Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

På tide å bli litt skremt?

Førte uenigheten mellom ulike helsemyndigheter til en lavere risikooppfatning av Covid-19 blant folk?

Publisert: 2020-05-08 — 13.18

Marianne Synnes Emblemsvåg


Innlegg: Marianne Synnes Emblemsvåg (H), dr.scient. og stortingsrepresentant, medlem i Utdannings- og forskningskomiteen

KRIGSTYPENE I AVISENE er egnet til å skremme de mest nøkterne av oss.

Selv den som aldri har vært syk av influensa, begynner å lure på om man egentlig er litt for naiv, når mediene til slutt lanserer et offer av koronaviruset som også passer i din kategori: alder, kjønn, sykehistorie eller aldri syk, risiko-oppførsel eller annet.

På tide å bli litt skremt?

KOMMUNIKASJONEN. Antallet døde i hvert land presenteres av enkelte medier i absolutte tall, ikke relatert til innbyggertall eller antall smittede. Om det er mer enn 300 millioner som i USA, eller under 50 millioner mennesker som i Spania, er underordnet. Alder er heller ikke relevant med mindre det er snakk om unge mennesker, ei heller tidligere sykehistorie eller sosioøkonomiske forhold, med mindre vedkommende ikke har hatt noen underliggende sykdom.

Når vi kommuniserer om helserisiko, gjelder det først og fremst å nå frem med fakta, noe som kan være krevende all den tid svært mange av oss mottar nyheter via sosiale medier som styres av såkalte «clickbaits». Å regne ut sannsynligheten for å bli smittet for hver enkelt av oss, er umulig. Desto viktigere blir det å kommunisere objektiv informasjon slik at den enkelte kan settes i stand til å ta faktabaserte avgjørelser for å beskytte seg og sine nærmeste.

HELSEPARADOKSET. Til tross for objektiv informasjon vil det likevel ikke oppstå en felles risikooppfatning i befolkningen, fordi den oppfattede risikoen vil variere mellom individer. Og hvordan hver enkelt av oss oppfatter risiko, betyr mye mer for hvordan vi agerer i den bestemte situasjonen enn hva den reelle risikoen faktisk er.

Dersom helsemyndighetene mangler et omforent budskap om tiltak, risikerer man at deres råd drukner i en virkelighet hvor sensasjonsbaserte nyheter dominerer

Under influensapandemien i 2009–10 så man at usikkerhet i forhold til reell risiko, og opplevelsen av overreaksjon, var assosiert med en redusert sannsynlighet for at man fulgte de anbefalte rådene, noe som resulterte i at få benyttet seg av den etter hvert tilgjengelige vaksinen. Motsetningen mellom den høye risikoen for å bli smittet, og den lave vaksineringsgraden, representerte et «pandemic public health paradox” (Reintje et al. 2016).

RISIKO-VURDERINGEN. For å hindre spredningen av Covid-19 pandemien, besluttet Helsedirektoratet å stenge alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner 12. mars. Samme dag presenterte Folkehelseinstituttet (FHI) sin oppdaterte risikovurdering, hvor FHI derimot ikke tilrådet å stenge skoler, men at dette heller kunne vurderes nøye i fase 2 og 3, og eventuelt i senere faser. Hvem eide den «beste» risikovurderingen?

Protestene som fulgte mot spesielt hytteforbudet da det nærmet seg påske, indikerte at folk var usikre på risikovurderingene rundt Covid-19, og en holdningsendring i forhold til å holde avstand, kunne observeres i butikker og så videre like over påske.

USIKKERHETEN. Det store spørsmålet blir hvor villige folk er til å delta i beskyttende atferd som kan være ubehagelig, kostbar eller tidkrevende, når de er usikre på at trusselen er reell? Å være usikker på risikovurderingene, kan redusere motivasjonen for å følge de anbefalte tiltakene.

På den andre siden kan noen likevel ha en høyere risikooppfatning enn andre dersom de er overbevist om at deres er oppfatning er den riktige (Taber & Klein 2016).

Det ble tydelig at folk oppfattet risikoen svært ulikt da det ble bestemt at skolene skulle åpnes forsiktig igjen, for foreldregruppen var delt i forhold til hvor risikofylt man vurderte dette å være. FHI gjentok derimot kritikken mot stenging av barnehager og skoler 6. mai, og mener tiltaket har hatt liten effekt.

LOJALITETEN. I skrivende stund vet ingen ennå utfallet av at skoler og barnehager har åpnet igjen. Bare tiden vil vise hvilken risiko-oppfatning som var den riktige.

Den viktigste lærdommen må være at dersom helsemyndighetene skal ha noen som helst mulighet til å oppnå lojalitet mot smittevernvedtak, er det en forutsetning at de har et omforent budskap om tiltak.

Ellers risikerer vi at deres råd drukner i en virkelighet hvor sensasjonsbaserte nyheter dominerer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!