Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Rettferdig seleksjon?

Noen yrker har behov for strenge krav for å få riktig person på rett plass. Er slik seleksjonsmedisin rettferdig?

Publisert: 2020-11-24 — 05.38

Lina Linnestad

LEGELIV-KOMMENTAREN: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

FAGET VÅRT BRUKES ikke kun til å helbrede, lindre eller trøste. Vår erfaring kan også nyttes i risikovurdering. Vi kan aldri fullt ut forutse sykdomsforløp, og kan kun bedømme hvor stor sjanse vi mener det er for at helseproblemer vil by på ulike utfordringer.

Vurdering av risiko er sentralt for både forsikringsselskap og en del arbeidsgivere. I noen yrker er det åpenbare behov for å stille strenge krav til fysisk og psykisk kapasitet. I dette ligger også fravær av alvorlig sykdom.

SAKKYNDIGHET. En brannmann kan muligens ikke redde liv hvis lungekapasiteten ikke er forenlig med røykdykking. Politi i rullestol vil fungere dårlig i patruljering på gata. En offiser med epilepsi kan sette både seg og sine i fare.

Blant annet til disse yrkene kreves det en legeattest som bekrefter at den potensielle arbeidstakeren vurderes «medisinsk skikket» til jobben sin. Vedkommende må ikke ha sykdom eller skade som utgjør nevneverdig risiko for seg selv eller kollegene. Det må vurderes sannsynlig at tilstanden ikke forverres, og helseplagene må ikke være til hinder for at jobben kan utføres tilfredsstillende.

I denne sammenhengen fungerer legen som sakkyndig og bidrar i seleksjonen av best egnet personell. Vi må vite at våre råd oftest følges, og at dette kan få livslange konsekvenser for dem det gjelder.

SELEKSJONSMEDISIN. Dette er en disiplin som stadig er i endring, men som nok av og til kan halte litt etter den generelle utviklingen i medisinen. Den må kontinuerlig tilpasses yrkene det selekteres til. Det er eksempelvis lenge siden Forsvaret kun erkjente behov for dem som løper fortest eller har skarpest syn. Det kan i noen situasjoner være vel så viktig å ha høy kompetanse når det gjelder cyberdomenet eller språk.

Selve begrepet seleksjon kan virke provoserende og urettferdig på mange. I Norge har vi lange sosialdemokratiske tradisjoner der vi streber etter like muligheter for alle. I Likestillings- og diskrimineringsloven står det at «diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt».

Det er liten tvil om at mange «gamle travere» i Forsvaret skjuler sykdom og gamle skader så godt de kan for å unngå drastisk inngripen i arbeidshverdagen

Likevel fremgår det videre at forskjellsbehandling er «tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket».

VRAKING. Høy grad av individuell vurdering krever selvfølgelig mer ressurser enn slavisk etterlevelse av et rigid regelverk.

I arbeidet med seleksjon i store grupper, er det behov for en grovsortering som dessverre kan slå uhensiktsmessig ut. Ikke minst gjelder dette ungdommer som skal i førstegangstjeneste. Noen føler seg urettmessig vraket for bagatellmessige plager, mens andre sliter seg gjennom et år med heller laber motivasjon.

Det er viktig for Forsvaret i størst mulig grad å finne frem til de best egnede ungdommene. Dette betyr ikke nødvendigvis dem med toppkarakterer eller jernhelse.

RISIKOVURDERING. Bakgrunnen for at vi utfører medisinsk seleksjon, er som nevnt en risikovurdering. Mange helseproblemer kan gi økt risiko for hendelser som kan sette både enkeltindividet og dets kolleger i fare.

Det er likevel ikke til å komme fra at flesteparten av disse hendelsene ikke kan forutses. En stor del av de medisinske årsakene til at folk blir satt ut av spill, er infeksjoner i mage-/tarmsystemet.

En «garanti for friskhet» vil det aldri være mulig å gi.

Mange har kritisert Forsvaret for å stille for strenge helsemessige krav til personell som har vært i tjeneste i en årrekke. Ofte har de svært verdifull kompetanse som Forsvaret i aller høyeste grad kan nytte til tross for at de er skadet eller har sviktende helse.

ÅPENHET. Et byråkratisk og strengt system vil ofte føre til manglende tillit, som igjen bidrar til manglende åpenhet. Det er liten tvil om at mange «gamle travere» i Forsvaret skjuler sykdom og gamle skader så godt de kan for å unngå drastisk inngripen i arbeidshverdagen.

Et system som i større grad preges av åpenhet og rådgivning, vil trolig føre til at evner og kompetanse i større grad kan nyttes. Dette uten at svekket helse utgjør noen betydelig grad av risikoøkning.

Forsvarets sanitet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle medisinsk seleksjon slik at man i større grad bidrar til å få riktig person på riktig plass. Det legges stor vekt på rettferdighet og inkludering – uten at dette skal gå på bekostning av stridsevne.


Dagens Medisin 19/2020, fra Kronikk og debattseksjonen, Legeliv-spalta

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

KOMMUNELEGER VARSLER OM HØYT ARBEIDSPRESS

Bilde av Carl Magnus Jensen, kommuneoverlege i Eidsvoll og Hurdal

Kommunelege: – Det har blitt mange tøffe samtaler

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!