Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

GA RÅD: – Dette var ikke et forskningsprosjekt, men de sa at de ønsket å bruke data til forskning senere. Vi rådet dem til å være tydelige på om dataene som ble samlet inn også skulle brukes til forskning. Dersom opplysninger som avgis skal brukes til forskning, må det innhentes samtykke fra hver og en av dem som avgir opplysninger, sier Helene Ingierd, direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene. 

Foto: Lasse Moe / Ingrid Torp

FHI fikk råd om å hente inn delt samtykke for Smittestopp før lansering

De nasjonale forskningsetiske komiteene rådet Folkehelseinstituttet til å spørre brukerne om de ville bidra med data til kontaktsporing og forskning. Tirsdag var det Stortinget – ikke FHI – som vedtok å dele opp appens formål i to spor.

Publisert: 2020-06-19 — 14.01

Folkehelseinstituttet besluttet nylig å stanse innsamling av data med koronaappen Smittestopp. Blant annet fordi Datatilsynet sendte dem et varsel om at appen ikke har aktivert smittesporingsfunksjonaliteten, og at den etter deres synspunkt mangler nytteverdi.

Deretter vedtok Stortinget tirsdag å dele opp Smittestopp appen i to.

«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting», heter det i vedtaket.

Forslaget til Høyre fikk støtte fra Arbeiderpartiet, og hadde dermed flertall i Stortinget. Oppdelingsforslaget fra regjeringspartiene kom etter at Senterpartiet leverte et forslag til Stortinget om å stoppe all datainnsamling med koronaappen, skriver NRK.

Ved å dele appen i to, kan brukerne å ta stilling til om de vil bidra med data til smittesporing og kunnskapsinnhenting, eller bare en av delene. Allerede i mars fikk FHI forskningsetisk råd om å gi brukerne anledning til å gi delt samtykke i appen.

ANONYME DATA: – Vi bruker personopplysninger til smittesporing, men vi bruker ikke personopplysninger som sådan til forskning eller analyse av smitteverntilak. Til dette bruker vi anonymiserte data, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen, fungerende assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

Foto: Per Corneliussen

Forskningskrav
– Vi var i en dialog med aktørene bak appen før lansering, i mars. Vi er et rådgivende forskningsetisk organ, og opplevde det som positivt at de tok kontakt, forklarer Helene Ingierd, direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene.

De nasjonale forskningsetiske komiteene har som rolle å gi råd til forskere og andre om forskningsetiske spørsmål, i tillegg er NEM (De nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag) klageorgan for medisinske forskningsprosjekter, som har krav om etisk godkjenning fra Regional etisk komite (REK).

Ingierd forklarer at de var tydelige ovenfor Simula og FHI på at sekretariatet kunne bidra med noen generelle forskningsetiske vurderinger, og at en eventuell forskningsetisk rådgivning fra en av komiteeene skjer ved henvendelse til dem.

– Dette var ikke et forskningsprosjekt, men de sa at de ønsket å bruke data til forskning senere. Vi rådet dem til å være tydelige på om dataene som ble samlet inn også skulle brukes til forskning. Dersom opplysninger som avgis skal brukes til forskning, må det innhentes samtykke fra hver og en av dem som avgir opplysninger. 

Rådet fra de forskningsetiske komiteene var at brukerne bør avgi samtykke for å bruke funksjoner, og delta i forskning, dersom det var aktuelt.

– I forskningsetikken innebærer kravet om informert samtykke blant annet at den enkelte klart forstår hvordan data som avgis skal brukes. Vi anbefalte en ordning hvor brukere måtte samtykke i to omganger: Et samtykke til å bruke appens funksjoner, og et til å bidra med data til forskning, sier Ingierd. 

– Det er viktig å være tydelig på om man driver med forskning eller ikke. Derfor må man skille mellom smittesporing og forskning. Det er egne etiske standarder som gjelder når man driver med forskning. 

