Tok opp habiliteten til professor

Dagens Medisin har tidligere fortalt om referansegruppen som skal gi innspill til selve arbeidsgruppen som evaluerer Nye metoder. Referansegruppen har en overvekt av ledere fra den offentlige helsetjeneste. Ni av de fjorten medlemmene kommer fra denne delen av helsetjenesten.

Referansegruppens mandat er å gi innspill til Probas ekspertgruppe, som skal jobbe med selve evalueringen av Nye metoder.

Habilitetsvurdering
Dagens Medisin får av flere uavhengige kilder bekreftet at medlemmer i referansegruppen som representerer det offentlige, og systemet for Nye metoder, innledningsvis i det første møtet til referansegruppen pekte på at medlemmer av Probas ekspertgruppe hadde interessekonflikter.

Seansen om habilitetsvurderinger er også nevnt i starten av referatet som er sendt ut etter møtet i gruppen.

«Innspill fra flere i referansegruppa om at transparens og objektivitet er viktig for gruppa som skal gjennomføre evalueringsarbeidet. Dette innebærer at de uavhengige fagekspertene bør redegjøre for eventuelle forhold som kan gi opphav til interessekonflikter, spesielt bindinger til for eksempel legemiddelindustrien», heter det i referatet.

Helsedirektoratet foreslo deretter å benytte sitt skjema for habilitetsvurdering.

– Det er meg
Den profilerte professoren innen helseøkonomi, Ivar Sønbø Kristiansen, skal da habilitetsspørsmålet ble tatt opp under det første møtet, ha tatt bladet fra munnen og sagt: – La oss være ærlig, det er meg dere sikter til.

Sønbø Kristiansen, professor emeritus ved UiO og konsulent i Oslo Economics, har i en årrekke vært en frittalende professor ved avdeling for helseledelse og -økonomi ved Universitetet i Oslo (UiO). Etter at han gikk av med pensjon, har han kombinert en emeritusrolle med jobben som assosiert partner i Oslo Economics.

Professoren har aldri lagt skjul på at han utfører oppdrag for private og offentlige aktører – og han har ikke vært redd for å kritisere myndighetene. I en kronikk i Dagens Medisin nylig pekte han blant annet på myndighetenes rolle som «monopsonister» – altså at de er den eneste kunden som kjøper legemidler.

For ordens skyld er interessekonfliktene hans oppgitt i kronikken: «Forfatteren har mottatt lønn, honorar, gaver, måltider og reisetilskudd fra en lang rekke offentlige og private institusjoner og legemiddelfirmaer», heter det.

Har fylt inn skjema
Når Dagens Medisin konfronterer Kristiansen med historien om at han utpekte seg selv som den med interessekonflikter, sier han at han ikke ønsker å kommentere det som skjedde under møtet.

Han fremholder generelt for oppdraget sitt inn mot evalueringen, at han umiddelbart informerte Proba samfunnsanalyse om at han hadde interessekonflikter da han ble spurt om å ta evalueringsoppdraget av analysebyrået.

– Jeg har fylt ut skjema slik jeg er bedt om, sier han og viser til at dette er sendt prosjektleder Jens Plahte i Proba.

«Offentlig interessekonflikt»
Kristiansen forteller at han i flere år har vært opptatt av interessekonflikter, og skrev blant annet en rapport om emnet for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 1997. Den er også publisert som artikkel i Tidsskriftet under overskriften «Legers interaksjoner med legemiddelindustrien – Mellom Skylla og Karybdis».

Han savner en bredere debatt om hvordan faglige vurderinger kan farges av interessekonflikter. Kristiansen viser til at det ikke finnes dokumentasjon for at penger fra det offentlige har mindre effekt på fagfolk enn penger fra private aktører.

– Dessuten omfatter problemet mer enn honorar og penger. Også andre typer bindinger kan påvirke faglige vurderinger. Det beste eksempelet i disse dager er å stille spørsmål om hvorvidt direktøren i Folkehelseinstituttet kan si fritt hva hun mener om koronapolitikk. Det kan hun selvfølgelig ikke. Hun og FHI må ta hensyn til hva helseministeren og regjeringen ønsker. Dette gjelder også alle andre etatsledere i helsetjenesten, sier Kristiansen.

Han viser også til at det forventes at etatsledere er lojale overfor regjering og departement – og mener det fører til en binding.

– Etatsledere uttaler seg med bundet mandat. De kan ikke si fullt hva de mener. Det er selvsagt ikke tvil om at jeg, gjennom samarbeid med offentlige eller private aktører, får informasjon og lettere kan se argumenter fra oppdragsgivers side. Min erfaring er imidlertid at offentlige oppdragsgivere i større grad enn private forventer at vurderinger og rapporter skal tilpasses oppdragsgivers ønsker. Til syvende og sist har jeg som forsker en mye større frihet til å si hva jeg mener enn etatsledere og andre offentlig ansatte.

Kristiansen presiserer at han er en sterk tilhenger av å ha et system for prioritering i helsetjenesten. Hans tidligere kritikk gjelder ikke prinsippene, men hvordan det norske systemet har blitt driftet.

– Transparens
Administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF sier til Dagens Medisin at han ikke vil kommentere saken.

Viseadministrerende direktør Jan Frich i Helse Sør-Øst RHF skriver til Dagens Medisin om bakgrunnen for at det ble tatt opp spørsmål om habilitet fra noen av dem som representerer det offentlige: «Vi var opptatt av transparens. Vi har ennå ikke fått forelagt hvordan man vil gjennomføre dette i praksis».

Dagens Medisin har spurt prosjektleder Jens Plahte i Proba samfunnsanalyse om følgende:

– Hva tenker du om innspillene som kom under møtet?

– Jeg har ingen kommentar til hva som har blitt sagt under et internt prosjektmøte, svarer Plahte.

– Hvordan sikrer dere habiliteten til deltakerne?

– Helt generelt er det slik at interesseforhold er noe man må vurdere fortløpende gjennom et prosjekt, fra oppstart til avslutning. Enhver står fritt til å stille spørsmål om andres interesseforhold når man måtte føle behov for det. Det påhviler enhver, til enhver tid, å vurdere egne interesseforhold opp mot sak ut ifra alminnelige prinsipper for habilitet.

– Hva angår dette prosjektet spesielt; prosjektteamet er sammensatt av fagfolk med kompetanse som er viktig for å løse oppgaven. Ingen har på noe tidspunkt fremlagt opplysninger om interesseforhold som jeg vurderer som problematiske med tanke på deltakelsen i prosjektet. Heller ikke denne artikkelen frembringer noe nytt i så måte.

– Overrasket
Legeforeningens representant i referansegruppen, Geir Arne Sunde, forteller til Dagens Medisin at han ble overrasket over at spørsmål om habilitetsutfordringer i evalueringsgruppen kom opp i starten av møtet:

– Jeg regner med at Proba samfunnsanalyse håndterer på en god måte eventuelle interessekonflikter som måtte oppstå, og at de foretar vurderinger av hvem som skal jobbe med evalueringen, sier Sunde.

Han peker på at alle aktører bør være åpne om eventuelle interessekonflikter, ettersom det påvirker tilliten til hele evalueringsjobben.

Sunde presiserer at han ikke mener at det å ha tatt oppdrag for industrien, nødvendigvis gjør at man blir inhabil.

– Skal du ha en god debatt for å få belyst en sak skikkelig, skal du ha med både ja og nei-folk.