Covid-19 synliggjør svakhetene i helsetjenestens innkjøpspraksis

Pandemien har stresstestet hvordan offentlige anskaffelser fungerer i en krise. Nå må vi ta lærdom av disse erfaringene. Med enkle grep kan vi få en mer robust beredskap tilknyttet kritisk medisinsk utstyr.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Atle Hunstad

Kronikk: Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor

MELANORS 150 medlemsbedrifter leverer alt av medisinsk utstyr til Helse-Norge. Våre medlemmer har, som de fleste i helsevesenet, hatt en meget krevende periode og jobbet døgnet rundt for å sikre at riktig utstyr er på riktig sted, til riktig tid. Selv om dette i hovedsak har fungert tilfredsstillende, har det også belyst hva som kan, og må, bli bedre for å gi helsepersonell og pasienter absolutt trygghet for leveransene.

Dette handler om at vi allerede før covid-19 hadde en innkjøpspraksis som var i krise. Dette er godt dokumentert og noe vi har jobbet med i flere år.

SENTRALISERINGENS PRIS. Helse- og omsorgstjenestens ensidige fokus på sentralisering av innkjøpsmakt og færre, større innkjøpsavtaler, har fått konsekvenser.

For leverandører som vil overleve i det norske markedet, handler det nesten utelukkende om lavest mulig pris. Leverandørene vinner ikke kontrakter med utgangspunkt i eksepsjonell servicegrad eller høyest mulig kvalitet. Denne praksisen er en viktig årsak til at mye medisinsk utstyr produseres i lavkostland, at få leverandører kan bekoste store varelagre i Norge – og at produksjon av utstyr kun iverksettes etter konkrete ordrer og tidligere ordrehistorikk.

Dermed oppstår det et problem når helsetjenesten plutselig etterlyser en betydelig økt mengde av ulike typer medisinsk utstyr. Det finnes rett og slett ikke på lager, og forutsetter ekstraordinær produksjonsøkning som naturlig nok ikke blir til med et trylleslag.

Helse-Norge blir tvunget til å supplere sitt utstyrsbehov i et uoversiktlig globalt marked. Og når helsevesenet forutsetter at man må kunne levere store volum for å tas i betraktning, kommer nye bedrifter aldri ut av startblokka

MULIGHETER BREMSES. I en global pandemi skal produktene fordeles mellom et stort antall kunder som overbyr hverandre, før de til slutt fraktes via ulike hardt pressede fraktkanaler. Risikoen blir da stor for at noe av utstyret ikke er tilgjengelig når det trengs, at prisen blir skyhøy og/eller at kvaliteten ikke er god nok.

|Dette skjer ikke fordi våre medlemmer utnytter situasjonen, men fordi Helse-Norge blir tvunget til å supplere sitt utstyrsbehov i et uoversiktlig globalt marked. Denne innkjøpspraksisen gjør også at det er vanskelig å etablere produksjon av medisinsk utstyr i Norge.

Ingen bedrifter blir født store. De starter i det små og bygger seg opp. Når helsevesenet i dag forutsetter at man må kunne levere store volum for å komme i betraktning, kommer nye bedrifter aldri ut av startblokka. Det svekker beredskapen, hemmer innovasjonen og begrenser mulighetene for å utvikle en norsk helsenæring som også kan hevde seg internasjonalt.

EVALUERING MÅ TIL. Vi mener at de ferske erfaringene fra covid-19 bør lede til at sentrale helsemyndigheter, sammen med bransjen, evaluerer anskaffelsesprinsippene.

Vi tror at man med enkle grep kan få en bedre nasjonal beredskap som sikrer Norge tilgang på trygt og godt medisinsk utstyr, og som gir større forutsigbarhet.

Samtidig kan vi legge grunnlaget for å realisere politikernes ambisjon om å utvikle en stor norsk helsenæring.


Disclaimer/interessekonflikt: Melanor er bransjeorganisasjonen for kompetansebedrifter som utvikler og leverer medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, måleutstyr og hjelpemidler i det norske markedet. Organisasjonen representerer om lag 150 medlemsbedrifter og 3000 medarbeidere i Norge.

Powered by Labrador CMS