Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Norsk helseteknologi mister muligheter med Akson

Intensjonene er gode, men nå må noen hjelpe Akson inn på riktig spor slik at vi åpner for norske leveranser og arbeidsplasser – og trygger velferdssamfunnet. Vi må unngå et alvorlig tilbakeslag for norsk helseteknologi og norske kunnskapsmiljøer.

Publisert: 2020-06-12 — 14.00

Roald Bergstrøm

Kronikk: Roald Bergstrøm, frittstående konsulent og tilknyttet Trøndelag forskning og utvikling i en stilling som seniorrådgiver

KORONAKRISEN BØR HA lært oss at vi må slippe til norsk helseteknologi. Det var de ansatte i helsevesenet, samt norske bedrifter med små og store innovatører, som måtte trå til da vi trengte det som mest. Gjennom tradisjonell norsk dugnad og ekstra innsats ble en rekke gode ideer og løsninger som kunne være til hjelp under koronakrisen, realisert.

Erfaringene fra USA i koronakrisen forteller om silobaserte systemer som har vanskelig for å utveksle informasjon med hverandre.

MISTER MULIGHETER. I Norge fortsetter Akson-prosjektet uanfektet som om ingenting har hendt og ingenting er lært. Aksons valg av et journalsystem fra én leverandør, åpner for at det bare blir de store internasjonale leverandørene som får bli med og gi tilbud. Det blir et alvorlig tilbakeslag for norske helseteknologi og norske kunnskapsmiljøer. Det kan bli noen delleveranser og smuler igjen, men basert på erfaringene fra Helseplattformen og tilsvarende prosjekter i de nordiske landene, kommer de store kontraktene til å gå til utenlandske leverandører.

Det blir paradoksalt at Stortinget redder oljenæringen, men velger en journalløsning som setter norsk industri utenfor. Det er ikke mulig å bygge opp helseindustrien som en fremtidig vekstnæring uten å gi norsk industri et hjemmemarked. En leder i en norsk helseteknologibedrift sa nylig til meg: «Vi får ikke lov til å bli med på de store prosjektene innen helse, men når det er krise, ringer de og ber oss delta i dugnad!»

FEIL VEI Å GÅ. Vi hadde samme situasjon da Helse-Midt skulle velge leverandør til Helseplattformen. Ingen norske helseteknologibedrifter ble prekvalifisert til å gi tilbud og de tre siste som sto igjen, var alle store amerikanske bedrifter. Etter at nest siste bedrift trakk seg under anbudsprosessen, sto Helse Midt igjen med én leverandør uten noen reell konkurranse. Når den valgte leverandøren har mottoet «Have fun – make money» og et hovedkvarter som et eventyrland, er dette en kultur og en overdådig pengebruk som er langt unna hverdagen til norske kommuner som skal være med å betale.

Tiden for de store e-helsesystemer fra en leverandør er definitivt forbi. Vi har ingen internasjonale eksempler på at en slik løsning har gått bra. Det gikk ikke bra i England eller i våre nordiske naboland, eller noe annet sted i verden. Tvert imot har vi godt dokumenterte forskningsresultater som viser at dette er feil vei å gå.

GODE INTENSJONER, MEN. Intensjonene bak Akson er gode, men løsningen som er valgt, er en katastrofenår det gjelder å utvikle helseteknologinæringen i Norge.

E-helse bygges med interoperabilitet, med systemer som snakker sammen uansett leverandører – og ikke ved å velge en leverandør.

Myndighetenes oppgaver er å stille de riktige kravene til interoperabilitet, velge standardene, utvikle kodene og rammeverket slik at vi får et helsesystem som fungerer sammen og som kan utveksle de data som er nødvendige.

Med det overordnede rammeverket på plass, kan både små og store bedrifter, norske og utenlandske, bidra med sine kunnskaper og innovasjoner og bli leverandører slik at vi kan oppfylle Stortingets vedtak fra 2012 om Én innbygger – én journal.

