Pandemidata er ferskvare

Korrekte og oppdaterte data er nødvendige for å kunne ta gode beslutninger. Helsemyndighetene er avhengige av nøyaktige tall om utviklingen av koronapandemien for å kunne sette inn de riktige tiltakene. Det er livene våre som står på spill.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Taran Borge

Innlegg: Taran Borge, lege og seksjonssjef i avdeling for helsefaglige kodeverk og terminologi, Direktoratet for e-helse.

I ANDRE BRANSJER har for eksempel meteorologer eller aksjemeglere tilgang på store mengder data i sanntid – og benytter dem til analyser om den sannsynlige utviklingen av vær eller aksjekurser.

Begrepet sanntid stammer fra datasimulering, og brukes om systemer med krav til reaksjonstid som gir en øyeblikkelig respons.

OVERVÅKING OG RESPONSTID. I en pandemi mister helsedata verdi hvis de er uker eller måneder gamle. Tidsdimensjonen har satt systemene for overvåking og oppfølging av pandemien på prøve. Og kravene til responstid har påvirket hvordan nye løsninger bør utformes.

For å vite om vite om pandemihåndteringen fungerer, må vi følge med på tallene på vaksiner, koronatester, sykdom og død.

Nøkkelen til å stoppe pandemien, ligger i summen av hva befolkningen, helsepersonell og e-helseløsningene bidrar med

I tillegg kommer behovene for å følge med på aktivitet i andre deler av helsetjenesten som bruk av videokonsultasjon og sykmeldinger til Nav.

DRAHJELP FRA PANDEMIEN. Koronapandemien har blitt en pådriver for digitalisering av melding om dødsfall. Dødsårsaksregisteret er Norges eldste og mest brukte sentrale helseregister. Helt siden 1853 har myndighetene samlet inn systematisk statistikk over dødsårsaker. Inntil pandemien rammet oss, har leger skrevet dødsårsakmelding med penn og papir som gir offisiell statistikk først neste år.

Innføring av elektronisk dødsårsaksmelding fikk uventet drahjelp fra pandemien. Som en følge av raskere innhenting av data om dødsfall, har vi bedre helsedata om overdødelighet og dødsårsak. Dette er resultat av et samarbeid mellom blant annet FHI, NHN og Direktoratet for e-helse.

I «NÆR SANNTID». Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) har fått økt betydning. MSIS er et etablert system for melding av smittsomme sykdommer. I Norge sendes det årlig over 200 millioner elektroniske meldinger i helsetjenesten. Ved å ta i bruk et etablert system basert på svarmeldingene, fikk vi tilgang til ferske tall om koronatester. På denne infrastrukturen ble MSIS-laboratoriedatabasen med koronarelaterte laboratoriesvar etablert, et samarbeid mellom FHI og Direktoratet for e-helse.

Daglige smittetall publiseres ved at laboratoriedata hentes fra den nye laboratoriedatabasen. Det er fortsatt fra én til to dagers forsinkelse i tiden fra diagnose til registrering i MSIS, men i registersammenheng kan dette ses på som «nær sanntid».

BEDRE HELSE MED GODE DATA. Nøkkelen til å stoppe pandemien, ligger i summen av hva befolkningen, helsepersonell og e-helseløsningene bidrar med. Det er etablert nyttige digitale løsninger under koronakrisen. Likevel er helse- og omsorgssektoren fortsatt langt unna datagrunnlaget som meteorologer og aksjemeglere har tilgang på. Helsedata i sanntid er avhengig av at alle drar i samme retning.

Direktoratet for e-helse anbefaler bruk av internasjonale standarder i e-helseløsninger og helseregistre, noe som gir mulighet for raskere oppdateringer og tilpassinger. Dette legger til rette for ferske helsedata med høy kvalitet fra e-helseløsningene og er tilpasset krav om sanntid.

Et videre godt samarbeid om digitalisering, mellom e-helsemyndighetene og dem som eier løsninger med helsedata, er avgjørende for å lykkes. Da blir vi også bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS