Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Dugnadsånd – og egoisme

Hvordan opprettholder man smittevernrådene i et samfunn som gradvis begynner å bevege seg tilbake mot det som en gang før 12. mars ble ansett som normalen? Hva skjer når dugnadsånden settes i konflikt med den iboende egoismen?

Publisert: 2020-09-26 — 11.10 (Oppdatert: 2020-09-25 — 14.20)

Kristina Sæther Sørheim

Kronikk: Kristina Sæther Sørheim, fjerde års medisinstudent ved Universitetet i Oslo

EFFEKTIVITET OG forståelse rundt hva et godt smittevern er, både blant den voksne befolkningen og de yngre, er svært essensielt når det kommer til å bekjempe en ny covid-19-bølge. Klarhet i retningslinjene fra regjeringen og Folkehelseinstituttet (FHI) spiller også en viktig rolle for å opprettholde et godt og fornuftig smittevern.

Hyppigheten og graden av endringer som blir gjort i de gjeldende smittevernrådene, spiller også inn med tanke på hvor godt befolkningen etterkommer tiltakene.

I UNNTAKSTILSTAND. 12. mars 2020 kom regjeringen med meldingen som skulle snu hele det norske samfunnet på hodet, med masseoppsigelser, massepermitteringer, utdelinger av enorme krisepakker og bistandsordninger, samt også en uheldig rekke av konkursmeldinger. Begrepet Den norske dugnadsånden» -som nordmenn ofte har tilknyttet en viss grad stolthet og kanskje også irritasjon når det ble brukt i regi av tiltak i dugnadsåndens glød i kollektiver, idrettslag og borettslag – har aldri stått sterkere eller blitt hyppigere brukt i det offentlige rom. Like fullt har den norske dugnadsånden skint sterkt igjennom pandemienes første fase. Problemene inntraff i større grad da regjeringen gradvis begynte å slippe grepet om de strenge smittevernrådene.

Hvordan opprettholder man smittevernrådene i et samfunn som gradvis begynner å bevege seg tilbake til det som en gang før 12. mars var det som befolkningen i stor grad tok for gitt og anså som «normalen»?

FELLES ANSVAR. I juni 2020 publiserte Tidsskriftet for den Norske Legeforening resultatene etter en selvrapporteringsundersøkelse blant Oslo-ungdom i ungdomsskole og videregående skole for å vurdere effektiviteten av smittevern som ledd i bekjempelse av covid-19-pandemien i en periode preget av strenge smittevernråd.

Undersøkelsen ble gjennomført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, tidligere Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ved OsloMet i perioden fra 23. april til 8. mai 2020. I undersøkelsen kom det frem at det kun var på spørsmålet om håndvask at et flertall av ungdommene rapporterte at de alltid fulgte reglene. Ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom som bor i bydelene i ytre øst i Oslo, rapporterte om høyere oppslutning rundt reglene. Jenter rapporterte at de følger reglene oftere enn gutter.

KUNNSKAP. Hyppig håndvask viste seg å være et tiltak de fleste håndterte, mens regler tilknyttet sosial distansering (73 prosent) og avstand kom lavere ut (50 prosent). Et stort flertall hadde høy tillit til myndighetenes håndtering av pandemien (92 prosent) og anså tiltakene som nødvendig.

Når tidsrommet frem mot en mulig vaksine stadig strekkes, oppstår et behov for smittevernrammer som kan overleve et langtidsperspektiv

Strategien for å begrense covid-19-pandemien, har vært basert på smittevern og restriksjoner i folks dagligliv. Håndvask og sosial distansering er særlig viktig, men vi vet lite om hvorvidt smittevernreglene faktisk blir fulgt. Faglitteraturen i feltet er minimal, men en studie fra England fra mars 2020 viste at 93 prosent av befolkningen hadde etterkommet tiltakene, og hadde tatt i bruk minst én forholdsregel for å beskytte seg mot covid-19.

ETTERLEVELSE. Den store jobben inn mot en ny smittetopp innebærer dermed trolig ikke nye smittevernråd, men å finne en klar balanse mellom de gjeldende rådene og deres langtidseffekt.

Basert på de tendensene som har oppstått i senere tid, kan mye tyde på at en balanse mellom strenghet og etterlevelse – sett i lys av den generelle «gjenåpningsgraden» av samfunnet – speiler gjennomsnittsetterlevelsen. Tendensen tyder på at dersom de sosiale rådene er for strenge mens de mer kommersielle tiltaksrammene er åpne, blir etterlevelsen dårligere.

DEN NYE «NORMALEN». For over tid å kunne nå ut til befolkningen, og særlig den yngre delen av befolkningen, kan det se ut som om kontinuitet og overkommelige tiltak er veien å gå. Effekt, satt opp mot etterlevelse, ser ut til å slites desto lengre tidsrommet for tiltakene er satt. Med andre ord kan det være lettere å etterleve smittevernrådene dersom disse knyttes nærmest mulig den kjente normalen som preget samfunnet før covid-19 rystet 2020.

Mennesker er sosiale skapninger, og når tidsrommet frem mot en mulig vaksine stadig strekkes, oppstår et behov for smittevernrammer som kan overleve et langtidsperspektiv.

Den siste tidens «rave party»-trender, grottefester og «siste-liten turer» til Syden, kan tyde på at den iboende dugnadsånden bare kan overstyre den mye sterkere iboende egoismen i kortere tidsrom av gangen.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin 15/2020, fra Kronikk og debattseksjonen


Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!