VI TRENGER NYE NÆRINGER. Norge må selv ta kontrollen over e-helseutviklingen og helse, og må ta et samfunnsansvar for å utvikle norsk næringsliv og arbeidsplasser. Noe skal vi leve av i Norge etter koronakrisen. Hadde Stortinget i 1970-årene gjort som e-helse og KS nå foreslår og satt ut oljeutvikling og kompetanse til utlandet, hadde vi ikke hatt noe norsk oljefond å møte koronakrisen med.

Nå trenger vi nye næringer. Helsedata er noen av det mest verdifulle vi har og helseteknologi vil få en stor vekst fremover.

Når det gjelder å utvikle helseteknologinæringen i Norge, er den valgte løsningen en katastrofe. Saksfremleggene forteller ingenting om at dette er en så stor kontrakt at bare noen få utenlandske leverandører vil få lov til å levere tilbud

Det er smertefullt for Bodø kommune, som har mange arbeidsplasser innen e-helse, å inngå en intensjonsavtale med Akson. Bodø fostret Norges ledende e-helsegründer, nå avdøde Tor Arne Viksjø. Mot alle odds greide han å skape en e-helsebedrift med internasjonalt potensial. I USA fikk de store leverandørene ev elektronisk pasientjournal (EPJ) milliardstøtte for å komme inn på markedet. I Norge fikk ikke vår største e-helsegründer lov til å levere tilbud på Helseplattformen.

MANGELFULL INFORMASJON. Saksfremleggene til Akson forteller ingenting om at dette er en så stor kontrakt at bare noen få utenlandske leverandører vil få lov til å levere tilbud.

  • Det sies ingenting om at risikovurderingene er endret etter koronakrisen.
  • Det er ingen vurdering av om det i dagens situasjon er tilrådelig at utviklingen og kontrollen over våre helsedata, skal ligge hos et privat firma i USA.
  • Det sies ingenting om de negative erfaringene fra andre steder i verden hvor de har prøvd på noe lignende.
  • Det sies ingenting om at mange norske bedrifter og arbeidsplasser vil forsvinne.
  • Det sies ingenting om at løsningen som Akson foreslår er i strid med nesten alt av norsk og internasjonal forskningskunnskap.

IKKE FOR SENT Å SNU. Norske fagmiljøer med de regionale IT-sjefene, store kommuner, legeforeningen, IKT-næringen, universiteter og F&U-institusjoner, ledende rådgiverfirma – og mange andre – advarer mot løsningen Akson har valgt.

Budskapet fra Direktoratet for e-helse og KS om at vi trenger en enhetlig helsetjeneste, er vi alle enige om, men dagens Akson er dessverre ikke veien til målet.

Det er ikke for sent å snu. Jeg er positiv til Aksons visjon om en enhetlig helsetjeneste, men vi må velge en løsning som bygger på moderne prinsipper om interoperabilitet – og som bidrar til at vi utvikler norsk helseteknologi på best mulig måte.

Vi må velge en løsning som bygges trinnvis, steg for steg, og som i løpet av levetiden kan utvikle seg når nye teknologier kommer.

Koronakrisen kommer til å endre hvordan vi organiserer samfunnet fremover. Vi får bedre samhandling, enklere løsninger og større krav til at vi kan lage gode nasjonale løsninger. Mange av utredningene, analysene – og trusselvurderingen vi foretok før koronakrisen – gjelder ikke lenger.

FREMTIDSSPORET. Det er fra nå – og fremover – at norske helsearbeidere og politikere sammen skal finne ut hvordan vi kan gjøre dette på best mulig måte. Vi trenger et godt samarbeid mellom næringsliv, helse og kunnskapsmiljøer slik at vi sammen kan utvikle norsk helseteknologi med gode løsninger for sykehus, kommuner og innbyggere.

Våre helsedata er det mest verdifulle vi har, både for å ivareta den enkelte innbyggers egen helse og for samfunnet som gjennom fornuftig forvaltning av helsedata kan bidra til bedre helse og nye næringer.

Nå må noen hjelpe Akson inn på riktig spor slik at vi åpner opp for norske leveranser og arbeidsplasser og trygger velferdssamfunnet.


Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har erfaring som forsker ved Sintef, vært IT-sjef ved sykehus, seniorrådgiver ved Kompetansesentret for IT i Helse, leder for nettverk for norsk helseteknologi og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!