Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

GIR NY BEHANDLING: Studiesykepleier Hanne Stokland (t.v.), studieleder Ingerid Abrahamsen og fagansvarlig Fredrik Schjesvold er glade for at de kan invitere pasienter til å delta i en studie med CAR-T-celleterapi. Hovedansvarlig studiesykepleier for studien, Julia Rosenlund, var ikke til stede da bildet ble tatt. 

Foto: Vidar Sandnes

Første norske pasient får CAR-T-behandling mot benmargskreft

Denne uken får norske pasienter med benmargskreft for første gang såkalt CAR-T-behandling.

Publisert: 2020-10-22 — 00.30 (Oppdatert: 2020-10-22 — 10.23)

– Dette er veldig spennende og et resultat av flere års arbeid, sier lege og leder Fredrik Schjesvold ved Oslo myelomatosesenter til Dagens Medisin.

CAR-T-behandling innebærer at pasientens egne T-celler brukes til å lage legemiddelet som benyttes i behandlingen. I laboratoriet settes et nytt gen inn i pasientens celler slik at disse kan gjenkjenne og drepe kreftcellene. Behandlingen skal skje gjennom en studie.

– CAR-T har vært en lovende behandling for myelomatose lenge. Det forskes på, men det er ikke godkjent til behandling noe sted ennå, sier Schjesvold, som er fagansvarlig for myelomatose ved Oslo universitetssykehus.

Kun godkjent mot leukemi

– Vi ser at effektene av behandling i sen linje er bedre enn alt annet vi har tilgjengelig av behandling. Som med alle andre behandlinger er det forventet at det vil fungere bedre i en tidligere behandlingslinje, sier Schjesvold.

– Det er et potensial for at dette kan brukes for å kurere pasienter. Når det gis sent i forløpet, kurerer det ikke, men en har håp om at dette kan skje i tidlig linje.

Legen viser til at pasientene får én infusjon.

– Det er en mulighet for at dette er en veldig god behandling. Det er én dose og en kort fase med potensielle bivirkninger.

Schjesvold understreker imidlertid at det ikke er mulig å si hvilken respons pasientene som nå skal få behandling, vil få.

CAR-T-celleterapi er så langt benyttet i studier innen leukemi og lymfom i Norge. Det er kun godkjent til bruk i behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) for barn og unge. Behandling av storcellet B-cellelymfom har fått nei. Avslaget ble begrunnet med usikkerhet om langtidseffekt og for høy pris i forhold til dokumentert effekt.


Trekker lodd

Pasientene som skal behandles ved Oslo universitetssykehus (OUS), skal behandles med medikamentet «idecabtagene vicleucel» (ide-cell/bb2121). Studien er global og såkalt «open label». To tredeler av pasientene skal få CAR-T-behandling. En tredel får standard behandling.

– Vi bruker loddtrekning til å bestemme hvilke pasienter som får hvilken behandling, forklarer Schjesvold.

Pasientene skal ha vært gjennom to til fire tidligere behandlinger tidligere og hatt sykdomsprogresjon innenfor 60 dager etter siste behandling. De første pasientene som er trukket ut til å få den nye formen for immunterapi, får behandlingen neste uke.


Vanskelig å rekruttere

Det har vært flere hindre på veien for studien.

– Vi har jobbet i lang tid for å få denne studien. Først var det regulatoriske vanskeligheter knyttet til bruk av genetisk modifiserte celler, forklarer legen.

Dagens Medisin omtalte i fjor at studien ble satt på vent som følge av at studien falt innunder samme regelverk som laks, og trengte godkjenning fra Miljødirektoratet. Aftenposten omtalte saken først. Dette løste seg imidlertid og studien ble åpnet i januar.

Likevel er kun fire personer vurdert til deltakelse så langt, ifølge Schjesvold.

– Dette er den studien som vi har hatt størst problemer med å rekruttere pasienter til – til tross for at det kanskje er den mest attraktive studien vår. Det har vært mye snakk om CART, og mange av pasientene har hørt om dette, sier Schjesvold, som opplyser at senteret vanligvis får inn én pasient i måneden i en studie.

Årsaken til at så få pasienter har blitt rekruttert, skyldes vanskeligheter med å få tak i pasienter under covid19-pandemien, men også kravene for å få delta.

– Standardbehandlingen i Norge er forskjellig fra mange andre land. For å bli med i studien, kreves at pasienten skal ha fått gitte behandlinger tidlig i behandlingsløpet. Det er medikamentregimer vi i Norge ikke har godkjent tidlig i forløpet, sier Schjesvold.

– Medikamentene pasientene må ha fått, er markedsført på forskjellige måter, og ikke alle kan brukes til alle pasienter.


Krevende oppfølging

Schjesvold påpeker at dette er en mer krevende studie enn andre studier ved senteret.

– I en vanlig studie kommer pasienten til screening, journalen vurderes og en starter opp behandling. I denne studien gjennomføres først en vurdering, så foretas loddtrekningen, før det høstes T-celler fra pasienten, som sendes til USA for å lage CAR-T-celler, forklarer Schjesvold.

Samtidig som det jobbes med cellene i USA, må pasienten få annen behandling for ikke å bli for dårlig i påvente av CAR-T-celleterapien. Så må pasienten gjennomgå cellegift for å gi plass til de nye cellene. Etter CAR-T-behandlingen må pasientene bli på sykehus for oppfølging.

Ingrid Weum Abrahamsen er overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus hvor pasientene skal følges opp. Hun er leder studien og CAR-T-behandlingen ved avdelingen.

– Jeg synes dette er veldig spennende. Dette er en ny måte å behandle pasientene på, som er et helt annerledes prinsipp hvor vi bruker pasientens immunforsvar og ikke cellegift. Pasientene vil bli passet nøye på i minst to uker, forklarer Abrahamsen.

– I denne typen behandling er det immunforsvaret som skal gjøre jobben. Av og til blir det så aktivert at det gir sykdom som må behandles. Når pasientene ligger på sykehus, kan vi komme raskt igang med slik behandling. Pasientene kan få såkalt cytokinfrigjøringssyndrom, nevrotoksisitet som for eksempel forvirring, opplyser Abrahamsen. Pasientene er også utsatt for infeksjoner og kan få lave blodverdier. – Det vi vet fra fase 1-studien av legemiddelet, er at effekten varer ganske lenge, og at bivirkningene er kortvarige, sett i sammenheng med dette.

Nå er målet å finne så mange pasienter som mulig som kan være aktuelle for behandling.

– Vi anslår at vi vil ta inn pasienter frem til mars, sier Fredrik Schjesvold.

Fredrik Schjesvold opplyser at han har holdt foredrag for og deltatt i advisory board for alle selskaper som produserer legemidler innen myelomatose, inkludert BMS.

Studien som omtales i artikkelen, ble startet av legemiddelselskapet Celgene, som i 2019 ble kjøpt opp av BMS.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!