Barn bør få raskere synshjelp der de bor

Kronikk: Hans Torvald Haugo, generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund

HVERT ÅR henvises 40.000 barn fra 4-årskontrollen til øyelege. I tillegg henvises eldre barn fra helsestasjon og skolehelsetjenesten samme vei. Barna må ofte vente lenge og reise langt selv om de fleste har enkle synsutfordringer og kan følges av optikere der de bor.

Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge, presentert på Verdens synsdag 2020, viser at så godt som samtlige av barna fra fire-års kontrollen som henvises for synsproblemer, kunne og burde vært ivaretatt av lokal optiker.

RESSURSSLØSING. Når barn kommer i skolealder, vil nært hvert femte barn ha behov for en synsundersøkelse. Nær halvparten av dem ser for dårlig og trenger enkel hjelp med briller, kontaktlinser eller synstrening.

I dag sløser vi med samfunnets ressurser når disse barna henvises unødvendig til øyelege i spesialisthelsetjenesten. Barn som trenger å undersøke synet, skal ikke behøve å vente i kø, eller reise langt. Det er få steder som har en øyelege, men mange som har en optiker.

Brukes øyelegenes kapasitet på enkle synsutfordringer, skyves pasienter med mer kompliserte problemer bakover i køen. Dette gir dårligere tjenester.

FUNGERER IKKE. Undersøkelse og behandling bør gjennomføres på lavest mulig nivå. Dette er et grunnleggende prinsipp i den norske helsetjenesten. Hvorfor fungerer ikke dette på øyehelsefeltet?

Den enkle forklaringen er at synsundersøkelser hos øyelege utløser offentlig refusjon, noe synsundersøkelser hos optikere foreløpig ikke gjør. Denne skjevheten undergraver det grunnleggende prinsippet om at undersøkelse og behandling bør gjennomføres på lavest mulig nivå på øyehelsefeltet.

Dette kan også bidra til at helsesykepleiere på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten opplever det vanskelig å henvise barna til lokal optiker i dag. Gjør de det må foreldrene betale for synsundersøkelse hos optiker, mens det er gratis hos øyelege.

ENKLE GREP. Hvordan kan vi løse dette? Vi ønsker å peke på to enkle grep:

• Det må på plass et forpliktende samarbeid mellom fastlege, helsesykepleier, og lokal optiker, for å ivareta barn med synsutfordringer bedre.
• Barn som henvises fra fastlege eller helsesykepleier til lokal optiker, må få dekket deler av synsundersøkelsen gjennom offentlig refusjon til barna og deres foreldre.

Først da kan optikere bli øyehelsefeltets førstelinje for barn med synsutfordringer. Først da kan vi gjennomføre undersøkelse og behandling på lavest mulig nivå. Når det er nødvendig med mer avanserte tjenester, vil optiker henvise til øyelege.

FRIGJØRING AV TID. La optikerne håndtere de enkle - og øyelegene de kompliserte synsutfordringene. Vi ønsker å bidra. Vi er klare. Nå trenger vi at helsepolitikerne og helsemyndighetene kommer på banen.

Med enkle tilpassinger kan vi frigjøre mye tid hos øyelegene. Det er god bruk av samfunnets ressurser. Barna slipper å vente og barna slipper å reise - for å få undersøkt synet sitt. Øyelegene kan bruke tiden på pasientene som trenger det mest. Det er en vinn-vinnsituasjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter