Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

STOR PASIENTGRUPPE: Hvert år gjennomgår 8000 til 10.000 pasienter hoftebruddsoperasjoner i Norge. Noen av de nyopererte sendes hjem etter kort tid, mens andre kan ha behov for lange opphold. 

 

Foto: Colorbox

Studie: Tidlig utskriving gir høyere dødelighet

Pasienter med hoftebrudd som blir skrevet ut på grunn av plassmangel, har høyere dødelighet, viser ny norsk studie.

Publisert: 2020-05-15 — 06.00

Ideelt sett skal en utskrivelse fra sykehus være basert på pasientens tilstand alene. Men slik er det ikke. Man ser stadig eksempler på at pasienter blir skrevet ut på grunn av kapasitetshensyn.  

Ei forskergruppe ved St. Olavs Hospital og NTNU har studert kapasitetspress i helsetjenesten fra flere innfallsvinkler. Den siste studien har tatt for seg pasienter med hoftebrudd og er publisert i Clinical Epidemiology.

Fire prosent høyere dødelighet
I studien finner Johan Håkon Bjørngaard, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved St. Olavs Hospital, og medforfatterne, at hoftebruddpasienter over 70 år som ble utskrevet som følge av høyt utskrivingspress, hadde høyere 60-dagers dødelighet sammenlignet med de som ble skrevet ut på dager med lavere utskrivningspress.

– Dette kan indikere at det er behov for bedre kvalitetssikring av utskriving av hoftebruddspasienter i tvilstilfeller, sier han til Dagens Medisin.

Hvert år gjennomgår 8000 til 10.000 pasienter hoftebruddsoperasjoner i Norge. Noen av de nyopererte sendes hjem etter kort tid, mens andre kan ha behov for lange opphold.

– Det er høy risiko for å dø for disse pasientene. Rundt 13 prosent av de opererte dør i løpet av de første 60 dagene. I løpet av det første året dør rundt 27 prosent, sier overlege Lars Gunnar Johnsen ved St. Olavs hospital og forsker ved Institutt for nevromedisin ved NTNU til Gemini. 

Liggetid og dødelighet er sammenlignet i flere studier tidligere. Blant annet fant svenske forskere at kort liggetid på sykehus medførte økt risiko for død. Men like etter ble det publisert en amerikansk studie som viste det motsatte.

Johan Håkon Bjørngaard, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved St. Olavs Hospital. 

Foto: privat

– Vi mener det er problematisk å sammenligne pasienter med kort og lang liggetid da disse pasientgruppene er vanskelige å sammenligne, sier Bjørngaard. 

Ny modell for sammenligning
De ville i stedet finne en indikator for om press på å skrive ut pasienten på en gitt dag, uavhengig av hvor syk pasienten var, kunne ha sammenheng med dødeligheten.

Postdoktor Sara Marie Nilsen fra Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) ved St. Olavs hospital og forsker Andreas Asheim fra RSHU og Institutt for matematiske fag var med på å jobbe frem modellen.

– Vi vet at utskrivingssannsynlighet, altså andel som blir skrevet ut i forhold til antall som kunne ha blitt skrevet ut, er høyere på fredager, eller en dag før en helligdag. Den er også høyere en dag det er fullt på sykehuset og man trenger å frigjøre sengeplasser. På slike dager er det også høyere sjanse for at hoftebruddpasienter skrives ut. For eksempel har en pasient som på en fredag som har ligget fire dager, større sannsynlighet for å bli skrevet ut enn en pasient som på en torsdag som har ligget fire dager, redegjør Bjørngaard. 

– Våre estimater, basert på disse forutsetningene, tilsier at pasienter som ble skrevet ut tidlig, har fire prosentpoeng høyere 60-dagers dødelighet. Antakelsen er knyttet til den gruppa som er sensitiv for en fremskyndet utskrivning og gjelder ikke dem som ville blitt skrevet ut uansett, presiserer han.

Har undersøkt alle landets sykehus
Studien er gjennomført i perioden 2008 – 2016 med 60.000 pasienter på alle landets sykehus, men aktiviteten er sammenlignet måned for måned og år for år, innen hvert enkelt sykehus. Årsaken til det er at utskrivingspraksisen er ulik fra sykehus til sykehus.

Vi mener ikke at man bør standardisere liggetiden for pasienter med hoftebrudd, men at utskrivningen bør kvalitetssikres.
Johan Håkon Bjørngaard, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved St. Olavs Hospital

– Vi vet det at sykehusansatte opplever et sterkt utskrivingspress for å få frigjort plass. Vi mener ikke at man bør standardisere liggetiden for pasienter med hoftebrudd, men at utskrivningen bør kvalitetssikres, særlig når det gjelder tvilstilfellene, slik at man får gjort den riktige vurderingen på de riktige premissene.

