Feil fokus hindrer bærekraftig behandling

Pasientene ønsker en mer nøktern og bærekraftig praksis. En innføring av moms på alle komplementære helsetjenester til folket kan imidlertid bremse utviklingen av det grønne skiftet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Britt Hertzberg Untiedt

Kronikk: Britt Hertzberg Untiedt, pensjonert sykepleier og medlem av Aarbakke-utvalget

DET ER NÅ over 20 år siden Aarbakke-utvalget, på vegne av det norske folk, utredet hva som var situasjonen når det gjelder de terapiformene som ikke var regulert av autorisasjonsordningene, og hvordan disse burde bli regulert i fremtiden.

Etter vårt arbeid (NOU 1998:21) kom Lov om alternativ behandling og Registerordningen, som blant annet skulle bidra til økt profesjonalisering blant utøvere og økt pasientsikkerhet.

MOTVILJE TIL FORSKNING. Vår helseminister den gangen, Dagfinn Høybråten (KrF), skrev i 2014 (i forordet til boken «Helsekampen, 100 års strid om alternativ medisin»), at hans mål for å bidra til å utvide møteplassen mellom skolemedisin og alternativ behandling, het dokumentert effekt: «Det betyr at forskning og kunnskapsbygging om effekt av alternative behandlingsmetoder er veien til bedre og tettere samvirke med helsetjenesten for øvrig».

Dette er imidlertid vanskeliggjort i Legeforeningens eget vedtak om at all dokumentert behandling innenfor alternativ medisin skal sortere inn under skolemedisinen, og skal ikke lenger betraktes som alternativ behandling (omtalt i Tidsskriftet for Den norske legeforening 24/97). Dette vedtaket har i mange år skapt en motvilje til forskning blant utøvere.

Videre sier Høybråten: «Nettopp vitenskapelig innsikt i de prinsippene som ligger til grunn for alternativ behandling, er viktig for at behandlingen skal komme pasientene til gode» (forfatterens utheving).

Ikke minst anså Høybråten dette som viktig i et brukerperspektiv.

ET MØNSTERSKIFTE. Medisinsk forskning forholder seg til det biokjemiske, alternativ medisin til det biofysiske. Derfor kommer de tradisjonelle forskningsmetodene til kort når de forsøker å undersøke alternativmedisinske behandlingsmetoder.

Pasientene ønsker mer naturlige behandlingsmetoder – og vil ikke være med på å nære unødvendig høytforbrukende og forurensende helseindustri

Mange mener at vi i dag står midt oppe i et paradigmeskifte hvor forskningsfremgangene innen kvantemekanikk og fysikk har åpnet for nye måter å oppleve virkeligheten på, og derved nye teoretiske modeller og teknologiutvikling. Denne innsikten ser vi ikke minst i dag i det grønne skiftet. Bedre balanse i naturen og mellom alt levende er det vi blir nødt til å oppnå for i det hele tatt å ha en fremtid.

Det er nettopp denne typen forskning som har gjort det mulig å dokumentere virkningen av alternative behandlingsmetoder.

SIRKELØKONOMISK TANKEGANG. «Det er ikke lenger nok bare å reparere skader – helse og miljø må ses i sammenheng», sa politikerne den gangen Aarbakke-utvalget ble nedsatt, og de pekte på alternativ medisin som en viktig aktør i dette arbeidet. «Sammenhenger mellom kroppslige symptomer og uheldige belastninger i dagens samfunn er vanskelig å avdekke med medisinske metoder», og alternativ medisin er derfor «en viktig aktør i dagens Helse-Norge hvis vi skal kunne forebygge for fremtiden». Disse og lignende formuleringer ble brukt av politikerne i innstillinger og stortingsmeldinger den gangen.

Er det ikke akkurat dette gjennomsnittsbrukeren av komplementær-/alternativ behandling gjør? Hun er en kvinne, over 40 år, med høyere utdanning som, av dominerende meningsbærere i mediene, blir beskyldt for å være en som blir lurt – ikke som en person med full samtykkekompetanse og som selv er i stand til å avgjøre når hun behøver helsehjelp utenfor det offentlige helsevesenet. I sitt valg søker hun ofte etter det som minst belaster hennes egen helse og våre felles ressurser.

UFORSTÅELIG. I dette perspektivet er det derfor uforståelig at det nå foreslås moms på alle komplementære helsetjenester til folket, noe som nok en gang vil bremse den utviklingen i det grønne skiftet de fleste av oss støtter.

Autorisert helsepersonell har momsfritak for alle typer behandlinger. Av praktiske grunner ble momsfritak for andre knyttet til registerordningen. Regjeringen foreslår nå at alle behandlere, også autoriserte, skal være momspliktig dersom de bruker behandlingsformer som komme inn under Lov om Alternativ behandling. Samtidig har åtte stortingsrepresentanter fra Ap kommet med et forslag om å gjeninnføre tidligere lovgivning, det vil si den såkalte Kvakksalverloven fra 1936.

For dem som følger med i mediene, er det lett å få inntrykk av at alternativ medisin bare er humbug: Kun saker med en negativ vinkling slipper igjennom nåløyet og ut til publikum. Dette medvirker til at våre politikere får et galt inntrykk av hva dette egentlig handler om.

TENK BÆREKRAFT! Jeg tror at vi deler med våre politikere et ønske om å komme bort fra bit for bit-modellen i helsevesenet. Pasientene ønsker å være mer aktive om sin egen helse og livssituasjon. De er velinformert, ønsker å gå nye veier – og de ser selv ting i en større sammenheng. De har et ønske om mer naturlige behandlingsmetoder, og vil ikke være med å nære unødvendig høytforbrukende og forurensende helseindustri.

Pasientene ønsker rett og slett en mer nøktern og bærekraftig praksis.

Oppgitte interessekonflikter: Britt Hertzberg Untiedt har sammen med Vilhelm Schjelderup Bok utgitt boken «Helsekampen – hundre års strid om alternativ medisin».

Dagens Medisin 12/13-2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS