Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Er frykten for covid overdrevet?

Har covid overtatt kreftens rolle som den mest fryktede sykdommen? Personlig mener jeg at vi har langt større grunn til å frykte kreft enn covid-19. Begge sykdommene rammer de gamle hardest, men kreft rammer oftere barn og unge.

Publisert: 2020-12-04 — 11.27

Ivar Sønbø Kristiansen

Kronikk: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus dr.med., Universitetet i Oslo (UiO) og adjungert professor ved Syddansk Universitet

FORFATTEREN Susan Sontag beskriver i essayet «Illness as metafor» hvordan ulike tidsperioder har ulike sykdommer som den den mest fryktinngytende. For hundre år siden var tuberkulosen mest fryktet, men den ble for lenge siden forbigått av kreft.

For øyeblikket får covid nesten altoppslukende oppmerksomhet. Har covid overtatt kreftens rolle som den mest fryktede sykdom? Hvis ja, er det rimelig?

COVID OG KREFT. Folkehelseinstituttet (FHI) har anslått at uten vaksine vil 2,24 millioner mennesker bli smittet innen epidemien dør ut, og 0,39 prosent av dem kan dø. Dette tilsvarer 8800 døde, hvorav de aller fleste vil være gamle eller syke. Dødsfallene tilsvarer i størrelsesordenen 88.000 tapte leveår.

Til sammenligning døde 11.049 av kreft i 2018, noe som tilsvarer mer enn 150.000 tapte leveår. Dette gjentar seg hvert eneste år, og tallene er økende. Dersom vi kommer oss gjennom 2020 uten å dø av kreft, møter vi en ny kreftrisiko i 2021, bare litt høyere fordi vi har blitt eldre.

Både covid og kreft rammer de gamle hardest, men kreft er verre ved at den oftere rammer også barn og unge.

SYMPTOMER OG PLAGER. Trolig ønsker de fleste av oss å unngå en død med langvarige smerter og andre plager som er typisk for en del kreftsykdommer. Covid-syke som dør, har også svært alvorlige symptomer med blant annet pusteproblemer, men sykdomsforløpet er oftest kortvarig.

Symptomer og plager påvirker vår vurdering av hvor ille sykdommer er. Det er liten tvil om at symptomer og plager samlet sett er verre ved kreft enn covid

Symptomer og plager påvirker vår vurdering av hvor ille sykdommer er. Om lag 40 prosent av covid-smittede er uten symptomer. De øvrige har oftest milde eller moderate symptomer, mens et mindretall blir alvorlig syke og innlagt i sykehus.

Noen covid-pasienter kan ha langvarig tretthet eller pustevanskeligheter, men de fleste blir, så vidt vi vet, helt restituert. Mange kreftpasienter blir helbredet etter mer eller mindre plagsom behandling, mens andre dør, typisk med et langtrukket sykdomsforløp. Det er liten tvil om at symptomer og plager samlet sett er verre ved kreft enn covid.

USIKKERHET. Covid kan forebygges, men det usikkerhet om hvilke smitteverntiltak som virker. Det er enighet om at smittede bør isoleres, og at avstand til andre og god håndhygiene er viktig. Når det gjelder mange av de øvrige tiltakene, spriker forskningsresultatene. Kreft kan også forebygges, og WHO anslår at opptil 50 prosent av alle krefttilfeller kunne ha vært unngått.

Den viktigste forskjellen mellom kreft og covid er trolig muligheten for mange syke og døde i løpet av kort tid ved covid. Befolkningstetthet og familiestrukturer tilsier imidlertid at vi neppe vil få «belgiske tilstander» i Norge. Ikke desto mindre brukte helseministeren nylig smittetall fra Belgia for å motivere, eller kanskje skremme – folk til å etterleve smitteverntiltak.

INFORMASJON. En dramatisk forskjell mellom covid og kreft er mengden informasjon fra myndigheter og massemedier. Tenk deg at helseminister Bent Høie og assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet hadde skiftet tema i sine mange pressekonferanser og i stedet hadde snakket om antallet nye krefttilfeller siste uke, dødsfall siste døgn og antall innlagte med kreft. Avisene kunne følge opp med dramatiske beskrivelser av smertefull behandling supplert med «hjemme hos-reportasje» hos døende.

