«TUSEN TAKK!»: Helseminister Bent Høies (H) ros av helsetjenestens innsats under pandemien får stor plass i årets sykehustale.

Foto: Vidar Sandnes

Helseministeren i sin åttende sykehustale: – Nå ser vi hvor mye en velfungerende helsetjeneste betyr

I årets sykehustale berømmer helseminister Bent Høie (H) de ansatte i helsetjenesten for innsatsen under pandemien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

– Det har snart gått ett år. Noen har mistet jobben, andre er permitterte.

– Men fortsatt stiller folk opp for å beskytte de mest sårbare blant oss, og for at helsetjenesten ikke skal bli overbelastet. Dette viser hvor viktig helsetjenesten er for folk, hvor stor tillit folk har til tjenesten og hvor mye en velfungerende helsetjeneste betyr, sa Høie, og videre:

– Jeg vil si tusen takk.

Han viste til at norske sykehus i dag er langt bedre rustet til å håndtere smitten enn de var i mars.

–  Vi har veldig gode resultater på sykehusbehandling av covid-19. Selv om vi ikke har noen ny medisin. Dette er takket være innsatsen dere gjør i sykehusene. Erfaringer fra den første bølgen har ført til endringer. Helsepersonell vet mer om hvordan pasientene skal behandles.

Årets sykehustale er den åttende i rekken for Bent Høie.

Sykehustalen avholdes hvert år. Dette skjer i forbindelse med helseministeren stiller sine krav til hva sykehusene må gjøre det neste året.

Styringsmålene for 2021, som gis gjennom de såkalte oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, er de samme som før. Dette sa også Høie, som viste til at de innleder med «tre velkjente mål».

Høie gjentar at han vil at sykehusene jobber for å redusere unødvendig variasjon og venting. Han ber også om at de fortsetter å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

– Og så vil jeg at dere skal jobbe enda mer systematisk med å innføre tiltak som kan forbedre kvalitet og pasientsikkerhet, sa han.

Vil ha innspill om tvangslovutvalget
I sykehustalen lovet helseministeren at tvangslovsutvalgets arbeid skal følges opp.

– De har foreslått store og omfattende endringer for helsetjenesten som griper dypt inn i måten vi hjelper på. Jeg vet mange er bekymret for om vi er forberedt på disse endringene. Derfor kommer vi før sommeren til å sende ut et høringsnotat der vi inviterer til å gi innspill til hva som må til for at vi skal lykkes med endringene, sier Høie.

– Krever tid og forankring
– I notatet vil det gå frem hvordan vi i departementet vurderer de sentrale lovforslagene. En slik reform som utvalgets lovforslag innebærer, krever tid og forankring i tjenesten – det skal vi ta oss tid til – slik at vi oppnår målene som jeg er sikker på at de fleste deler - nemlig at tvang bare skal brukes når det er helt nødvendig.

Flere video- og telefonkonsultasjoner
– Samtidig vil jeg i 2021 for første gang sette et mål for sykehusene våre om at minst 15 prosent av konsultasjonene skal gjennomføres på telefon eller video, sa Høie, som i talen tok opp den massive økningen av bruk av digitale møter i helsetjenesten under pandemien.
Les hele talen her

Har holdt åtte sykehustaler

Helseministerens sykehustale er en årlig tradisjon. Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt den første talen i 2013.

I 2014 holdt Høie sin første, etter åtte år i opposisjon. Her introduserte han «pasientens helsetjeneste» - Pasienten ble nevnt hele 149 ganger. (Legen og sykepleieren ble omtalt henholdsvis 14 og én gang).

I 2015 lanserte han  den nasjonale helse- og sykehusplanen,

2016-talen var preget av den store variasjonen i sykehusbehandling i Norge.

– For å være helt tydelig: Variasjonen i den norske helsetjenesten er så omfattende at det må kalles systemsvikt. Det blir en helt sentral utfordring fremover, sa han.

Nullvisjon for korridorpasienter fikk stor plass i 2017-talen og dette årets styringsbudskap.

Nullvisjonen har så langt ikke slått til - for de tre første månedene i 2019 lå det 16.258 pasienter på gangen i norske sykehus.

I 2018 oppfordret han blant annet lederne i sykehusene til å planlegge bedre.

– Ledere må planlegge godt og ta med de ansattes behov i planleggingen. Med bedre planlegging kan vi få legene tilbake til pasientene og det de er best på – nemlig pasientbehandling, sa han.

2019-talen bar preg av at Høie fortsatt ikke var fornøyd med oppfølgingen og resultatene av Den gylne regel, og lanserte ventetidsmål for psykisk helse og rus.

I forbindelse med fjorårets tale ba han blant annet om at sykehuslegene slutter å plage fastlegene med oppgaver de selv kan gjøre.
–  Fastlegene er kritiske til at de har fått overført det som egentlig kalles for sekretæroppgaver på vegne av sykehusene, som å bestille transport, rekvirering og så videre. Fastlegene kan nå bruke mer tid på fastlegearbeid i en presset tid, sa Høie til Dagens Medisin.

I denne talen hevdet han også å ha innfridd legenes krav til investeringer i sykehus.

Powered by Labrador CMS