– Kanskje bør sykehusene ha større kapasitet til å beholde enkelte pasienter lenger? spør Bjørngaard seg. 

Ligger betydelig kortere
Pasientene ligger nå betydelig kortere på sykehuset. Mye av dette skyldes samhandlingsreformen som kom i 2012. Denne reformen skulle fordele ansvaret på en bedre måte mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten og fører til at mye av ansvaret for ferdigopererte pasienter blir skjøvet over på kommunene.

– I 2016 hadde halvparten av pasientene en liggetid på fem dager eller kortere etter en hoftebruddsoperasjon. I 2010 var bare en firedel av pasientene skrevet ut etter fem døgn, sier Johnsen til Gemini. 

På spørsmål om funnene i studien kan være overførbare til andre pasientgrupper, svarer Bjørngaard:

– Det er vanskelig å si noe sikkert om. Hoftebrudd er en signaltilstand og disse pasientene utgjør en av de største gruppene innen ortopedien. Det som gjør denne pasientgruppen interessant, er at de ofte er multimorbide, har høy dødelighet og er gjenstand for prioritering. Men tematikken er jo generell.

Ingen oppgitte interressekonflikter

Kilde: Sara Marie Nilsen, Johan Håkon Bjørngaard, Fredrik Carlsen, Kjartan Sarheim Anthun, Lars Gunnar Johnsen, Lars Johan Vatten, Andreas Asheim. Hospitals´ Discharge Tendency and Risk of Death - An Analysis of 60,000 Norwegian Hip Fracture Patients.  https://doi.org/10.2147/CLEP.S237060

 

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Magne Rekvig 15.05.2020 15.49.47

    Lege

    Bilde av lårbeinsbrudd, men artikkel om hoftebrudd.

  • Magne Rekvig 15.05.2020 17.09.31

    Lege

    Flott! Nå ble det bilde av et hoftebrudd!

  • Sven Richard Haugvik 15.05.2020 11.36.03

    Lege

    Et komplekst problem: - små og store endringer i helsetjenesten vil utilsiktet kunne ha som konsekvens at problemet forverres. Når korridorpasienter i dag fremstår som regelen og ikke unntaket, tyder dette på systemsvikt i helsetjenestens styringsmekanismer på flere nivåer. Konsensus etter NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN (Hdir-sak 18/8243, Nemnd-sak 21/2018) 27.06.2018: «(norske) kommune(r) har ikke plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter før «vurderinger og konklusjoner som er gjort i henhold til kriteriene for vurdering om pasienten er utskrivningsklar» er mottatt. Og hvordan er så KRITERIENE for utskrivingsklare pasienter i dag, og etterleves lovverket av HF/RHFene? https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-11-18-1115 Kapittel 2. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er opphevet. §9 Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig og psykososial vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert (a-e).

  • Sven Wirsching 15.05.2020 08.38.12

    Sivilingeniør - IT-arkitekt

    Samhandlingsreformen innebærer ikke å skrive ut pasienten til "Nå får du greie deg selv". Den innebærer at kommunen skal forestå resten av behandlingen. Også den delen som før skjedde på Sykehuset. (Sykehuset behandler sykdommen og kommunen behandler pasienten. ) i den sammenheng bør man også undersøke i hvilken grad de respektive kommuner virkelig ferdigbehandler, f.eks nødvendig mobilisering for å unngå blopropp. Eller om pasienten bare er på oppbevaring. Eks Fragmin eller Xarelto.? De svarene vil nok være høyst signifikante.

  • Sven Richard Haugvik 15.05.2020 11.15.26

    Lege

    Antall somatiske senger i Norge har blitt ytterligere sterkt redusert de siste årene, og er nå betydelig lavere i Norge (3,3 senger per 1000 innbygger) enn gjennomsnittet i OECD-land (4,9 senger per 1000 innbygger ) («Health at a Glance 2011», OECD). Nedgangen i antall senger har vært dramatisk i Helse SørØst, hvor bortimot 1000 senger har blitt borte fra 2007 til 2011 (Samdata, Helsedirektoratet, 2011). Samtidig har den gjennomsnittlige liggetiden gått kraftig ned i løpet av de siste 10-15 år. Den er nå 4,6 dager i Norge mot gjennomsnittlig 7,2 dager i OECD-land. Bent Høies departementsråd Bjørn-Inge Larsen skrev en gang at korridorpasientproblemet kan tyde på svikt i styringssystemene for helsetjenesten. Dersom de økonomiske incentivene var annerledes, kunne dette trolig endres. Totalrammen til helsetjenesten er en relevant størrelse for vurderingen, også i relasjon til en så sykehusspesifikk problemstilling som korridorpasienter (som nå har blitt en kvalitetsindikator), mente HOD.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!