Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FLERE SYKDOMMER: Over 1.000 nordmenn var innlagt med covid-19 på norske sykehus fra januar til april. Mange av dem hadde underliggende sykdommer, viser en ny studie som forsker Inger Ariansen (innfelt) og kolleger står bak.

Foto: Getty Images/FHI

Flertall av pasienter med risiko-sykdommer blant norske covid-19-innlagte

Andelen pasienter med hjerte-kar-sykdom, kreft og diabetes blant pasientene som var innlagt med covid-19-sykdom på norske sykehus i vår, var høyere enn i den generelle befolkningen.

FHI-forsker vil likevel ikke konkludere om sykdommene gir økt risiko for alvorlig sykdom.

Publisert: 2020-09-16 — 09.42

Siden mars har Folkehelseinstituttet gitt særskilte råd til personer med økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Listen over risikofaktorer har i flere omganger blitt oppdatert, blant annet sto røykerne på listen i starten, men ble fjernet. Høy alder og sykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes, er blant faktorene som i dag står på listen.

Kunnskapen om hva som kan øke risikoen for alvorlig sykdom har imidlertid vært begrenset. Nå publiseres det for første gang registerdata om norske, voksne covid-pasienter og risikosykdommer.

– Vi ville finne ut om det var riktig at det er en slik sammenheng i Norge, sier lege og forsker Inger Ariansen til Dagens Medisin.

Sammenligner med befolkningen som helhet

I samarbeid med med Helsedirektoratet og Kreftregisteret, har forskere ved FHI sett på hvilke sykdommer personer på over 20 år som har fått påvist covid-19 i Norge, har hatt i tillegg.

Covid-19 og andre sykdommer

  • 1.025 pasienter på 20 år eller eldre ble innlagt med covid-19 fra januar til april. 
  • Dette utgjør 13,4 prosent av de voksne pasientene som testet positivt.
  • Gjennomsnittlig liggetid var på åtte dager
  • Av de innlagte pasientene hadde 333 registrert hjerte- og karsykdom, 150 type 2-diabetes, 127 pasienter kreft og 67 av pasientene hadde kols
  • Andelen innlagte med disse fire sykdommene økte med økende alder

Funnene fra den nye registerdata-studien publiseres i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening onsdag.

I studien har forskerne satt sammen data fra Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) for voksne personer, definert som en alder på 20 år eller eldre.

Forskerne har vurdert forekomsten av en rekke sykdommer, basert på blant annet kunnskap om covid-19-forløp fra andre land og smitterisiko for influensa.

Flest hjertepasienter

Til sammen 1.025 voksne pasienter var innlagt med covid-19 på norske sykehus fra januar til april, viser studien. Dette tilsvarer 13, 4 prosent av dem som hadde testet positivt.

– Generelt kan vi si at det er en større andel som har de utvalgte sykdommene blant de covid-19-innlagte enn i resten av befolkningen, sier Ariansen.

Det er flest av pasientene som har hjerte- og kar-sykdom. 333 av pasientene hadde slik sykdom. Dette utgjør 18,3 prosent av covid-19-pasientene, noe høyere enn andelen med sykdommen i hele befolkningen som er på 15,6 prosent, skriver forskerne.

Dataene tyder også på en økt forekomst av kreft, type 2-diabetes og kols enn i befolkningen ellers.

Advarer mot raske slutninger

Men forfatterne advarer mot å lese resultatene som en konklusjon om at de underliggende sykdommene fører til et mer alvorlig sykdomsforløp.

LES OGSÅ
FHI med nye råd: – Personer med «lett økt» risiko kan leve tilnærmet normalt

– Det er viktig å merke seg at det her er snakk om små tall og brede konfidensintervall, så det er vanskelig å si noe sikkert annet enn at det er en generell trend som viser at antagelsen vår om at det var en sammenheng mellom disse sykdommene og sykehusinnleggelse, sier Ariansen.

Hun påpeker at det kan være flere forklaringer på at det er en slik sammenheng.

– I starten var det en årvåkenhet knyttet til disse gruppene, så vi vet ikke om tallene skyldes at personer med underliggende sykdommer har fått et mer alvorlig forløp, eller om man har hatt lavere terskel for å legge dem inn på sykehus. Det er derfor vanskelig å trekke bastante konklusjoner, kun basert på den informasjonen som er brukt her.

Usikre tall for «testpositive»

Forskerne har også sett på forekomsten av risikosykdommene i hele gruppen med covid-19-testpositive, både dem som ble lagt inn på sykdom og dem som ikke ble det. 7.632 pasienter på 20 år eller eldre testet positivt.

Det var liten forskjell mellom forekomsten av de utvalgte sykdommene blant dem som testet positivt og den generelle befolkningen.

– Ettersom det var begrenset testkapasitet og ikke alle fikk testet seg, så regner vi disse tallene som vært usikre og har derfor ikke lagt så stor vekt på dem, sier Ariansen.

– Vi har heller ikke tall på hvor mange som har testet negativt, så vi har heller ikke kunnet sammenligne de to gruppene.

Forfatterne har også omtalt forskningen i et innlegg i Aftenposten.

 Begrenset tilgang til data

Forskeren understreker at det har vært flere utfordringer knyttet til å jobbe med registerdata, men uten å ha direkte tilgang til registerdata på personnivå.

– Det er lettere å trekke slutninger dersom man kan gjøre analyser direkte på individdata der person-identifiserende kjennetegn er fjernet.

– Hvorfor har dere ikke hatt ikke tilgang til denne typen informasjon?

– Tilgang på data er heldigvis godt regulert, og det er svært viktig å ha et system som sikrer personvernet. Samtidig gjør de administrative mekanismene at det tar lang tid å få utlånt data. Det kan ta godt over ett år å få slik tilgang, som kan innebære søknader til mange ulike instanser.

Planlegger flere publiseringer

Dataene i studien som nå foreligger stammer fra før sommeren.

– Vi har hatt utfordringer med å få tilgang til sanntidsdata, sier Ariansen.

– Nå har vi fått på plass et beredskapsregister for covid-19 hvor man får utlånt oppdaterte data i en begrenset periode før de slettes. Dataene kan analyseres som ledd i beredskapsarbeidet under covid-19. Så nå har vi tilgang til sanntidsdata som kan gi en løpende oversikt over utbredelse, årsaker og konsekvenser av covid-19 i Norge.

Planen er å publisere flere resultater etter hvert, opplyser Ariansen.

– I det videre vil vi se på det samlede bildet, alle covid-19-testede, både dem som har testet positivt og negativt, innlagte pasienter og også dødsfall.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!