Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

NYE MULIGHETER: – Innføring av fødselsnummer muliggjør kobling opp mot andre nasjonale registre. Da kan vi verifisere bivirkningssignaler vi oppdager i vårt register, forklarer seniorrådgiver i Legemiddelverket, Pernille Harg.

Foto: Getty Images/Legemiddelverket

Nytt bivirkningsregister fra SLV - og flere får meldeplikt

Legemiddelverkets nye bivirkningsregister vil ha status som et nasjonalt helseregister som kan kobles med data fra andre registre.

Publisert: 2020-05-07 — 15.00 (Oppdatert: 2020-05-07 — 09.57)

I tillegg har meldesystemet for bivirkninger blitt forbedret, og det er innført meldeplikt for flere typer helsepersonell. Bakgrunnen for disse endringene er innføringen av bivirkningsregisterforskriften fra 1. januar i år.

Frem til nå har det kun vært leger og tannleger som har vært pliktige til å rapportere inn legemiddelbivirkninger. Nå må også farmasøyter, sykepleiere, helsepersonell på sykehjem og hjemmetjenesten og helsesykepleiere melde inn bivirkninger dersom det er mistanke om sammenheng med legemiddelbruk.

– Kobling mot andre nasjonale registre
– Hva er de viktigste forbedringene i meldesystemet for legemiddelbivirkninger?

– Innføring av fødselsnummer muliggjør kobling opp mot andre nasjonale registre. Da kan vi verifisere bivirkningssignaler vi oppdager i vårt register, forklarer seniorrådgiver i Legemiddelverket, Pernille Harg, til Dagens Medisin.

Melde.no er under utvikling som et meldesystem for flere typer uønskede hendelser i helsetjenesten. Målet er å samle alle typer rapporteringsfunksjoner i én portal.

– Funksjonen for rapportering av legemiddelbivirkninger var en av de første som ble lagt inn, sier Harg.

– En viktig oppgave
Ifølge seniorrådgiveren har flere typer helsepersonell som nå får rapporteringsplikt allerede gjort dette over lengre tid.

– Både helsesykepleiere, farmasøyter og radiografer har meldt bivirkninger tidligere. At flere typer helsepersonell, som for eksempel sykepleiere, også får meldeplikt, gjør det tydeligere både for arbeidsgiver og helsepersonell at dette er en viktig oppgave.

– Nye, uventede og alvorlige
I 2019 ble det rapportert inn i overkant av 5000 mistenkte legemiddelbivirkninger. Legemiddelverket tror meldeplikt for flere typer helsepersonell kan bidra til å få opp rapporteringsgraden, men Harg understreker at de ikke ønsker at absolutt alle bivirkninger som oppstår skal rapporteres inn.

– Vi ønsker å få rapportert bivirkninger som er nye, uventede og alvorlige. Meldegraden er i dag estimert til et sted mellom 1-50 prosent, avhengig av type bivirkninger. Dersom en ung og frisk kvinne som bruker p-piller får blodpropp, er dette lett gjenkjennelig og lettere å melde inn. Man antar da at meldegraden er høy. Om det imidlertid er snakk om gamle og syke personer med mange sykdommer og som står på mange ulike legemidler, vil det være vanskeligere å skille bivirkning og sykdom. Meldegraden er da antatt lavere

Vaksinebivirkninger fortsatt på papir
– Når vil det være slutt på bivirkningsrapportering for vaksiner på papir?

– Av sikkerhetsgrunner sendes fortsatt vaksinebivirkninger til Folkehelseinstituttet i ordinær post. Målet er at vaksinebivirkninger skal kunne meldes inn gjennom samme portal som øvrige legemidler i overskuelig fremtid, sier Harg.

– Hva med ny meldeordning for pasienter og pårørende?

– Koronasituasjonen har gjort at flere ting er blitt skjøvet på, men planen er å få dette på plass i løpet av året. Denne gruppen har allerede en digital meldeordning gjennom Altinn, men med ny ordning vil de også kunne registrere fødselsnummer.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!