Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

DEMENS:Ragnhild Djønne Østerhus finner, ikke overraskende, at personer med Lewybody-demens har kortere tid til sykehusinnleggelse, flere uplanlagte innleggelser, flere liggedøgn og har kortere levetid enn pasienter med Alzheimers sykdom.

Foto: Svein Lunde/SUS

Ble positivt overrasket over kvaliteten på forskrivningen

Ragnhild Djønne Østerhus har tatt doktorgrad i legemiddelbruk og prognose ved demenssykdommene Lewybody-demens og Alzheimers sykdom. Hun setter godkjentstempel på legemiddelforskrivningen, med ett unntak. 

Publisert: 2020-11-18 — 14.00

Hvert år får rundt 1500 nordmenn demens med Lewylegemer, eller Lewybody-demens, som sykdommen også omtales som. Det er en nyere diagnose enn for eksempel Alzheimers sykdom, og de første offisielle diagnosekriteriene kom først på 90-tallet.

Ragnhild Djønne Østerhus har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling om legemiddelbruk og prognose ved Lewybody-demens og Alzheimers sykdom. Hensikten er å øke kunnskapen om legemiddelbruk og prognose relatert til sykehusinnleggelse og død hos personer med demens.

Bekrefter funn
I «Medication Use and Prognosis of Alzheimer’s Disease and Lewy Body Dementia – hospitalization and mortality», finner hun, ikke overraskende, at personer med Lewybody-demens har kortere tid til sykehusinnleggelse, flere uplanlagte innleggelser, flere liggedøgn og kortere levetid enn pasienter med Alzheimers sykdom.

LES OGSÅ
Skal teste ut hostemedisin mot «ny» demenstype

– At pasienter med Lewybody-demens har dårligere prognose enn de med Alzheimers sykdom er ikke overraskende, men bekrefter funn i andre studier. Det er imidlertid gjort få studier på sykehusinnleggelser blant disse pasientene. Det å kunne slå dette fast gir et godt utgangspunkt for å planlegge pasientforløpet og i større grad vite hvor man skal sette inn ressursene. Dette er også viktig for både pasienter og deres familier å kjenne til og være forberedt på, etter hvert som demenssykdommen skrider frem, sier Østerhus til Dagens Medisin.

Etter at det ble justert for alder, kjønn og somatisk sykdom hadde personer med Lewybody-demens fortsatt høyere risiko for innleggelse, men forskjellen var ikke lenger signifikant.

God kvalitet på forskrivning
Til daglig jobber hun som farmasøytisk rådgiver i Helse Stavanger, men er ansatt i Sykehusapotek Vest. Dermed er nettopp legemiddelbruk også en vesentlig del av doktorgradsarbeidet. 

Det er ingen kurativ behandling tilgjengelig for årsaken til demens, og få medisiner er godkjent for symptomatisk behandling.

– Jeg undersøkte legemiddelbruk ved diagnosetidspunktet med særlig fokus på potensielt uhensiktsmessige legemidler og legemiddelinteraksjoner. Ut fra det materialet jeg sitter på, er det svært lite bruk av uhensiktsmessige legemidler og klinisk relevante interaksjoner. Jeg hadde nesten forventet at det ble brukt flere uhensiktsmessige legemidler, men kvaliteten på forskrivningen ser veldig bra ut, sier hun, men trekker frem ett unntak: 

Psykotrope legemidler har ofte liten nytteeffekt for demenspasienter. Man bør fokusere på å seponere legemidler, ikke bare tilføye nye.
Ragnhild Djønne Østerhus , ph.d, farmasøytisk rådgiver

– Pasienter med Lewybody-demens ikke bør bruke antipsykotiske legemidler, da de har stor fare for alvorlige bivirkninger og dermed økt dødelighet.

Bortsett fra bruk av antidemensmedisiner, brukte 45 prosent av pasientene minst ett psykotropisk medikament; polyfarmasi ble også identifisert hos 45 prosent av pasientene.

– Psykotrope legemidler har ofte liten nytteeffekt for demenspasienter. Man bør fokusere på å seponere legemidler, ikke bare tilføye nye, anbefaler hun.

Frykter mørketall
Ragnhild Djønne Østerhus startet arbeidet med doktorgraden i 2012, men har hatt et opphold på til sammen tre år. Det var etter kontakt med professor Dag Årsland, som også er leder av SESAM (Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling), at valget om Phd-grad falt på nettopp disse to demenstypene.

– Årsland hadde fått midler fra Norsk forskningsråd til DemVest, som er en langsgående kohortstudie på Vestlandet, og som blant annet skulle se på legemiddelbruk og prognose blant personer med demens. Det er også dette datamaterialet jeg har brukt i mitt arbeid.

For sammenlignet med Alzheimers sykdom, er Lewybody-demens betraktelig mer ukjent, særlig blant den generelle befolkningen.

– Jeg tror klinikerne har større kunnskap om demens og mer erfaring enn før, men dessverre er det nok enda en del mørketall. Det tar lenger tid før pasienter med Lewybody-demens får diagnosen og det kan være en del som blir innlagt før de får diagnosen, eller at diagnose først settes etter en sykehusinnleggelse.

Skal se på årsaker
Selv om doktorgradsarbeidet nå er unnagjort, håper Østerhus å få studert årsaker til innleggelse blant demenspasienter videre:

– Særlig med tanke på om noen av innleggelsene potensielt kan forebygges, noe jeg tror vil være viktig og relevant for klinikerne. Preliminære undersøkelser av samme pasientpopulasjon viser at det er en del innleggelser som er knyttet til fall, for begge formene for demens. Noen av fallene kan trolig forebygges ved å seponere legemidler som øker risikoen for fall eller ved å tilrettelegge hjemmet til pasientens funksjonsnivå. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!