Høy helsekompetanse gir økonomiske gevinster

De som sier at kompetanse er dyrt, kunne ha prøvd med inkompetanse. Særlig alvorlig er det at de som trenger kunnskap mest, er dem som får minst. Dette er et brutalt og vilkårlig brudd på kravet om likeverdighet i norsk helsevesen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Una Stenberg

Kronikk: Una Stenberg, Ph.D., sosionom ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Kristian Emil Kristoffersen, Ph.D. og direktør ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

DET ER STORE forskjeller på holdninger til kunnskap og kompetanse hos beslutningstakere i Norge og USA. Dette ser vi blant annet i måten myndighetene håndterer covid-19 på.

Myndighetene har jobbet målrettet med å sikre at befolkningen får den kunnskapen de trenger for å håndtere en ny hverdag der faren for smitte er overhengende i alle større ansamlinger av folk. Foreløpig er dette vårt eneste forsvar i bekjempelsen av denne pandemien.

Kristian Emil Kristoffersen

KOMPETANSEN. Helsekompetanse er en av de sterkeste prediktorene for god helse. Kunnskap om egen helse, og støtte til å håndtere hverdagen, er ikke mindre viktig hvis du får andre alvorlige diagnoser eller har en funksjonsnedsettelse. I 2013 fastslo Verdens helseorganisasjon (WHO) i rapporten Health Literacy - The Solid Facts at svak helsekompetanse svekker folks helse, og at helsekompetanse er en av de sterkeste prediktorene for god helse, ved siden av alder, inntekt, jobbstatus, utdanning og etnisitet.

Seks år senere, i mai 2019, lanserte helseminister Bent Høie (H) en ny strategi for å øke befolkningens helsekompetanse. Hvor står vi i dag?

GIR GOD HELSEØKONOMI. Helsekompetanse handler om å forstå, vurdere og kunne anvende helseinformasjon. Regjeringen viser selv i strategidokumentet til en amerikansk studie som har beregnet at lav helsekompetanse i befolkningen kan øke helseutgiftene med tre–fem prosent av det totale nasjonale helsebudsjettet. Hvis vi overfører tre–fem prosent på norske helseutgifter, som SSB oppgir til å være 372 milliarder i 2019, tilsvarer dette 11–18 milliarder bare for dette året. Dette er penger vi kan spare på å gi folk et bedre liv.

Forskning viser at pasienter som kjenner seg trygge på hvordan de kan leve med sine helseplager, vet hvordan de skal bruke medisiner riktig, vet hva de skal gjøre når symptomer forverres. De har heller ikke behov for reinnleggelser eller turer til fastlegen i samme grad som de som ikke har denne kunnskapen. I tillegg kommer de raskere tilbake i aktivitet og arbeid.

BRUTALT BRUDD. Hvorvidt du i dag får tilbud om god informasjon og støtte, er avhengig av hvor du bor i landet – og hva slags diagnose(r) du har. Mange pasienter og pårørende frarøves mulighetene til å få informasjon og støtte som er helt nødvendig for å forstå spesialisert medisinsk informasjon, og til å navigere i et stadig mer komplekst hjelpeapparat.

Særlig alvorlig er det at de som trenger kunnskap mest, er dem som får minst. Dette er et brutalt og vilkårlig brudd på kravet om likeverdighet i norsk helsevesen, og har både store økonomiske og menneskelige konsekvenser.

Helsekompetanse er en av de sterkeste prediktorene for god helse. Dagens manglende prioritering av pasienters og pårørendes helsekompetanse er uforståelig

FREMMED VERDEN. Når du rammes av alvorlig sykdom, innser du raskt at du, fra å være sjef i eget liv, blir fullstendig avhengig av andre menneskers kunnskap og ferdigheter. Du havner i en fremmed verden – der ditt liv ligger i noen andres hender og der maktesløsheten rår. Hvis du i tillegg har hatt sånn uflaks at diagnosen din er sjelden eller sammensatt, kan det være vanskelig å finne frem til relevant informasjon.

Pasienter og pårørende ønsker å lære av hverandre. For mange er kunnskapen de får gjennom å utveksle erfaringer med andre i samme situasjon, den mest verdifulle. Kanskje handler dette om at mange for første gang treffer noen som virkelig har forutsetninger for å kunne forstå.

Dette gjelder ikke bare voksne. Også barn og unge synes det er enklere å dele sine erfaringer med jevnaldrende i stedet for foreldre, slik en 14-årig kursdeltaker på Frambu påpeker: «Å treffe andre i en gruppe hvor alle har de samme utfordringene var veldig fint, det var flere som opplevde ting på samme måte som meg. Og ingen som dømmer noen, uansett».

MESTRING SOM MEDISIN. Tenk om helsepolitikere og ledere med beslutningsansvar i helsetjenesten virkelig hadde bestemt seg for å øke befolkningens helsekompetanse. Da kunne vi ha sett for oss en helsetjeneste der de du møter på din vei, som pasient eller pårørende, på fastlegekontoret, i kommunen, på legevakten eller i sykehuset, gir deg tilstrekkelig kunnskap og støtte til å leve et så godt liv som mulig. Om de ikke kan imøtekomme dine behov, vil de hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan få tilgang på kunnskap slik at du kan øke din helsekompetanse.

Med tanke på de summene som brukes på sykepenger, reinnleggelser og forbruk av helsetjenester i Norge, er dagens manglende prioritering av pasienters og pårørendes helsekompetanse uforståelig. Du må ha basiskompetansen og du må ha påfyll, du må settes i stand til å gjøre det du skal på en god måte. På den måten kan vi utvikle vår helsetjeneste til å bli verdens mest kostnadseffektive. Til syvende og sist så handler dette om å gi folk et bedre liv. At en bieffekt er store innsparinger, er heller ikke å forakte.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin 15/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS