
LANSERING: Helseminister Bent Høie besøkte Age Labs lokaler denne uken, her sammen med forskningsingeniør Mette Istre ved OUS til høyre. Bak mellom dem står prosjektleder Cathrine Hadley. Foto: Michael Chr. A. Simonsen

LANSERING: Helseminister Bent Høie besøkte Age Labs lokaler denne uken, her sammen med forskningsingeniør Mette Istre ved OUS til høyre. Bak mellom dem står prosjektleder Cathrine Hadley. Foto: Michael Chr. A. Simonsen
Foto:– Testen kan få en viktig rolle
Age Labs jobber med å utvikle en covid-19-test som skal vise hvem som er i fare for å utvikle alvorlig sykdom. Målet er å starte behandling av pasienter tidligere.
Hej!
Tack för att du läser Dagens Apotek! Nu har du tagit del av 10 artiklar och för att läsa vidare på Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina användaruppgifter. Dagens Apotek på webben är helt kostnadsfri att använda.
Fortsatt trevlig läsning!
Har du redan ett konto?
Logga inVill du dessutom prenumerera på tidningen Dagens Medicin? Klicka på knappen för att teckna en prenumeration.

Prosjektet har gjennom haste-tildelingen fra Forskningsrådet mottatt seks millioner kroner i støtte. Testen er resultatet av et samarbeid mellom Age Labs, Bærum sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS) og Folkehelseinstituttet (FHI).
– Vil unngå komplikasjoner
– Planen er å utvikle et verktøy for å identifisere pasienter med høy risiko for alvorlige komplikasjoner. Testen er tenkt brukt ved legevakt eller på sykehus for å identifisere de med høy risiko slik at disse pasientene kan legges inn tidlig og få tidligere behandling. Målet er å redusere komplikasjonene og bedre overlevelsen sier prosjektleder Cathrine Hadley ved Age Labs til Dagens Medisin.
Hadley sier at hvis målet nås, kan det gi sannsynlighet for overlevelse.
– Vi har ingen kausal behandling av denne sykdommen. Vi har god støttebehandling for å behandle komplikasjonene etter at de har oppstått. Hvis vi klarer å behandle disse pasientene tidligere, kan vi forhåpentligvis unngå at komplikasjoner oppstår og bedre prognosen.
Klippet snor
Helseminister Bent Høie fikk æren av å foreta den første biobankingen av blod.
– Gratulerer med et utrolig spennende prosjekt. Det er utrolig kjekt å få markere åpningen av et prosjekt som jeg håper kan bidra til å gjøre oss i enda bedre stand til å håndtere covid-19-pandemien, sa Høie, før han klippet snor og ble veiledet gjennom biobankingen.
– Hva har du lært her i dag?
– At når vi fra politisk ledelse ber om offentlig-privat samarbeid, ser vi at det har betydning i praksis. Det gjør at det er lettere å få til et slikt samarbeid som vi ser her i dag.
Ny lærdom
Helseministeren trekker frem hvordan Forskningsrådet setter av midler – og lyser dem ut i en beredskapssituasjon – er nytt.
– Dette mener jeg er en ny lærdom: at vi kan se på forskning som en del av vår beredskap. Det betyr at vi må ha den langsomme forskningen og forskningsmiljøene i bunnen, men at vi også kan bruke ekstra ressurser til forskning for å håndtere en beredskapssituasjon er ny lærdom.
– Hva er viktig med utviklingen av denne testen?
– Med denne testen er det mulig at vi kan gi de mest alvorlig syke bedre helsehjelp, fordi vi kan identifisere og sette i gang riktig behandling tidligere. Det er mulig at vi skal leve med dette i lang tid; vi vet ikke hvordan en vaksine vil virke, når den kommer – og det er mange x-faktorer. Derfor kan testen få en viktig rolle i samfunnets håndtering av viruset, sier Høie.
– Godt kunnskapsgrunnlag
Hadley gikk mer i detalj i sin presentasjon om testen, som fant sted i Sintefs lokaler i Oslo.
– Ved koronasykdom er det mye som tyder på at immunresponsen er avgjørende for hvordan det kommer til å gå. Noen får en ukontrollert og voldsom immunrespons som er vanskelig å behandle. Denne immunresponsen bestemmes i stor grad av hvilke gener som er skrudd av og på i immunforsvaret, sier prosjektlederen.
– Det er dette vi måler og er vant til å måle i Age Labs fra før, men inntil nå har vi brukt det til å predikere aldringsprosessen og andre sykdommer. Vi ser fra før at denne epigenetikken kan brukes til å predikere effekt av vaksiner, så kunnskapsgrunnlaget er godt, uttalte Hadley.
Testen utvikles gjennom å analysere blod fra biobanker, blod fra personer som har eller har hatt covid-19.
Neste steg
- Vi analyserer prøvene, og vi kjører avansert maskinlæring på dem for å finne signaturer hos dem som får alvorlig sykdom og dem det går bra med. Når vi har funnet disse signaturene, vil OUS utvikle en metode for å måle disse signaturene, enkelt og billig på sykehusenes eksisterende blodprøveplattformer – slik at testen blir enkel å implementere i sykehusene i landet, fortalte Hadley.
Neste steg i testen vil være en klinisk studie ved Bærum sykehus og Ullevål universitetssykehus som starter til vinteren.
– I den kliniske studien vil vi ta blodprøve av pasienter med koronasykdom som innlegges sykehus og sammenlikne hvordan testen tror det vil gå, - og hvordan det faktisk går. Og det bør være best mulig samsvar for at testen skal være klinisk nyttig. Da har vi endelig test som er klar for bruk i sykehus. Neste steg er at FHI vil se om denne kan videreutvikles for å måle sårbarhet hos friske, -altså hvem som er i risikogruppen, fortalte Hadley fra scenen.