 

– Utfordringer med anonymisering
På helsenorge.no, står det at data anonymiseres før de brukes til kunnskapsinnhenting, under overskriften Anonyme data til forskning:

«Gjennom Smittestopp-appen får Folkehelseinstituttet (FHI) også anonyme data om bevegelsesmønsteret i samfunnet. Dataene du deler anonymiseres og brukes til innsikt i effekten av endringene i tiltakene for å bekjempe viruset. Slik blir det mulig å følge enda bedre med på om tiltakene mot koronaviruset virker, og om de smittede får flere nærkontakter etter hvert som samfunnet letter på tiltak og restriksjoner», heter det på helsenorge.no.

Ingierd forteller at det er utfordringer knyttet til å garantere at data skal anonymiseres når man snakker om datasett i så stor skala som her, som ofte vil kobles opp mot andre data.  

– Når datamengdene vokser og data kan kobles mot hverandre og utforskes, nærmest i det uendelige, åpner det for å finne nye sammenhenger, også mellom anonymiserte opplysninger. Det finnes etter hvert mange eksempler på hvordan nye koblinger kan avdekke personlige opplysninger. 

Hun peker på at det er en sentral forskningsetisk norm å minimere mulig skade eller misbruk.

– Innsamlede data kan også brukes på måter de som har avgitt dataene ikke har samtykket til, eller komme på avveie. I den forbindelse er det viktig å gode rutiner på hvor data lagres og hvem de deles med.  

 

Fikk nyttige innspill
Fungerende assisterende direktør i Folkehelseinstitutettet, Gun Peggy Strømstad Knudsen, sier til Dagens Medisin at de hadde stor nytte av innspill om forskningsetikk.

– Vi har svært stor nytte av refleksjoner og innspill om forskningsetikk, dette er helt vesentlig for å ivareta legitimiteten rundt det vi gjør. Men jeg må understreke at  FHI hele tiden har vært tydelig på at appen har to formål – smittesporing og analyse av bevegelsesmønstre i befolkningen, slik det også er beskrevet i forskriften som regulerer appen, sier Knudsen. 

– Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene forteller at de rådet dere til å spørre brukeren om de ville delta på smittesporing og forskning før appen ble lansert. Hvorfor hørte dere ikke på det?

– Vi fikk veldig nyttige innspill på et veldig tidlig tidspunkt. Men da diskuterte vi ikke den løsningen vi lanserte i detaljer. Men det var nyttig å få innspill på det vi gjør. Vi lyttet til de innspillene og de rådene vi fikk. Vi har jobbet mye med hvordan vi skulle utforme personvernerklæringen for formålet og innsamling

– Hvorfor valgte dere bort å gi brukerne delt samtykke til om de ville delta på smittesporing og analyse/ forskningsdelen av applikasjonen?

– Tidspunktet for når man har spurt om hva er viktig for oss. Det var viktig å legge til grunn at det er frivillig om man ville laste ned appen.

– Hvis du skal bruke Googles kart, så må du ikke samtidig fortelle google hvor du er. Dette kan du velge. Hvorfor har dere ikke latt folk velge om de vil bidra til forskning, eller kun smittesporing?

– For oss har vi forholdt oss til formålet som var i forskriften om smittesporing og vurdere effekt av smitteverntiltak. Det formålet var sammensatt. Det er det vi har lagt til grunn. 

Anonyme data
Til Ingierds påstand om at datasett kan kobles i etterkant, opplyser FHI at de har en gjennomarbeidet metode for anonymisering.

– Dette er også vi svært opptatt av, og vi har brukt lang tid i vår på å sikre anonymisering. Dette er en av grunnene til at det har tatt tid å få frem analysetall på bevegelsesmønstre i befolkningen, som vi nå var i ferd med å få til. Vi er trygge på at vi gjennom metoden vi bruker for anonymisering er godt innenfor de beskrivelser og definisjoner av anonymitet som er lagt til grunn i forskriften og i allmenn forståelse av begrepet, sier Knudsen.

– Vi bruker personopplysninger til smittesporing, men vi bruker ikke personopplysninger som sådan til forskning eller analyse av smitteverntilak. Til dette bruker vi anonymiserte data. Dette er beskrevet i personvernerklæringen, i tillegg til at vi hele tiden har vært tydelig på at analyse av smitterverntiltak baserer seg på anonymiserte opplysninger, sier Knudsen.

