnese og klinisk undersøkelse utført av allmennsykepleier. Når allmennsykepleier har et godt samarbeid med lege, ser vi at pasientens utfordringer kan tas tak i på en mer konkret måte, med tettere oppfølging. Fokusområder avdekkes, og målrettet behandling kan igangsettes raskere. Pasienter med store og sammensatte behov får faglig forsvarlig oppfølging i hjemmet.

Pasienter og pårørende har oppgitt at de føler trygghet rundt oppfølgingen som foretas av allmennsykepleier. Samarbeidende helsepersonell har meldt at allmennsykepleieren har et betydningsfullt bidrag inn i det tverrfaglige arbeidet. Flere leger har uttrykt en trygghet ved at pasienten deres følges godt opp, i godt samarbeid med legen selv.

HÅNDTERING – OG DIALOG. Allmennsykepleieren er helt avhengig av samarbeid med lege for å kunne sette i gang/endre behandling, ta prøver eller rekvirere utvidede undersøkelser. Oppnås ikke dette samarbeidet, står vi i større grad uten handlingsmuligheter. Den som blir skadelidende her, er pasienten og pårørende.

Noen lurer kanskje på hvorfor ikke nevnte utfordringer kan ivaretas av sykepleiere med bachelor? Svaret er at de i mange tilfeller kan det. Sykepleiere håndterer daglig pasienter i funksjonsfall og har hyppig dialog med fastleger og legevakt. Og de er gode på det. Behovet for allmennsykepleier som foretar anamneseopptak, strukturert undersøkelse og kunnskapsbasert kartlegging, er størst hos pasienter med store og sammensatte behov, hvor det kliniske bildet ikke alltid er like lett å tolke.

Allmennsykepleiere er helt avhengig av godt samarbeid og dialog med annet helsepersonell for å rigge best mulig oppfølging til pasienter i hjemmet. Godt samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten er avgjørende for at allmennsykepleiere kan få brukt hele sin kompetanse for pasienten.

TILPASSING. Praktiske eksempler kan hentes fra mange steder i helsetjenesten. Allmennsykepleiere i primær- og spesialisthelsetjenesten står i de samme utfordringene.

Økt kompetanse og helhetlig oppfølging i sykepleietjenester er avgjørende for mange pasienter. Den nye rollen som allmennsykepleier bidrar til nettopp dette. Rollen er forankret i nasjonal forskrift om avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) og gjennom spesialistgodkjenning. Allikevel tar det tid å etablere en ny rolle og samarbeidskulturer. Vi ønsker en forankring og anerkjennelse i praksis. Vi ønsker at leger og annet helsepersonell kan se allmennsykepleiere som en god samarbeidspartner. Vi er ingen trussel mot verken leger eller spesialsykepleiere. Vi er i tillegg til – og vi ønsker å benytte vår kompetanse hos pasienter som trenger det.

Spørsmålet er ikke om vi trenger allmennsykepleiere i den norske helsetjenesten. Spørsmålet er hvordan allmennsykepleieren skal organiseres mest hensiktsmessig, og hvordan samarbeidet med annet helsepersonell skal tilrettelegges best mulig – til det beste for våre pasienter.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 07-utgaven

Powered by Labrador CMS