Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

VIRTUELL: Einar August Høgestøl ser både fordeler og ulemper ved en viruell MS-kongress. Men tror presentasjoner som den han skal holde vil drukne i havet av flere tusen andre forskningsarbeider, der alltid forskning om nye medisiner fremheves.  Her fotografert under ECTRIMS2018. 

Foto: Lasse Moe

Presenterer viktig funn om hjerneaktivitet på virtuell MS-kongress

Einar August Høgestøl presenterer funn fra en OUS-studie der de ved hjelp av fuksjonell MR har målt hjerneaktivitet og hjerneatrofi over tid hos pasienter med multippel sklerose (MS).  

Publisert: 2020-09-12 — 07.00

Einar August Høgestøl er lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus (OUS) og forsker på hvordan man kan bruke all informasjonen som ligger i MR-bildet.

– Jeg beskriver ofte informasjonen i et MR bilde som et isfjell, hvor det du ser over havoverflaten er de lavthengende fruktene man kan se og vurdere. Den desidert største andelen av informasjonen ligger imidlertid under overflaten i selve datainformasjonen i MR-bildet. Så gjelder det for MR forskere å oversette denne informasjonen til gode markør som kan brukes inn mot sykdommer, sier han.

Norske eksperter oppsummerer siste nytt fra kongressen på DM Arena Digital: Post ECTRIMS/ACTRIMS og MS-behandling etter covid-19, den 30. september. 

LES OGSÅ
Fant sammenheng mellom hjernealder og kognisjon

Største studie noen gang
Høgestøl hodt foredrag både under fjorårets ECTRIMS-konferanse i Stockholm og i Berlin i 2018

Under årets virtuelle kongress, som avholdes 11.-13.september og 26.september, skal han presentere funn fra artikkelen «Five years functional connectivity reorganization without clinical or cognitive decline in MS», som er på vei ut. (lenke til preprint)

– Der har vi sett på funksjonell MR, altså selve hjerneaktiviteten som man kan måle i en MR-maskin, og hvordan den utvikler seg over tid, forteller han.

Det er den største studien på dette innen MS som er publisert noen gang.
Einar August Høgestøl

– Det er den største studien på dette innen MS som er publisert noen gang, sier han videre.

De har tatt i bruk nye metoder i tett samarbeid med NORMENT og med støtte fra internasjonale forskerkollegaer i Amsterdam.

– Sammen med NORMENT har vi utviklet en metode for å trekke sammen all relevant informasjon man får fra et funksjonelt MR-bilde til et stabilitetstall. Denne markøren kan dermed brukes som en individuell billedmarkør på stabilitet i hjernenettverkene.

Viktig funn om hjerteatrofi og -aktivitet
Forskerne har benyttet seg av innsamlede data som strekker seg tilbake til 2012, og har fulgt pasientene over fem år. De finner at pasientene holder seg veldig stabile og at det er sammenheng mellom hjerneatrofi og hjerneaktivtet.

LES OGSÅ
LIS-lege presenterte studie på hjernealdring under MS-kongress i Berlin

– Funnet av sammenheng mellom hjerneatrofi og nettverksstabilitet er viktig og sier oss at det først og fremst er hjerneatrofi og ikke lesjoner som medfører endringer i hjernenettverkene. Vi er veldig optimistiske når det gjelder å bruke denne metoden for å følge MS-pasienter på sikt, og mener at denne metoden er enda mer sensitiv enn for eksempel lesjoner, som vi tradisjonelt følger med på i dag.

Ofte kan pasienter føle at det har skjedd endringer, selv om det kanskje ikke vises på MR-bildet med nye lesjoner, påpeker han.

– Her er det imidlertid at ofte pasienten som har rett og er de vi må lytte til og undersøke klinisk.

– Det er et velkjent paradoks innen MS-forskning at det tidvis er stor diskrepans mellom det man ser på MR-bilder og det pasientene faktisk opplever. 

Fordeler og ulemper med virtuell konferanse
Under MS-kongressen skal han holde en såkalt «poster presentation». I et vanlig år ville det bety å stå på en stand og kunne diskutere med interesserte likesinnede hva han forsker på, og hva de har funnet frem til. Men i år blir også denne delen av kongressen virtuell.

– Det er synd at vi mister et viktig samlingspunkt for forskningsmiljøet og muligheten til å diskutere med kolleger om pågående og nye prosjekter. Men, vi sparer penger og ikke minst miljøet, sier han. 

Høgestøl tror ikke han når like langt med en virtuell presentasjon som han ville gjort dersom han hadde vært til stede i Washington.

– Det vil nok ikke være like mange som ser presentasjonen min som det ville vært om den hadde hengt oppe i en stor sal i Washington, i tillegg til å være tilgjengelig på internett. Det er imidlertid en chatte-funksjon på nettsidene til kongressen der det er muligheter for å sende inn spørsmål og diskutere direkte med forskerne, men erfaringsmessig er det ikke så stor aktivitet der.

– Samtidig er det kanskje lavere terskel for å delta på konferansen, siden prisen er en brøkdel av det tidligere kongresser koster inkludert transport og overnatting. Dessverre tror jeg slike presentasjoner som min vil drukne i havet av flere tusen andre forskningsarbeider, der alltid forskning om nye medisiner fremheves.

Artikkelen er skrevet sammen med Samuele Ghezzo, Gro Owren Nygaard, Thomas Espeseth, Piotr Sowa, Mona Kristiansen Beyer, Hanne Flinstad Harbo, Lars Tjelta Westlye, Hanneke Hulst og Dag Alnæs. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!