Kritikk av teknologivalg
Noe av kritikken Folkehelseinstituttet har fått fra teknologimiljøet og blant annet Amnesty, har vært at applikasjonen benytter GPS og Bluetooth for å spore lokasjonen til brukerne i sanntid, og lagrer dette i en sentral database.

Det er ikke nødvendig med GPS data, eller sentral lagring, for digital kontaktsporing.

Apple / Google sitt utviklede grensesnitt for smittesporing fungerer slik at det benytter Bluetooth, og informasjonen lagres på mobilenheten frem til en eventuell smittesituasjon, hvor den lastes opp til nettverket. Bakgrunnen for teknologivalget er at for eksempel myndigheter, eller Apple og Google, ikke skal ha tilgang på posisjonsdata. Slik at de ikke kan misbruke informasjonen, til for eksempel analyser.

Løsningen til teknologigigantene er utviklet som et API, slik at eksempelvis Smittestopp kan kobles opp mot løsningen, dersom den norske appen utvikles på en måte som ivaretar personvernkravene som stilles i løsningen.

Kan fortsatt lagre sentralt
Knudsen i FHI presiserer at stortingsvedtaket om å kreve samtykke til kontaktsporing og til kunnskapsinnhenting, ikke sier noe om at de må slutte å lagre lokasjonsdata på brukerne med GPS, eller om hvor dataene lagres. Kun at løsningen må deles i to.

– Vedtaket sier kun noe om er at man skal ha en oppdeling av eksplisitt frivillighet for kontaktsporing og om man vil delta i analysedelen. GPS brukes også i kontaktsporingsdelen av applikasjonen sier hun til Dagens Medisin.

Verdifull erfaring
– Nå har vi fått veldig verdifull erfaring med bruk av Bluetooth, og vi vil sammenligne dette med bruk av både Bluetooth og GPS, for å avgjøre veien videre.

Knudsen forklarer at FHI vil gjøre dette i et testmiljø.

– Vi vil fortsatt vurdere om man også skal bruke GPS til kontaktsporingsdelen av appen, samtidig som vi diskuterer løsningen med Datatilsynet.


– Må ikke overselge
Helene Ingierd, direktør i De forskningsetiske komiteene, sier at det forskningsetisk sett er viktig å ikke overselge nytteverdi.

– Statsminister Erna Solberg (H) oppfordret på en pressekonferanse det norske folk til å laste ned og ta i bruk appen. I hvilken grad er det greit i forskningsøyemed?

– I henhold til krav om informert samtykke, er det helt vesentlig å ikke utøve press for at noen skal delta. Det handler om respekten for den enkelte. Hvis man bidrar til å skape et stort kollektivt press for å delta i forskning, så er det problematisk.

– På den tiden appen ble lansert var det stor usikkerhet og mange opplevde vel også frykt, og det var mye snakk om vi hadde en nasjonal dugnad. Dette kan ha ført til at noen opplevde press.

– Samtidig kom det frem kritiske spørsmål og motforestillinger i denne fasen også, og nå ser vi jo at det var mange som valgte å ikke laste ned appen. Å være tydelig på hva informasjonen man avgir brukes til, ville trolig ha styrket tilliten til appen, og dermed også oppslutningen og nytteverdien.

«Verst i klassen»-stempel
Ingierd er kjent med rapporten fra Amnesty, som plasserer den norske appen som «verst i klassen» sammen med appene til Bahrain og Kuwait.

Blant annet fordi Smittestopp overvåker hvor brukeren er og at all info lastes opp til en sentral server.

– Det finnes tekniske løsninger som hadde gjort at en del av våre innspill og andre innspill som har kommet frem etter hvert, ville blitt ivaretatt bedre. Det er for eksempel mulig å ha en løsning hvor data lagres på telefonen, og ikke på en stor server i utlandet.  Om enda flere av disse innspillene hadde blitt reflektert på en bedre måte, hadde nok det også styrket nytteverdien av denne appen i betydelig grad. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!