Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

REDDE LIV: Markedsføringens form har leger ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) reagert på i lang tid.  

Foto: Norsk luftambulanse

UNN-lege kritiserer markedsføringen av Stiftelsen norsk luftambulanse

«Din støtte redder liv», er teksten som møter deg når du klikker deg inn på hjemmesidene til Stiftelsen norsk luftambulanse. Det mener UNN-lege Ole Magnus Filseth er helt feil.

Publisert: 2020-05-09 — 09.00

 

Stiftelsen norsk luftambulanse (SNLA) reklamerer for sine tjenester både på nett, i tradisjonelle medier og i sitt eget magasin. De selger også medlemskap gjennom både dør- og telefonsalg. Markedsføringens form har leger ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) reagert på i lang tid.

– Det reddes liv hver dag i det offentlige helsevesenet, uten at legene går rundt og skryter av det. Det å redde liv har SNLA brukt som et mantra om egen og datterselskapet Norsk Luftambulanse (NLA) sin virksomhet i alle år, sier Ole Magnus Filseth, klinikkoverlege ved UNN.

REAGERER: Det å redde liv har stiftelsen brukt som et mantra om egen og datterselskapet Norsk Luftambulanse (NLA) sin virksomhet i alle år, sier Ole Magnus Filseth, klinikkoverlege ved UNN.

Foto: privat
Det reddes liv hver dag i det offentlige helsevesenet, uten at legene går rundt og skryter av det.
Ole Magnus Filseth, klinikkoverlege ved UNN

Slik han ser det, er problemet med stiftelsen at de fremhever seg selv som en ideell organisasjon samtidig som de har sterke økonomiske og kommersielle interesser i drift av ambulansehelikoptre både i Norge og i utlandet.

– SNLA er ingen verdinøytral, veldedig organisasjon, hevder han.

Filseth argumenterer videre med at det ikke er stiftelsen og deres helikoptre som redder liv, men hele den offentlig finansierte akuttmedisinske kjeden, fra primær- til spesialisthelsetjenesten.

– Det er den medisinske ledelsen i de ulike helseforetakene, og ikke SNLA, som er ansvarlig for både bil- og luftambulansens medisinske plattform, sier Filseth.

LES OGSÅ
Kan tape forskningsmillioner
LES OGSÅ
Fremtidig drift av ambulansehelikoptre

 

Frykter for forskningen
Det siste året har debatten om hvorvidt luftambulansetjenesten bør over på statlige hender blusset opp, i lys av de mange utfordringene etter at Babcock Air Ambulance tok over driften av ambulanseflyene. Det er som nedsatt en ekspertgruppe i tråd med Stortingets vedtak om å utrede offentlig/ideell drift av hele luftambulansetjenesten.

I Stiftelsen Norsk Luftambulanse er den operative tjenesten tett knyttet til forskningen. Erik Zakariassen, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Norce og tidligere fagsjef for forskning i Stiftelsen norsk luftambulanse skrev i en kronikk i Dagens Medisin at statlig overtakelse av luftambulansetjenesten kan Norge miste verdifull utvikling av og forskning på tjenesten, som i dag i stor grad støttet av medlemmer.

Dette fikk Filseth til å ta til tastaturet og spørre «Må Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) drifte helikoptre for å kunne forske?» Han bruker «salget» av SNLAs forskning på slaghelikopter som eksempel når han videre stiller spørsmål om forskningen kan anses som fri og uavhengig.

Én av ti turer hadde effekt
Ragnar Hotvedt er pensjonert anestesilege, forsker og har sittet i Rådet for legeetikk i tre perioder. Han mener det kan gi «et sterkt fordreid inntrykk av virkeligheten» å selge inn budskapet om at ambulansehelikoptertjenester eller forskning stadig redder liv.

Hotvedt var en del av et forskningsprosjekt – riktignok for en god del år tilbake – som undersøkte hvilken effekt ambulansehelikoptertjenesten hadde opp mot antall reddede liv og leveår. Artikkelen ble publisert i The Lancet.

