SETTER MÅL: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier han innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus i årets sykehustale. Foto:

Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus

Helseminister Bent Høie vektla raskere endring, kutt i behandling som ikke virker og fortsatt fokus på psykisk helse i sin årlige sykehustale. Skjerpede ventetider er et av kravene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

RIKSHOSPITALET: Tirsdag tok helseminister Bent Høie seg en pause fra regjeringsforhandlingene på Hadeland, og kom til Oslo for å holde sin årlige tale til helseledere på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten, ledere for profesjonsforeningene og pasientorganisasjoner, og andre aktører i Helse-Norge.

Helseministeren holder fast på samme styringsmål som tidligere år om å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og oppnå bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Grunnen til at jeg gjentar målene, er ikke fordi jeg er lite oppfinnsom. Styringsmålene er stødige mål som krever langsiktig arbeid. Det er helt nødvendig at vi fortsetter å ha oppmerksomhet på disse områdene, sa Høie i sin tale.

Men talen viste også at helseministeren er utålmodig.

Mener helsepersonell må ta ansvar for endring
– Endringstakten må opp.


Høie sa i sin tale at han mener at innføringen av pasientens helsetjeneste må gå raskere. Han påpeker også at implementering av ny kunnskap må skje må skje fortere enn i dag og pekte på at forskning viser at det kan ta 17 år å omsette forskning til praksis.

– Tenk bare på de store endringene i helsetjenesten siden år 2000, og hvilke fantastiske behandlingsformer som vi med dagens endringstakt først vil ta i bruk om 17 år – i 2036. Tenk hvor mye lidelse som kunne vært spart, og mestring vi kunne oppnådd, hvis vi hadde brukt disse metodene allerede i år, sa Bent Høie.

Ansvaret for å endre praksis ikke bare ligger på ledelsen, men på alt helsepersonell, mener ministeren.

Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus
Et av områdene helseministeren la spesielt vekt på, var psykisk helse og rus. Høie er fortsatt ikke fornøyd med oppfølgingen og resultatene av Den gylne regel. Men han mener at regelen er og har vært viktig for å få en høyere prioritering av psykisk helse og rus.

– Uten den gylne regel, hadde vi ikke en gang vært der vi er i dag, sa Høie.

Tidligere har det ikke vært konkrete mål for ventetider for psykisk helse og rus. Det innfører helseministeren nå.

Dette er målene for gjennomsnittlig ventetid for 2019:

  • Under 45 dager for psykisk helsevern for voksne. I dag er ventetiden på 47 dager.
  • Under 40 dager ventetid for psykisk helsevern for barn og unge. I dag er ventetiden på 50 dager.
  • Innen rusbehandling skal ventetiden under 35 dager, som er dagens ventetid.

Helseministeren har også gitt Helsedirektoratet i oppdrag å foreslå hvordan den gylne regel bør innrettes fra 2020.

Innfører finansiering av digitale tjenester
Høie brukte også tid på å snakke om nye typer tjenester i helsetjenesten.

– Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag i 2019 å starte jobben med å få på plass et samlet finansieringssystem som gjør det enklere å ta i bruk ny teknologi, sa helseministeren.

Fra 2019 gjøres disse endringene:

  • Videokonsultasjoner blir tellende aktivitet for flere helsepersonell
  • Det opprettes en ny refusjonskategori for digitale tjenesteformer
  • Det skal startes forsøk med forløpsfinansiering av dialyse og enkelte typer legemiddelbehandling.

Vil fase ut udokumenterte metoder
Helseministeren henviste til at britene har identifisert 17 kirurgiske metoder som har liten dokumentert effekt. Helse Sør-Øst har sett på bruken av metodene i sin region og funnet at det er store summer å spare på utfasing.

– Siden Beslutningsforum ble opprettet i 2014, er det innført 93 nye metoder. Men det finnes ingen oversikt over metoder som er avviklet, sa Høie.

Hans oppfordring til sykehusene er å vurdere om det er metoder som ikke bør utføres rutinemessig.

Sendte nikk til Dagens Medisin
Helseministeren avsluttet sin tale til sykehusene med å vise til Dagens Medisins maktkåring.

– Dagens Medisin fylte 20 år i fjor høst. Da kåret avisen de mektigste i Helse-Norge gjennom de siste 20 årene. Kandidatene besto av politikere, byråkrater og fagfolk. Det er ikke overraskende. Om ni år fyller Dagens Medisin 30 år. Da skal de kanskje igjen lage en slik liste, sa Høie.

– Om vi sammen lykkes med arbeidet vårt og virkelig klarer å skape pasientens helsetjeneste. Da håper og tror jeg, at det øverst på listen over de mektigste i Helse-Norge, svart på hvitt i Dagens Medisin, troner ett enkelt ord: Pasienten.

Powered by Labrador CMS