Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MARKØR? – Vi fant også en sammenheng mellom høyere hjernealder og lavere prosesseringshastighet, med andre ord hvor fort man klarer å utføre visse kognitive tester, sier stipendiat Einar August Høgestøl.

MARKØR? – Vi fant også en sammenheng mellom høyere hjernealder og lavere prosesseringshastighet, med andre ord hvor fort man klarer å utføre visse kognitive tester, sier stipendiat Einar August Høgestøl. Foto: Lasse Moe

Fant sammenheng mellom hjernealder og kognisjon

Under årets ECTRIMS publiserte OUS-stipendiat Einar August Høgestøl en poster om hans undersøkelse av hjernealder og kognisjon over tid hos personer med MS.

Annons:

STOCKHOLM: Einar August Høgestøl, lege i spesialisering (LIS) og stipendiat ved Oslo universitetssykehus (OUS), presenterte den første studien i verden på dette for MS, muntlig, under ECTRIMS i Berlin i fjor. Hans poster under ECTRIMS handler om assosiasjoner mellom kognitiv svekkelse og hjernealder, estimert ved hjelp av MR-bilder og moderne maskinlæringsteknologi.

Høgestøl og medarbeidere viste ved hjelp av en maskinlæringsmodell, basert på flere tusen friske kontroller, at pasienter med MS hadde både høyere hjernealder og hjernealdring sammenliknet med friske.

Forbedrer seg etter hvert
Høgestøls arbeid har fulgt opp 76 MS-pasienter med blant annet kognitive tester og MR, på tre tidspunkter, ett, to og fem år etter diagnosetidspunktet.

– Nå har vi også gått detaljert inn i de kognitive testene. Der ser vi at de med MS faktisk forbedrer seg over tid på de fleste testene, sier Høgestøl til Dagens Medisin.

– Hva betyr dette funnet?

– Pasientene blir raskere, husker bedre og gjør mindre feil i de fleste av de 13 kognitive testene vi brukte. Det er nok delvis en effekt av at de har gjort det før, men de forbedrer seg gjennom hele perioden, sier Høgestøl.

Mulig markør?
– Vi fant også en sammenheng mellom høyere hjernealder og lavere prosesseringshastighet, med andre ord hvor fort man klarer å utføre visse kognitive tester. Dette er igjen lovende resultater for at hjernealder potensielt kan være en individuell markør i en persontilpasset behandlingssituasjon, forklarer han.

– Hva blir arbeidet videre på dette feltet?

– Vi har nå etablert et samarbeid med Karolinska Institutet, der vi totalt med vårt komplette datamateriale vil ha nærmere 2000 pasienter med MS – og MR-bilder. Da får vi i svært betydelig grad muligheten til å kunne si noe om de viktige kliniske spørsmålene. Kan man måle behandlingseffekt på hjernealder og hjernealdring? Kan det fungere som en markør for sykdomsutvikling? Er det mulig å bruke som en personlig markør og ikke kun på gruppenivå?

Inn i klinisk praksis?
– Hvordan kan dere benytte hjernealder i videre klinisk arbeid?

– Nå vet vi at verdens største MS-/MR-nettverk, MAGNIMS, også har sett potensialet med hjernealder og arbeider med sine egne modeller. Det er spennende med litt konkurranse som driver dette fremover, det tror jeg bare er godt for alle. Jeg håper at vi om kun få år, allerede fra diagnosetidspunkt, kan benytte dette inn i klinisk praksis som et viktig tilleggsverktøy for å veilede oss til enda bedre behandling og oppfølging av personer med MS.

Interessekonflikter: Einar August Høgestøl oppgir å ha mottatt foredragshonorar fra Sanofi-Genzyme og Merck.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!