
– Nå burde man hatt en ambisjon om å få til en helhetlig gjennomgang av regelverket. Det har vi snakket om mange ganger, og vi er overrasket over at dette ikke er kommet, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, om den nye handlingsplanen for kliniske studier.
Foto: Kreftforeningen
– Nå burde man hatt en ambisjon om å få til en helhetlig gjennomgang av regelverket. Det har vi snakket om mange ganger, og vi er overrasket over at dette ikke er kommet, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, om den nye handlingsplanen for kliniske studier.
Foto: Kreftforeningen– Ikke nok med kulturendring for å nå målet om flere kliniske studier
Kreftforeningen er fornøyd med at handlingsplanen for kliniske studier er kommet, men etterlyser en gjennomgang av regelverket.
Hej!
Tack för att du läser Dagens Apotek! Nu har du tagit del av 10 artiklar och för att läsa vidare på Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina användaruppgifter. Dagens Apotek på webben är helt kostnadsfri att använda.
Fortsatt trevlig läsning!
Har du redan ett konto?
Logga inVill du dessutom prenumerera på tidningen Dagens Medicin? Klicka på knappen för att teckna en prenumeration.

– Denne planen har vi ventet på. At klinisk forskning skal være en integrert del av praksis og pasientbehandling stiller vi oss bak, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, om den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Den ble presentert mandag.
– Men når det kommer til hovedmålet, at andelen pasienter i spesialisthelsetjenesten som deltar i kliniske studier skal være fem prosent i 2025, så er det rett og slett et mål man ikke har tall på nå. Om det er ambisiøst eller tamt er vanskelig å vite. Men når det kommer til kreft så er det ikke så veldig ambisiøst, kanskje kunne vi hatt et høyere mål for noen områder.
– Det vi imidlertid er skuffet over, er at det snakkes om en kulturendring på sykehusene, men det er ikke tilstrekkelig for å få til en så stor ambisjon som vi ønsker. I tillegg til å innføre et nytt tellesystem for kliniske studier, bør det legges flere nye økonomiske insentiver i potten.
– Det som er viktigst for oss er bedre rådgivning og raskere godkjenning av kliniske studier. Vi anerkjenner at det er store utfordringer som dreier seg om kompetanse og regelverk, sier hun.
– Men nå burde man hatt en ambisjon om å få til en helhetlig gjennomgang av regelverket. Det har vi snakket om mange ganger, og vi er overrasket over at dette ikke er kommet. Det er også viktig å effektivisere og strømlinjeforme forvaltningspraksis for godkjenning av kliniske studier, for eksempel ved at det gis tydelige tidsfrister for de ulike instansene som er involvert, sier Stenstadvold Ross til Dagens Medisin.
Kommentarer
-
sven erik Gisvold 12.01.2021 17.11.45
En betimelig ytring fra Stenstadvold Ross. Jeg antar at den type forskning hun primært etterlyser er prospektiv klinisk forskning hvor også De Regionale Forskningsetiske komiteer ofte sees på som en bremse? Når det gjelder sekundærforskning / retrospektiv klinisk forskning, så hadde Eikemo og Solberg ( begge med lang fartstid i REK/NEM systemet) en interessant kommentar i siste nr av Tidskriftet hvor de tar til orde for mer bruk av passivt samtykke noe som kan lette både igangsettelse og kvalitet av denne type klinisk forkning. Kanskje burde man for denne type forskning også oftere tillate fullt fritak fra samtykke - både aktivt og passivt, Sven Erik Gisvold, tidl leder i REK MidtNorge
-
Per eystein Lønning 12.01.2021 16.51.54
Det Kreftforeningen her tar opp er uhyre viktig. Forskere som ønsker å sette i gang kliniske studier opplever at det tar unødig lang tid, og medfører enormt med ekstra-arbeid å få på plass nødvendige godkjenninger. Dette er i dag en reell bremsekloss.Og vi vet at i andre EU-land, som for eksempelt Nederland, får man til langt raskere saksbehandling. Dette er noe politikerne må se mer på. Per Eystein Lønning