Vi trenger straks- og postkoronatiltak for barn og unge

Kronikk: Sverre Håkon Evju, legevaktlege og kommuneoverlege i Narvik kommune

ETTER AT koronapandemien helt eller delvis stengte Norge ned i mars i 2020, har tilbud innenfor idrett og kultur blitt betydelig berørt. Jeg bejubler regjeringens beslutning om å prioritere barn og unge: At de fortsatt fysisk skal gå på skole – og kunne delta i ulike aktiviteter – er viktig og riktig.

Dette er nødvendige tiltak for å begrense fysisk og psykiske uhelse blant barn og unge. Men det må gjøres mye mer, både av strakstiltak og forebyggende tiltak.

ET VARSKO. I en tid der smittevern nødvendigvis må toppe alt, blir sårbare grupper enda mer sårbare. Som legevakt- og kommuneoverlege har jeg – med erfaring i mitt daglige arbeid i lengre tid – delt en bekymring og ropt et varsko for disse sårbare gruppene. Jeg snakker for de som har somatisk sykdom, men særskilt for dem med psykisk- og rus-sykdom. Jeg erfarer færre kontakter på legevakt, men når kontakten kommer, er alvorlighetsgraden høyere enn den bør være.

Gode lokale samarbeidspartnere innenfor kommunalt ressursteam, barnevern og barn- og ungdomspsykiatrien (BUP), erfarer en betydelig økt pågang av unge med psykiske symptomer. Det er store utfordringer med å imøtekomme behovet. De tror dessverre at vi bare har sett toppen av isfjellet. Lokalt forebyggende rusorganisasjoner opplever økning i flere yngre som er kontakt med rus. Mange handler rus på nett. Rusmidlene brukes i isolerte private grupper, og dette går ofte under radaren til foreldre og politi.

UTENFORSKAP MÅ MOTARBEIDES. Mange instanser bidrar uvurderlig, og jeg vil særskilt rose frivillige organisasjoner for sine viktige bidrag. Mange idrettslag og klubber ligger helt nede. Noen har mistet medlemmene og må starte på nytt – om de klarer det. Andre opplever så stor pågang at de ikke klarer å ta imot alle som vil delta.

De ikke-idrettslige arenaene er også svært viktige. Mange unge har interesser som ikke er tilknyttet idrett eller fysisk aktivitet, som både musikk, håndverk, teknologi og spill. Disse er også viktig å imøtekomme. Vi må etterspørre de unges behov.

Tilhørighet i et felleskap, mestring, å bli sett – og ha gode rollemodeller – er avgjørende for livskvaliteten til barn og unge.

Motsatsen; utenforskap, må forebygges. Å føle seg utenfor, ikke å ha tilknytning til resten av samfunnet og ikke oppleve et fellesskap, dette er også resultatet av pandemien. Det økende antallet som faller utenfor, er en bekymring.

LYDEN AV FREMTIDEN. Det er ikke et enkelt svar på hvordan dette kan forebygges – problemstillingen er stor og innfløkt. Men vi vet at det er viktig å tilrettelegge for et lavterskeltilbud hvor det er plass for alle, uavhengig av sosial status.

Næranlegg, løkker og andre uorganiserte aktivitetsarenaer er undervurdert i denne sammenhengen. La oss heller ikke glemme alle svømmehallene rundt om i Norge som kommunene ikke har råd til å drifte. I en trang kommuneøkonomi er det vanskelig å tilrettelegge for bruk av slike lavterskeltilbud.

Jeg vil at barn skal høres i fotballbingene, på skøytebaner og skateramper. Bokstavelig talt lage lyd og ha mulighet til å være aktive. De er lyden av fremtiden.

ET LØFT FOR BARN OG UNGE! I legevakt er det viktig med kort responstid og riktige strakstiltak for utfallet av akutt sykdom og skade. Innenfor samfunnsmedisinen har man tradisjonelt fokusert mer på å forebygge uhelse i det lange løp enn å tenke strakstiltak. Nå er det det derimot dette vi trenger: Et betydelig postkoronatiltak – et barne- og ungdomsløft.

9. november i fjor la regjeringen frem tiltakspakken på 158 millioner kroner – rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon. Pakken skal avhjelpe psykisk og sosial belastning som følge av koronapandemien og smitteverntiltakene.

STIKKORDET ER ØREMERKING! Tiltakspakken er et steg i riktig retning, men den er ikke tilstrekkelig – verken som akutte strakstiltak eller som forebyggende tiltak. Det trengs mer. Mye mer! Ulike arenaer, som ungdomsklubber, kultur, idrett og andre samlingsarenaer – både organisert og uorganisert – er svært viktige. Disse må prioriteres på lik linje med gode behandlertilbud i kommunene.

Kommunene og lokale idrett/aktivitetslag står barn og unge nærmest. De gjør mye godt helsefremmende- og forebyggende arbeid for lite ressurser. Idrett-/aktivitetslag må få økt tilgang på midler, og kommunene trenger å bli tilført flere ressurser som er øremerket for barn og unge. Med vekt på «øremerket»!

INVESTER I FREMTIDEN! Uhelse og utenforskap kan vanskelig tallfestes, men det vil koste betydelig mer hvis ikke noe blir gjort. Vi kommer til å se konsekvensene av økt uhelse både på kort og lang sikt, dersom fremtidens generasjoner ikke tilføres nødvendige tiltak. Dette gjelder både livsstilssykdommer, psykisk sykdom og rus.

Avkastningen av Oljefondet i et ustabilt år som 2020 var på hele 1070 milliarder kroner. Nå må vi bruke noe av disse midlene på dem disse ressursene er ment for: Barn og unge – dem som skal utøve fremtiden.

Dette vil være en investering for framtidens samfunn, ikke en kostnad. Det tror jeg at ikke bare helsearbeidere er enige om, men også kapitalforvalterne.

Ingen oppgitte interessekonflikter