Hva ville da skje med vår covid-angst? Klarer vi mennesker å være sterkt bekymret for to sykdommer samtidig?

SMITTEFARLIG ANGST. Hvilke aspekter ved sykdommer som skaper mest angst, bekymring eller frykt, er et subjektivt anliggende og vil variere fra person til person. Personlig mener jeg at vi har langt større grunn til å frykte kreft enn covid. Det betyr selvsagt ikke at man ikke skal iverksette smitteverntiltak som kan forebygge sykdom og død. Vi må imidlertid kunne vente at myndighetene begrunner sine tiltak med mer enn økende smittetall. Gode beslutninger krever forskningsbaserte anslag for tiltakenes kostnader og effekter.

På 1970-tallet tok jeg et vaksinekurs på FHI. En av foredragsholderne var misjonslege med erfaring fra epidemier. Han avsluttet sitt foredrag slik: «Snart finnes det vaksine for enhver smittsom sykdom. Det er bare én smittsom sykdom vi aldri vil få vaksine mot; angsten for smittsomme sykdommer». Hans konklusjon er like aktuell i dag.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, 20/21-utgaven fra Kronikk og debattseksjonen

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Thore Aalberg 07.12.2020 10.45.52

    cand.polit.

    Forfatteren er inne på noe vesentlig. Kan også sammenligne med influensadødsfall. Ifgl. FHI kan 1500 dø av influensa. I boken Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen skriver naturforvalter og filosof Trond Skaftnesmo at Moderna er verdsatt til 5 mrd. dollar og at Bill Gates Foundation gikk inn med 100 millioner dollar for utvikling av en mRNA-basert vaksine. Genmanipulerte vaksiner kan påvirke arvematerialet i kommende generasjoner. Det haster med vaksinen, slik at investeringene lønner seg. Det verste som kan skje for den farmasøytiske industrien, er at viruset dør ut. I mellomtiden anbefales C- og D-vitaminer og homøopatisk profylakse, som ikke kan patenteres. India har et eget departement for homøopati og alternativ medisin. Delstaten Bayern har en egen avdeling i sitt helsedep. for homøopati.

  • Ola Myklebost 07.12.2020 16.38.40

    Professor

    Før vaksineangsten tar deg, så husk på at enhver forkjølelse er full av fremmed DNA som går inn i cellene dine! Det har gått bra gjennom tusener av år, selv om arvestoffet vårt inneholder massevis av rester av virusDNA. Når det gjelder vaksinene, så er de enten mRNA-basert, og vil derfor ikke kunne integreres i arvestoffet, pluss at cellene som uttrykker antigenet blir drept av immunapparatet, eller de er laget av normale men defekte DNA-virus som ikke kan formere seg i cellene og derfor også neppe kan integreres, og også disse cellene blir drept. Så selv om COVID definitivt er bedre enn kreft vil nok absolutt heller ha vaksinen!

  • Thore Aalberg 16.12.2020 14.48.55

    cand.polit.

    De nye vaksineplattformene beskrives som mRNA- og DNA vaksiner. Teknologien handler om at man innpoder fremmed RNA eller DNA inn i menneskecellene. Cellen blir på denne måten genetisk modifisert til å produsere et syntetisk virusprotein, som blir et antigen som immunforsvaret i neste omgang skal gjenkjenne, og trigge til antistoffproduksjon. mRNA vaksinene har aldri tidligere nådd markedet, blant annet på grunn av de alvorlige bivirkningene man har sett i dyreforsøk, der mange av forsøksdyrene har utviklet en kraftig inflammasjon og en overaktivering av immunforsvaret. Det foregår nå et kappløp om å utvikle de nye vaksinene og forsøkene foregår i rekordfart, aldri tidligere har vaksiner blitt utviklet på under ett år, og aldri tidligere har man kun testet vaksiner i noen få måneder før de har blitt godkjent. Det tar vanligvis 5-15 år å utvikle nye medikamenter og vaksiner fordi det da kreves lange observasjonstider i alle ledd.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!