Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvordan blir hverdagen for morgendagens leger?

Hva skal en medisinstudent på slutten av utdanningsløpet sitt tenke om morgendagens helsevesen?

Publisert: 2020-10-29 — 13.23

Christian Haugen

Innlegg: Christian Haugen, sjette års student ved Universitetet i Bergen (UiB)

I 2016 VAR Legeforeningen ute i streik fordi utviklingen av uansvarlig vaktbelastning og overtid for sykehusleger var blitt tøyd for langt. Denne høsten er Legeforeningen ute i streik igjen, primært på grunn av mengden legevakt man blir pålagt som fastleger.

Hva skal en medisinstudent på slutten av utdanningsløpet sitt tenke om morgendagens helsevesen? Kan jeg jobbe som lege resten av mitt yrkesliv – eller må fremtidens leger være supermenneske for å strekke til, og holde ut?

BEKLEMT SITUASJON. Jeg er en 30 år gammel student som går det siste året på medisin ved Universitetet i Bergen (UiB). I likhet med folk flest ønsker jeg å ha et liv utenom jobb, en tid for familie og fritid; tid til å stifte familie, hente i barnehage, reise på ferier og være sosial. Hva mener helsemyndighetene og politikerne at jeg skal velge videre for å kunne leve et slikt liv?

Situasjonen for norske leger, enten det er i spesialisthelsetjenesten på sykehus, eller i primærhelsetjenesten som fastleger, virker mildt sagt beklemt. Diskusjonen rundt effektivitet, tilgjengelighet og faglighet peker ikke alltid i samme retning. Man skal både behandle flere pasienter i løpet av vakten – og man skal jobbe flere timer i løpet av uken.

Kan jeg jobbe som lege resten av mitt yrkesliv – eller må fremtidens leger være supermenneske for å strekke til, og holde ut?

Samtidig vet vi at vi har legemangel i flere deler av landet, blant annet fastlegemangel i Norges nest største by, Bergen.

BÆREKRAFT? Mange ønsker å spesialisere seg på et mindre sykehus, eller i en mindre by. Det er ofte lettere å få seg jobb ute i distriktet, men distrikter har ofte tøffere vaktbelastning på legevakt for fastleger enn i storbyer. Hvordan har myndighetene tenkt at dette skal bidra til å rekruttere nyutdannede leger til distriktene? Mener Bent Høie at dette er bærekraftig?

De som velger å bli sykehusleger, blir møtt med at kravene for å få spesialisering på sykehus øker. Alt skal dokumenteres, og du skal helst både ha jobbet som lege før du søker i relevant praksis, ha forsket – og kunne vise til et sosialt engasjement utenom studiet. Som student opplever du dermed at forventningene og presset øker noe enormt.

ET LURT VALG? På min første dag på medisinstudiet hadde vi forelesninger sammen med odontologi. En av professorene uttalte følgende: «Halvparten av dere her har tatt et lurt valg. Dere vil tjene bedre, jobbe mindre og leve bedre liv enn den andre halvparten her.»

Den gangen lo vi som hadde valgt medisin av dette.

Jeg ler ikke så mye nå lenger.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at han ved siden av studiene jobber med kommunikasjonsrådgivning i Geelmuyden Kiese, et arbeid som ikke er relatert til legestreiken eller helsepolitikk.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Sven Richard Haugvik 29.10.2020 16.34.27

    Lege

    Ikke lett dette! Den finansielle fremtid er for oss fastleger berammet av en offentlig vurdering av alternative finansieringsmodeller for fastlegeordningen (FLO) fra 2019 som skisserte 4 endringer av FLO: Modelluavhengige tiltak - en garantiordning; et generelt tilskudd per fastlege som garanti for inntekt tilsvarende per capita-tilskudd for et visst antall innbyggere, feks 400. Modell 1 – Knekkpunkt høyere basistilskudd for de 500 første pasientene på listen, noe mindre for de neste 500 og ytterligere reduksjon for pasientlister over 1000. Dette er ingen enkel modell, og det kan oppstå uoversiktlige virkninger. Modell 2 – Risikojustering av per capita-tilskuddet, men en en ren omfordeling av eksisterende rammetilskudd gir små effekter. Modell 3 – Kommunal rammefinansiering. Dette vil være en «game changer» som innebærer vesentlige organisatoriske endringer fra dagens situasjon. Men det forutsetter omfattende endringer i både fastlegeforskrift, avtaleverk og admin. systemer.

  • Sven Richard Haugvik 31.10.2020 07.48.40

    Lege

    Foreløpig fremdrift er skissert av Legeforeningene skriver at PLANEN pr. 11.mai 2020 har fått gjennomslag for hovedtrekkene i vår politikk i forhold til finansieringsmodell og tiltak: I første omgang innføres det et grunntilskudd slik at lister med under 500 pasienter får basistilskudd tilsvarende 500 pasienter i inntil to år forutsatt at listetaket er satt over 500. Det innføres knekkpunkt på 1000 pasienter og basistilskuddet under knekkpunkt økes i første omgang med kr 78,- (beregnet anslag) fra 1. mai 2020. Over knekkpunkt gjøres det ingen endringer blir satsen den samme som i dag (kr 499,-).

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Makt og Covid-19

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!