VIL TRENE TRENERNE: De som er leger i spesialisering i dag, er de samme som skal drive opplæring av andre om noen år. Ved å gi dem en god pedagogisk opplæring  vil de være bedre rustet til å selv kunne gi en god opplæring senere, argumenterer gastrokirurg og forsker Benedicte Skjold-Ødegaard, her fotografert sammen med LIS Magnus Kristoffer Steinsvåg på Haugesund sjukehus. 

Foto: Eirik Dankel/Helse Fonna

Lokalt forbedringsprosjekt ble doktorgradsarbeid

Benedicte Skjold-Ødegaard forsker på hvordan man kan trene erfarne kirurger til å gi bedre opplæring til leger i spesialisering. – Ikke alle kan bli strålende lærere, men alle kan bli bedre, sier hun.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

HAUGESUND (Dagens Medisin): Gastrokirurg Benedicte Skjold-Ødegaard ble sendt på kurs mot slutten av spesialiseringen sin. Et kurs hun ikke visste helt hva var. Et LapcoNor-kurs.

– Lapco er et kursprogram fra Storbritannia som ble adoptert til Norge som LapcoNor. Det er kort forklart et treningsprogram for erfarne kirurger, som inkluderer et såkalt «train the trainer»-konsept, forklarer hun.

– Noen er veldig flinke å lære bort, men andre har ikke fokus på det i det hele tatt. Ikke alle kan bli strålende lærere, men alle kan bli bedre, legger hun til.

LapcoNor-kurset hun deltok på tok for seg standardisering og opplæring i laparoskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi) for kreft i tykktarmen.  

– Dette fenget meg veldig, for det er jo et problem at man går rett inn i en lærerrolle nesten med en gang man starter på kirurgen, uten å ha noen formell kompetanse i det.

Det er jo et problem at man går rett inn i en lærerrolle nesten med en gang man starter på kirurgen, uten å ha noen formell kompetanse i det. Benedicte Skjold-Ødegaard, forsker og gastrokirurg

Da hun kom tilbake til Stavanger universitetssjukehus (SUS) begynte hun å lage et opplæringsprogram for leger i spesialisering (LIS) i appendektomi, altså blindtarmsoperasjoner, som er det første man øver seg på i spesialiseringen i gastrokirurgi.

Trening for treneren
Gjennom programmet får leger i spesialisering en teoretisk innføring som tar for seg hva det er å være kirurg, hva de må passe seg for, hva de har ansvar for og hva som kan gå galt.

– I tillegg får alle de som skal drive opplæringen et tretimers «krasjkurs» i pedagogikk, veldig praktisk rettet, i små grupper og med erfaringsdeling rundt hva som er vanskelig og hva man må passe på når man skal lære bort en slik prosedyre. Samt forslag til spesifikke verktøy til bruk under operasjonen som kan øke læringen, forklarer hun.

Et annet viktig element er en samtale mellom den erfarne kirurgen og legen i spesialisering under forberedelsene til operasjonen. Der går man gjennom hva den enkelte ønsker og trenger å lære og hva man bør fokusere på for å målrette og spisse opplæringen.

– Det er mange om beinet og stadig flere leger som konkurrerer om de samme inngrepene. Dette gjør det enda viktigere å maksimalisere innsatsen slik at man ikke kaster bort potensiell læring og verdifull operasjonstid på kjefting, misforståelser eller dårlig stemning.

Standardisert og individualisert
– Med økt trening av trenerne vil opplæringen av LIS-er bli mer standardisert og gi mindre risiko for store individuelle forskjeller i undervisningen, noe som igjen på sikt vil kunne gi bedre pasientsikkerhet, argumenterer hun.

Benedicte Skjold-Ødegaard har en 50 prosent overlegestilling her på Haugesund sjukehus mens hun tar doktorgraden sin.  Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Det har skjedd store endringer i LIS-utdanningen. Mens man før ble vurdert etter hvor mange operasjoner man hadde gjort, vurderes man nå etter hva man kan og hvor godt man kan det.

– Noen er så godt som utlært etter ti blindtarmsoperasjoner, mens andre trenger 50. Så man må ta høyde for at vi er forskjellig og at vi lærer forskjellig. Det er viktig å fokusere på individuelt tilpasset opplæring og være tilstede og evaluere systematisk. Dette er ekstra viktig under blindtarmsoperasjoner, der man trener på pasienter, men hvor store studier har vist at det er helt trygt så lenge en overlege er tilgjengelig og tilstede.

Pilot i Stavanger ble forskningsprosjekt
Dagens Medisin møter Skjold-Ødegaard på Haugesund sjukehus der hun har en 50 prosent stilling som overlege. I tillegg har hun en 50 prosent forskerstilling knyttet opp mot Stavanger universitetssjukehus (SUS). Etter at pilotprosjektet i Stavanger var ferdig, fikk hun finansiering til en doktorgraden «Competency-based structured training of surgical residents – a new conceptual model», eller kompetansebasert undervisning av leger i spesialisering. 

Forskningen tar utgangspunkt Stavanger-modellen av LapcoNor, «LapApp», et opplæringsprogram som ble testet ut ved gastrokirurgisk avdeling gjennom hele 2018.

– I Stavanger er de veldig fokusert på forbedringsarbeid og helseforetaket ga oss de ressursene vi trengte for å dra pilotprosjektet i gang og implementere det. Gjennom pilotperioden lot vi deltakerne, både de erfarne kirurgene og legene i spesialisering, evaluere seg selv og hverandre etter hver operasjon. Og det er materialet vi har hentet ut fra dette arbeidet som er grunnlaget for min forskning og som jeg skal forsøke å få publisert noe om, sier Skjold-Ødegaard.

Positive tilbakemeldinger
175 blindtarmoperasjoner som egnet seg for opplæring ble inkludert og evaluert, av rett under 300 i 2018. Totalt 15 leger i spesialisering var involvert og de aller fleste av de erfarne kirurgene på gastrokirurgisk avdeling var gjennom programmet.

Evalueringene beskriver hun som «generelt veldig positive»:

– Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger og de fleste var veldig fornøyde. Noen mente det var litt å gå på når det gjelder samtalen før operasjonen. Det er akkurat disse tingene vi nå jobber med å inkludere i LapApp for å få programmet enda bedre. Så håper vi at vi at vi på sikt kan få implementert programmet på flere sykehus.

Benedicte Skjold-Ødegaard mener det er viktig å maksimalisere innsatsen slik at man ikke kaster bort potensiell læring og verdifull tid på kjefting, misforståelser eller dårlig stemning i operasjonssalen.  Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Skjold-Ødegaard har planer om å samarbeide med andre leger i Europa for å vurdere om det kan lages en felles prosedyre for opplæring og utføring av blindtarmoperasjoner. Imens jobber hun for å pushe forbedringsarbeid også i hjembyen Haugesund.

– Når man brenner for noe og synes noe er viktig, blir det jo sånn at man prøver å få det ut i praksis der man jobber, sier hun.

Følgeeffekter
Hun minner om at å begynne et strukturert opplæringsopplegg helt fra starten av, også vil gi positive følgeeffekter:

– De som er ferske LIS i dag, er de samme som selv skal drive opplæring om noen år. Får de en god pedagogisk opplæring selv, vil de være bedre rustet til å kunne gi en god opplæring når det blir deres tur, oppsummerer hun. 

Powered by Labrador CMS