Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Feil om kognitiv atferdsterapi ved ME

Det er gjennomført minst syv randomiserte, kontrollerte studier av individuell CBT ved ME.

Publisert: 2020-06-18 — 11.59
Foto: UIO

Innlegg: Vegard Bruun Bratholm Wyller, professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Barne- og ungdomsklinikken, Akershus Universitetssykehus (Ahus)

I EN KRONIKK i Dagens Medisin om kognitiv atferdsterapi ved ME fremmer Sigmund Olafsen to oppsiktsvekkende påstander:

1) At det ikke finnes data som viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) kan ha positiv effekt på pasienter med ME – altså en påstand om mangel på forskningsresultater.
2) At forskere innen dette feltet har brukt «kreative teknikker i den statistiske analysen» – altså en påstand om forskningsjuks.

SYV STUDIER. Påstand nr. 1 – om mangel på resultater – lar seg lett tilbakevise ved et raskt søk i PubMed: Det er gjennomført minst syv randomiserte, kontrollerte studier av individuell CBT ved ME; i tillegg finnes flere studier av nært beslektede varianter som gruppebasert CBT, familiebasert CBT, selvinstruksjons-programmer basert på CBT-prinsipper, osv.

Studiene viser gjennomgående positiv effekt på symptomer og funksjon hos både voksne og ungdommer, og dokumenterer videre at effekten kan holde seg over flere år, at full helbredelse er mulig hos noen pasienter, og at bivirkningsrisikoen er svært lav.

Allerede i 2006 konkluderte en norsk kunnskapsoppsummering med at CBT kan være nyttig

NYTTIG BEHANDLING. Allerede i 2006 konkluderte en norsk kunnskapsoppsummering med at CBT kan være nyttig behandling hos ME-pasienter. Senere forskning har styrket denne konklusjonen.

En lederartikkel i BMJ fra 2015, skrevet av professorer i henholdsvis infeksjonsmedisin og indremedisin, slo fast at «solid evidens fra en rekke kontrollerte studier viser at pasienter kan få symptomkontroll og bedret funksjonsnivå gjennom tverrfaglige intervensjoner som inkluderer gradert aktivitetstilpasning og kognitiv atferdsterapi» (min oversettelse).

HØYT RANGERT. Påstand nr. 2 – om forskningsjuks – faller på sin egen urimelighet. Studiene av CBT er gjennomført av flere uavhengige, velrennomerte forskningsgrupper, og publisert i høyt rangerte tidsskrifter. PACE-studien (publisert i Lancet) er blitt svært kraftig kritisert, men de ansvarlige forskerne har på overbevisende måte tilbakevist kritikken, en uavhengig granskning frikjente forskerne for etiske overtramp, og originalartikkelen er ikke trukket tilbake av tidsskriftredaksjonen.

Olafsen fremsetter også villedende påstander om studier jeg selv har vært ansvarlig for. Dette lar jeg ligge. Et viktigere spørsmål er hvorfor han ser seg tjent med å bruke uredelig retorikk i en «kamp» mot vitenskapelige resultater.

  • Av hensyn til de mange lidende ME-pasientene burde alle gode krefter heller brukes på å:
  • gi et godt CBT-tilbud til alle som kan ha nytte av denne teknikken, og
    b) støtte opp om forskning som tar sikte på å undersøke effekten av CBT-beslektede metoder, slik som «Lightning Process».


Tilleggsinformasjon/referanser:
Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at fullstendig referanseliste kan fås ved direkte henvendelse til ham.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Carsten TJELL 23.06.2020 16.21.14

    Overlege

    ME-problematikken er definitivt komplisert. Vi har bl.a. påvist at 63 % av pasientene i en kohort på 163 pasienter med kronisk BPPV i flere bueganger [1] oppfylte Fukuda kriteriene. Det er viktig å ‘rense’ sitt ME-materiale for alt som kunne ha en alternativ diagnose. Har man for eksempel ikke tenkt på muligheten av kronisk multikanalikulær BPPV så kan studiekohorten lett bli heterogen! Alle de 163 pasientene hadde en form av dizziness. Vår studie kunne vise at kronisk multikanalikular BPPV kan trigge en ME-liknende tilstand. Alternativt at ME-tilstanden er for heterogen slik at forskjellige tilstander kan gjemme seg bak syndromet ME / CFS. 1. Tjell C, IglebekkW, Borenstein P. Can a chronic BPPV with a history of trauma be the trigger of symptoms in vestibular migraine, myalgic encephalomyelitis (ME/CFS) and whiplash associated disorders (WAD)? A retrospective cohort study. Otol Neurotol. 2019;40:96-102. Carsten Tjell, dr.med. pensjonert overlege

