Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Jeg fryktet å måtte be helsepersonell gå på jobb, men dessverre uten beskyttelse

En superhelt som slår ned koronaviruset. Slik portretteres helse- og omsorgsminister Bent Høie på tegningen som beviser at han er Helse-Norges aller mektigste. Selv innrømmer han at ansvaret som følger med, til tider har vært tungt å bære.

Publisert: 2020-12-05 — 09.00
LES OGSÅ
Dette er Helse-Norges 100 mektigste for 2020

Det er grytidlig morgen når Dagens Medisin møter helse- og omsorgsminister Bent Høie på Sognsvann i Oslo.

Det hører med til sjeldenhetene at han starter hverdagene på denne måten, men i helgene hjemme i Stavanger, er turer sammen med ektemannen Dag Terje Klarp Solvang et selvsagt og kjærkomment avbrekk i en ellers svært travel tilværelse.

– Det er, for meg, den beste måten å koble av på. Den beste måten å slappe mentalt av på – og tenke på andre ting enn jobb.

– Men å gå en lang tur, er også en god anledning til å tenke de lange tankene, de sene tankene. Dag Terje og jeg går ofte og diskuterer problemstillinger mens vi går.

En luftetur kan også være til god hjelp når helseministeren står overfor store utfordringer.

– Ting som kan virke som veldig store problemer når man sitter inne, blir gjerne ganske små etter at man har fått luftet hodet sitt litt.

Og er det én ting som er helt sikkert, er at det har vært nok av utfordringer de siste månedene.

På topp for fjerde gang
Bent Høie er ikke veldig sjokkert over at han nok en gang topper maktlista til Dagens Medisin.

– Det ligger vel litt til rollen, selv om det har vært juryer som har rangert andre foran helseministeren tidligere. 2020 er jo også et veldig spesielt år. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt, har jo helseministre fått mer makt enn vanlig på grunn av den helsekrisen vi står i.

Likevel; det har vært heftige måneder, uker og dager siden den dagen i mars som snudde tilværelsen vår på hodet.

– Det har det, altså. Det har vært jobbing fra tidlig morgen til sent på kveld. Jeg har i veldig stor grad klart å komme hjem til Stavanger i helgene, selv om det stort sett dukker opp ting da også.

Både maktjuryen i 2018 og årets jury mener at helseministeren virket litt mindre «på» i perioden før koronapandemien. Dette er en beskrivelse Høie selv ikke kjenner seg igjen i.

– Det er kanskje veldig lett å si det om en minister som har sittet over så lang tid, og som også har en annen jobb som venter, men det er ikke noe jeg har kjent på selv.

– Har pandemien gitt deg et ekstra gir?

– Heldigvis er jo vi mennesker sånn at vi får ekstra energi i situasjoner som denne.

Min aller største bekymring var at jeg kunne komme til å måtte be helsepersonell gå på jobb, men dessverre uten beskyttelse og med stor risiko for selv å bli smittet.
Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H)

–  Er du en person som presterer best under press?

– Jeg liker at det skjer ting, ja. Jeg har jo også vært nestleder i Høyre i alle disse årene, og jeg føler ikke at det har manglet action, for å si det sånn.

Etter gjenvalget i 2017 begynte sonderinger med Venstre, med påfølgende forhandlinger i januar 2018. Så kom KrF på banen høsten 2018, med forhandlinger på vårparten i 2019. I januar 2020 gikk Frp ut av regjering. Så kom pandemien.

– Det har ikke vært noen normal jul siden 2016.

Erfaring en fordel
Bent Høie har sittet som en eller annen form som helseminister i syv år, og han er med dette Norges lengst sittende statsråd for helse. Det er en erfaring som var god å ha da pandemien traff.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke var fersk helseminister akkurat da, men en minister som kjente både systemet og ressursene, og med en ganske god oversikt over hva vi hadde å spille på. Det gjorde at jeg kunne være med i diskusjonene om hvordan vi kunne løse de ulike problemene, med hvilke organisasjoner og hvilke folk.

Han trekker frem et eksempel fra i mars, da det ble satt sammen et team, ledet av Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst, med representanter fra Utenriksdepartementet og Avinor. Teamet fikk oppgaven med å skaffe beskyttelsesutstyr på en måte som aldri var blitt gjort før.

– Vi hadde behov for å ha kontroll på flyene som skulle frakte det til Norge, men også det som skjedde på bakken i Kina. Vi måtte jobbe veldig operativt med å få løst den floken der, og akkurat i den situasjonen var jeg glad for at jeg kjente systemet såpass godt at jeg kunne bidra til å sette sammen den organisasjonen.

