Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Forskning på utdanning og brystkreft gir ingen svar

Forskningen til Cassia Trewin-Nybråten og medforfatterne har til sammen fire alvorlige feilkilder som de enkelt kunne ha justert for.

Publisert: 2020-08-06 — 10.46

Per-Henrik Zahl

Innlegg: Per-Henrik Zahl, seniorforsker i Nasjonalt folkehelseinstitutt.

I MIN DEBATTARTIKKEL datert 29. juli skriver jeg at Cassia Trewin-Nybråten og medarbeidere ikke kan konkludere med at kvinner med lav utdannelse i dag får dårligere behandling enn dem med høyere utdannelse eller at sosioøkonomiske forskjeller har noen betydning for hvorvidt man dør av brystkreft fordi man bruker en statistisk metode som ikke korrigerer for tidligere diagnose (lead-time bias), overdiagnostikk (length-time bias) eller stadiemigrasjon.

Dette er tre årsaker til systematiske feil i analysene som alle statistikere og kreftleger kjenner godt til. I tillegg har man heller ikke justert for fertilitet, som er en anerkjent risikofaktor, både for diagnose og dødelighet. Til sammen blir det fire alvorlige feilkilder som de enkelt kunne ha justert for.

Trewin-Nybråten, Strand og Ursin mener at de har løst problemet med bias ved studere å overlevelse for kliniske stadier hver for seg (Dagens Medisin, 3. august)

Forfatterne har ikke referert til egen artikkel som viser det motsatte av det de finner nå. Det burde de ha gjort.

BIAS. Dette løser ikke problemet med bias. For eksempel, hvis man har ett år tidligere diagnose hos dem med fjernmetastaser og ser på fem års relativ overlevelse, så stiger overlevelsen fra 0,25 (hvis man har 75 dødsfall per 100 over fem år) til 0,4 (60 per 100 over fem år). Det er nettopp dette de observerer i sin artikkel. Dette er ikke bare mulig men høst sannsynlig. Brystkreft er en saktevoksende sykdom og nesten halvparten av kvinnene i deres studie lever i minst fem år etter diagnose med spredning. Dessuten har man problemet med stadiemigrasjon; mange kvinner som før ble diagnostisert med ingen eller lokal spredning kan i dag bli klassifisert som sykdom med fjernmetastaser ved diagnose fordi man har bedre apparater til å lete etter spredning og fordi man leter mer.

FERTILITET. Forfatterne har ikke justert for fertilitet i denne artikkelen. Strand har selv tidligere publisert at fertilitet forklarer nesten alle forskjeller i brystkreftdødelighet mellom utdanningsgrupper i Norge rundt år 2000. Men forfatterne har ikke referert til sin egen artikkel som viser det motsatte av det de finner nå. Det burde de ha gjort.

Trewin-Nybråteen, Strand og Ursin konkluderer med at «I stedet for å krangle om statistiske metoder, burde vi heller fokusere på å finne svar». Dette burde de ikke skrevet. Det kan fort oppfattes som at forfatterne mener at det ikke betyr noen hvilken statistiske metode man bruker når man analyserer medisinske data. Jeg tror alle dem som underviser i medisinsk statistikk på universiteter og høyskoler i Norge er uenig i dette.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!