– Vi fant at cirka én av ti turer hadde nytteeffekt i form av vunnet leveår. Men så var det en og annen «slenger» der helikoptertjenesten var helt avgjørende for å redde liv. For eksempel da man ved en hjemmefødsel et sted i Nord-Norge sendte med en barnelege i stedet for en anestesilege i helikopteret, og ungen ble berget.  Men å selge helikoptertjenesten som så forferdelig nyttig og livreddende hver gang de er ute, det er en del ganger å gå ganske langt, sier han.

Kost/nytte
Det har vært undersøke effekt og nytte av luftambulansetjenester i flere studier etter dette, blant annet fant man i 2019 i studien «Loss of life years due to unavailable helicopter emergency medical service: a single base study from a rural area of Norway» at mangel på rask transport ser ut til å være den viktigste årsaken til tapte leveår i Sogn og Fjordane.

Hotvedt spør seg likevel; «hvor mye beredskap skal man da ha, for å berge de få, noen ganger»?

– Men selv om tjenesten ikke «nådde opp» med vårt mål for effekt og nytte, er det jo andre nytteeffekter, som trygghet og transport. Dessuten er det mange år siden studien ble gjennomført, prognosen ved flere store sykdomsgrupper er bedret, og det er kommet intervensjoner som har stor effekt dersom de blir utført raskt etter symptomdebut. Dette gjelder for eksempel innenfor koronarsykdom og hjerneslag. Men den ressurskrevende luftambulansetjenesten må finne seg i å bli sammenlignet med andre tjenester i helsevesenet, og da er det ikke sikkert at luftambulansetjenesten er særlig livreddende. 

 

– Påstander må kunne dokumenteres

Det sier juridisk direktør Frode Elton Haug i Forbrukertilsynet. 

Markedsføringsloven dekker alle former for markedsføring fra bedrifter eller aktører som selger varer eller tjenester til forbrukere. Fordi SNLAs medlemmer betaler for medlemskapet, er stiftelsen nødt til å innordne seg etter markedsføringslovens bestemmelser.

Juridisk direktør Frode Elton Haug i Forbrukertilsynet understreker at har uttaler seg på generelt grunnlag og at Forbrukertilsynet ikke har vurdert eller saksbehandlet påstandene som kommer fram i markedsføringen til SNLA.

– Kravet i loven er naturlig nok at påstander brukt i markedsføringen skal være riktige og dokumenterbare. Bruk av villedende påstander er et brudd på lovverket, sier han til Dagens Medisin.

Filseth opplyser til Dagens Medisin at han ikke har konkrete planer om å sende inn formell klage til Forbrukertilsynet, men at det kan bli aktuelt.

Ingen innvendinger fra Rådet for legeetikk
«Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig», heter det i Helsepersonellovens § 13.

IKKE BRUDD: Rådet for legeetikk er enige om at markedsføringen fra SNLA ikke er noe brudd på de etiske reglene for leger, sier leder Svein Aarseth. 

– Men dette er etter min oppfatning en sovende paragraf, som dessverre aldri benyttes, sier Svein Aarseth, som er leder for Rådet for legeetikk til Dagens Medisin.

Rådet for legeetikk er enige om at markedsføringen fra SNLA ikke er noe brudd på de etiske reglene for leger.

– De snakker om å redde liv, men burde kanskje heller snakke om antall reddede leveår, som er et mye bedre mål enn liv.

Rådet har heller ingen innvendinger mot forskningen.

– De forsker jo på det de driver med. Jeg tenker at det ikke er noe problem så lenge det ikke gir noen «bias» i forskningen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

DM Arena Digital - Post ASCO

Full åpenhet om verdioverføringer

DMTV_AvtaleVerdioverforinger.jpg

– Viktig at samfunnet kan få innsyn

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!