GRAF: Studien inkluderte data fra 56 kommuner for å estimere smitterate. Grafen viser andel covid-19 per 1000 ansatte i de 56 inkluderte kommunene i Norge. Rød linje representerer serveringsansatte, og blå linje representerer alle ansatte i andre yrker, fordelt etter kalenderuke i 2020.

Grafen er hentet fra artikkelen i medrxiv.

Foto:

Skjenkestopp hang sammen med mindre smitte blant serveringspersonell

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) ser i smitteregistrene at skjenkestopp førte til mindre smitte blant bartendere og andre ansatte i serveringsbransjen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

OVERVÅKNINGSDATA: – Man kan ikke si noe om årsakssammenhengen. Men rent observasjonelt kan man si at det var en nedgang etter begge strategiene, forklarer forsker Karin Magnusson ved Folkehelseinstituttet.

FHI skriver i en pressemelding at ansatte i serveringsbransjen lenge har vært blant dem som hadde høyest andel av koronasmitte.

– Vi antar at SARS-Cov-2-virusets, som kan forårsake covid-19, sprer seg lett på puber og restauranter på grunn av alkoholinntak, fysisk kontakt og tett prat. Dette kan øke spredningen av viruset. I sum kan disse faktorene ha gitt bartendere og servitører mye høyere risiko for å få viruset enn personer i andre yrker, forklarer forsker Karin Magnusson i pressemeldingen.

Forskere ved FHI viser i registerstudien at smittenivået blant serveringspersonell var nesten det dobbelte sett i forhold til resten av befolkningen, rett ved skjenkestopp. Tre uker etter full eller delvis skjenkestopp, var nivået redusert til samme nivå som resten av befolkningen.

Smittetrykket varierte
Trenden var gjeldende både for områder med full og delvis skjenkestopp, for eksempel ved at det kun var tillatt å servere alkohol frem til kl 22.00.

Forskerne peker i artikkelen på at det i kommunene hvor det ble innført full skjenkestopp også var et høyere smittetrykk. Derfor kan de ikke vite om delvis skjenkestopp ville hatt tilsvarende effekt i de kommunene med høyere smittetrykk.

Studien er ikke publisert i et tidsskrift, men ligger på forhåndspubliseringsserveren medrxiv.

Forskerne har sammenlignet yrkesstatus i NAVs register med innrapporterte smittetilfeller i systemet for meldingspliktige sykdommer (MSIS).

Bakgrunnen for studien, var at forskerne ved FHI i en tidligere undersøkelse fant at det i pandemiens andre bølge var et mye høyere smittetrykk i serveringsbransjen og blant transportarbeidere, i forhold til den første bølgen i Norge som da rammet helsepersonell mer enn serveringspersonell.

Forklarer ikke årsak
– Vi undersøkte forskjellige kommuner som hadde innført full eller delvis skjenkestopp. Det vil si at vi undersøkte de mest befolkningsrike områdene i Norge. Smittenedgangen var lik etter full eller delvis skjenkestopp. Man kan ikke si noe om årsakssammenhengen. Men rent observasjonelt kan man si at det var en nedgang etter begge strategiene, forklarer Magnusson til Dagens Medisin.

Hun viser til at det var nedgang i smitte i serveringsbransjen ved begge tiltakene, og at det var en generell nedgang i befolkningen i de undersøkte områdene.

– Dette kan bety to ting. At skjenkestopp kan redusere smitte i hele befolkningen, eller at man har truffet med flere tiltak som ble satt inn på en smittetopp. Vi kan ikke kun isolere effekten av skjenkestopp,annet enn den «isoleringen» vi har gjort gjennom at vi har studert smittenivået blant dem som jobber i barer og restauranter der akkurat skjenkestopptiltaket treffer, peker forskeren på.

Høna eller egget?
– Hvordan forklarer dere at både full og delvis skjenkestopp hadde tilsynelatende lik effekt?

– Enten at det er en effekt ved at man ikke har folk som er ute å drikker alkohol midt på natta, eller at det er en samlet effekt av flere tiltak, som besøksregler osv, i begge tilfeller. Dette blir litt sånn «høna eller egget».

– Hvis dette stemmer, så kan det tyde på at delvis skjenkestopp fungerer vel så bra som full. Men det er ikke mulig å konkludere fullt. Vi tenker at dette kan brukes til å utrede om man kan innføre delvis skjenkestopp, like gjerne som full skjenkestopp. 

Hun peker på at det ikke er mulig å konkludere like bra som man ville ved en randomisert studie, men at å analysere observasjonelle registerdata som man vet at favner alle innbyggere er det beste man kan gjøre i en pandemisituasjon.

Powered by Labrador CMS