Han var også godt vant til arbeidsmengden som statsråd.

– Man kan bli litt fartsblind i denne rollen. Det som i utgangspunktet er en veldig travel hverdag, fremstår for meg som en helt vanlig arbeidsdag. Men så kom jo alt dette andre på toppen igjen.

Det gjelder jo også alle dem som jobber i helsetjenesten, understreker Høie.

– Selv om vi ikke har hatt det samme trykket som mange andre land, er det en enorm belastning for dem som jobber i områder med høyt beredskapsnivå. Mange i helsetjenesten er ganske slitne nå – av å jobbe i en slik situasjon over så lang tid.

Helsepersonell er jo godt trent til og forberedt på krisesituasjoner, og all erfaring viser at de klarer å mobilisere veldig mange ressurser på veldig kort tid, og samtidig håndtere det veldig bra.

Men, jeg klarer ikke å se at vi har vært i en tilsvarende situasjon der en beredskapssituasjon varer i nærmere et år. Det er en helt ny erfaring – som det så langt tyder på at helsetjenesten også håndterer. Men ikke uten konsekvenser, konsekvenser vi ikke kjenner til ennå.

Tungt ansvar å bære
Ansvaret som følger med en slik maktposisjon, har kommet ekstra godt til syne i år. Det er et ansvar som helseministeren har fått kjenne vekten av, særlig i begynnelsen.

ANSVAR: Stor makt kommer med stort ansvar. Dette har helse- og omsorgsminister Bent Høie kjent på.

Foto: Vidar Sandnes

– Da vi innførte de strenge tiltakene 12. mars, var vi jo relativt tidlig ute i internasjonal sammenheng. Jeg var veldig bekymret, både for hvordan smittesituasjonen ville utvikle seg og om det i det hele tatt var mulig å slå ned en smittsom sykdom som allerede hadde kommet inn i samfunnet. Det var jo aldri forsøkt før.

Bekymringen ble ikke mindre i takt med at tv-bilder fra Italia og Spania rullet over skjermen. Direktebilder som i sanntid viste konsekvensene av ikke å klare å snu utviklingen.

– Den aller største bekymringen var at vi ikke skulle klare å få tak i nok smittevernutstyr. At jeg kunne komme til å måtte be helsepersonell gå på jobb, men dessverre uten beskyttelse og med stor risiko for å selv bli smittet.

– Var det en reell mulighet?

– Ja, det var en reell mulighet, og en stor risiko for at det kunne skje.

LES OGSÅ
Trioen står stødig på makt-toppen

Likevel mener Høie at han ikke gikk helt blind i møte med pandemien.

– Vi hadde jo gode råd fra ulike fagmyndigheter, men det var ingen av dem som kunne sette to streker under svaret.

– Hva er din største bekymring i dag?

– Det er om, og når, den tredje bølgen kommer – og hvordan folk vil takle den. Vi ser i en rekke andre land i Europa at det å slå ned den andre bølgen, er mer komplisert og tar lengre tid enn den første. Nå ser vi tegn til at de tiltakene vi har innført, virker, selv om det ikke er helt sikkert ennå.

– Snart skal vi inn i en julehøytid, og jeg håper at vi klarer å komme gjennom den med såpass lav smitte i befolkningen at vi unngår en tredje bølge før vaksinen kommer.

– Alt dette avhenger av utholdenheten i befolkningen, og jeg tror mange allerede kjenner på at denne andre bølgen er mer krevende enn den første.

Den Store Dugnaden
Flere ganger i uken, i noen perioder daglig, har Bent Høie deltatt i regjeringens pressekonferanser om koronasituasjonen. Fortløpende og direkte kommunikasjon har vært en helt bevisst strategi fra myndighetene.

– Begrepet «dugnad» ble lansert i en tidlig fase, og det er også dette begrepet kommunikasjonen er bygd opp rundt.

– Det var viktig for oss å nå frem til folk om hvorfor vi gjør det vi gjør, hva det betyr, men også å vise tvilen og usikkerheten. Det handler jo egentlig om å få alle de over fem millionene som bor i dette landet, til å ta de riktige valgene. For å få det till, må hver enkelt ha en indre motivasjon, forstå hvorfor – og føle at man er med på noe.

NATURENS MEDISIN: – Ting som kan virke som veldig store problemer når man sitter inne, blir gjerne ganske små etter at man har fått luftet hodet sitt litt, sier Bent Høie, som disker opp med kaffe og kjeks på turen ved Sognsvann en tidlig november-morgen. 