  • Ingrid Sanne 25.06.2020 20.00.54

    Sykepleier

    Fukuda kriteriene er ikke anbefalt å bruke for å diagnostisere ME da de er alt for brede og vil med stor sannsynlighet blande ME pasienter med andre pasienter. Canada kriteriene er kriteriene som blir anbefalt av helsemyndighetene å bruke i dag. De ekskluderer psykisk lidelse og setter krav til PEM som kjernesymptom. Om man ikke vil bruke de strengeste kriteriene både i videre forskning om ME, eller lene seg på tidligere forskning om ME der de strengeste kriteriene er brukt, bidrar man til mer rot og mindre klarhet. Nå trenger vi et fokus som kan få oss videre.

  • Lene Gustavsen 19.06.2020 15.44.46

    Sykepleier

    Dersom Wyller er så overbevist om at CBT fungerer, hvorfor framsnakker han som helsepersonell den alternative udokumenterte behandlingen Lightning Prosess og bryter med det helsepersonellovens krav til faglig forsvarlighet. Helsevesenet har allerede et godt dokumentert CBT tilbud som kan ivareta behovet for symptomlindring hos de ME syke som trenger dette. Norsk forening for kognitiv terapi avviser at Lightning Prosess er kognitiv terapi. I lys av dette er det ubegripelig at noen ønsker å bruke offentlige forskningsmidler til å forske på udokumentert alternativ behandling. Internasjonalt er det økende aktivitet innen biomedisinsk forskning på ME. Denne forskningen gir lovende resultater som forhåpentligvis kan kan gi oss svar på mekanismene bak ME. Min faglige mening er at hensynet til pasientenes rettigheter, helse og sikkerhet bør gå foran offentlige ansatte legers ønske om å promotere udokumentert alternativ behandling.

  • Iren Øien 19.06.2020 14.05.02

    Miljøterapeut spesialist, psykiatrien

    CBD ble utviklet av A.Beck som et resultat av hans forskning på depresjon og er en form for psykoterapi og er basert på teori om psykisk problemer. Terapien har fokus på tankene og er meint å få pasienten til å reflektere rundt betydningen av ulike måter å tenke på. Alle har en sårbarhet. Hvordan har vi lært å tenke? Det er bestemt av arv og miljø og der alle har ressurser og belastninger som påvirker sårbarhet. ME syke vet at det ikke finnes behandling og deres verste tanker kan være at ingen tror på de og at de aldri kommer til å bli friske.. Er det da feiltolkninger, misforstått eller er det en forvrengt sannhet? Hva hvis helsepersonell får ME syke til å oppleve seg som uvitende om egen sykdom og eget ve og vel, at de ikke skal lyttes til, at andre vet best hva du trenger av helsehjelp? Da kan ikke de syke selv bestemme å få slutt på slike meninger. Så med hvilken rett kan Dr.Wyller påpeke at ME syke trenger CBD mer enn andre vanlige mennesker?

  • Benedikte Monrad-Krohn 18.06.2020 19.10.21

    ME syk Sivilingeniør

    Er studier som ikke kontrollerer for systemiske skjevheter/placebo-effekter egentlig kontrollerte studier? Hvorfor kan man kalle slike studier for RCT? Når blinding ikke er mulig bør man velge utfallsmål som ikke er sensitive til forventninger.

  • Øistein Jansen 18.06.2020 16.23.30

    Ufør

    Av hensyn til de mange lidende ME-pasienter, burde krefter blitt satt inn på å få en forståelse av de årsaker som gjør at pasientene opplever den utmattelsen de gjør. Gode metoder for å ta i bruk CBT har vi allerede. Rehabiliteringen på Sørlandets rehabiliteringssenter er et utmerket eksempel på et slikt tilbud. Å bruke masse tid og krefter på en kommersialisert alternativ metode som kun har gitt tilfeldige forbedringsresultater, er som å la alle ressursene gå til å finansiere en studie på Snåsamannens metoder. Min egen erfaring med CBT og aktivitetstilpasning for å leve som ME-pasient, har vært god i den betydning at det er lettere å finne gode dager med utfordringene nå enn ikke å ha hatt muligheten til å få delta på et rehabiliteringsopphold. Selv om jeg kan utfordre kroppen med fysisk aktivitet, har det likevel ikke gjort at jeg kan se på meg selv som frisk. I kortere og lengre perioder, har jeg i 20 år enda ikke annet valg enn å hvile ut. LP gjør ingen frisk.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!