Foto: Vidar Sandnes

Taler som har truffet
Mange har også latt seg imponere over talene Høie har holdt, blant annet til russen, der han roste ungdommen for å ta ansvar og gi avkall på mye, formulert slik:

«Neste sommer er for middelaldrende menn som kjøper karbonadedeig og dopapir på tilbud. Neste sommer finnes ikke når du er ung. Når du er ung, bryr du deg bare om det som skal skje i dag og i morgen».

Og mot smitteskam, et begrep som ble brukt om folk som trosset reiseråd eller smittevernregler, der Høie i sin tale dro paralleller til hiv-epidemien for å adressere det harde ordskiftet: «Skyld og skam har aldri vært til hjelp i kampen mot smittsomme sykdommer. Virusets beste venn er skam».

– Jeg opplevde at det var mye hetsing i sosiale medier og jeg vet jo, på grunn av mitt engasjement i hiv-saken, hva skam kan føre til i kampen mot smittsomme sykdommer. Jeg var veldig redd for at folk skulle la være å teste seg eller fortelle hvem de hadde vært i nærkontakt med. Det å snakke åpent om det før det fikk satt seg, var veldig viktig, sier han, men legger til:

– Så er det en del av ideene mine som blir tatt ned av de mange flinke folkene rundt meg. Denne meterstokken, for eksempel, har vi diskutert mye fordi vi fryktet det kunne bli oppfattet som en pekefinger. Men, noen ganger sier et bilde mer enn tusen ord, og akkurat på det tidspunktet var vi bekymret for at meter’n hadde blitt litt vel kort.

Visjonen
Pasientens helsetjeneste er en visjon og et mantra som har fulgt Bent Høie gjennom alle årene som helseminister.

– Mange sa at jeg aldri kom til å bli helseminister fordi jeg hadde lovet for mye. Da jeg ble det i 2013, var det en stor fordel for meg å ha erfaring fra helse- og omsorgskomiteen, der jeg sammen med Fremskrittspartiet, KrF og Venstre hadde utviklet mye felles politikk. Vi hadde så mye vi var enige om innenfor helse, men vi manglet en overbygning for alle disse enkeltpunktene.

Overbygningen og visjonen ble pasientens helsetjeneste.

– Det har vært en utrolig styrke i alle år etterpå. Når man skal lede en så stor sektor med ulike sterke krefter som har ulike agendaer, kan det å ikke ha en retning og visjon for det man holder på med, fort gjøre at man mister grepet. Vi opplever nå at visjonen har satt seg, både i formelle og uformelle settinger.

Hva er god helse?
Bent Høies søster ble skadet i en ulykke da hun var 16 år. En skade som gjorde at hun havnet i rullestol.

– Det er ikke hovedgrunnen til at jeg ble engasjert i helse, men erfaringene har jo vært med på å forme min oppfatning av hva som er god helse. Jeg er veldig uenig i hvordan Verdens helseorganisasjon definerer det.

Ifølge WHO, er god helse definert som «totalt fravær av enhver fysisk eller psykisk smerte eller lyte».

– Det er ingen definisjon på mennesker. Det er en definisjon på maskiner. Utfordringen med den tenkingen er at god helse er noe vi som enkeltmennesker aldri kan oppnå, og som ingen helsetjeneste i verden kan gi.

– Min erfaring, blant annet fra min kjempespreke søster, er at det blir meningsløst å si at fordi hun ble skadet i en ulykke, kan hun aldri få god helse. Eller at deltakerne på Ridderrennet aldri vil få det, bare fordi de er blinde eller mangler en arm.

Høie siterer Per Fugelli når han skal gi sin definisjon av god helse: «God helse er å mestre sitt eget liv».

– Med dette utgangspunktet er også visjonen pasientens helsetjeneste en logisk konsekvens. Hvis helsetjenestens fremste oppgave er å bidra til at folk mestrer sitt eget liv, må man også spørre pasienten hva som er viktigst for dem i deres liv.

Tilbake på Sognsvann har sola så vidt begynt å stå opp. Og selv om det er kjølig i lufta, er det ingen tegn til snø riktig ennå.

– Det er vel det eneste jeg kommer til å savne med Oslo. Hjemme i Stavanger går det gjerne ti år mellom hver vinter det går an å gå på ski.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Jörn Klein 08.12.2020 13.20.21

    Professor i mikrobiologi og smittevern

    Opps jeg håper bare at noen forteller Helseministeren at WHO definerer helse slik: "Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity."

Nyheter fra startsiden

Post ASCO 2021

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!