Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FØLGER NØYE MED: Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Ernst Kristian Rodland ved seksjon for resistens og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet  og Dag Berild ved Universitetet i Oslo følger alle nøye med på om antibiotikaresistens kan påvikre antall Covid-19-dødsfall. 

Foto: montajse

Covid-19-dødsfall og resistente bakterier. Er det noen sammenheng?

Italia er blant landene med flest resistente bakterier. Og også det landet som er hardest rammet av Covid-19. Er det noen sammenheng? De lærde strides.

Publisert: 2020-04-06 — 11.23

Landene i Sør-Europa har mange resistente bakterier, hovedsakelig på grunn av et mye høyere antibiotikaforbruk enn i Norden.

Italienske allmennleger får heller ikke refusjon for å ta streptokokktester ved halsbetennelser og det er lite CRP i allmennpraksis, noe som gjør at de ikke har samme muligheten til å skille mellom et virus og bakterier. I tillegg kommer kulturforskjellene. 

Respirator og lungbetennelse

Søreuropeiske land er også blant dem som er hardest rammet av SARS-CoV-2 og har flest Covid-19-dødsfall og mange spør seg om det finnes en sammenheng. 

- Vi vet ikke så mye ennå, men det vi vet, er at hvis man havner i respirator har man større sjanse for å få en sekundær bakteriell lungebetennelse. Og mange Covid-19-pasienter har jo behov for mekanisk pustehjelp, sier professor og antibiotikaforsker Dag Berild. 

LES OGSÅ
Koronavirus og antibiotikaresistens – finnes det en sammenheng?

Han understreker at det per nå ikke er publisert noe forskning om eventuelle sammenhenger mellom Covid-19-dødsfall og antibiotikaresistens, men viser videre til at mange pasienter under svineinfluensaepidemien fikk sekundære bakterielle lungebetennelse. 

Høyere dødsrate

- Selv om vi ikke har noen tall ennå, er det helt sikkert at dersom man får en lungebetennelse i land med mye antibiotikaresistens, vil man se en høyere dødsrate. Dette kommer det garantert publikasjoner om i ettertid, men allerede er det kommet en publikasjon fra Wuhan som slo fast at 95 prosent av Covid-19-pasientene fikk antibiotika. 

Berild understreker på nytt at man ikke kan være skråsikker på om det er en sammenheng mellom resistens og Covid-19-dødsfall:

- Men muligheten er helt opplagt tilstede.

Altfor tidlig 

Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge mener det er altfor tidlig å trekke noen konklusjoner om hvilken rolle antibiotikaresistens har i forbindelse med dødeligheten av Covid-19 epidemien.

Situasjonen varierer mellom land, men det er ikke mulig å se noe tydelig bilde ennå
Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge

- Situasjonen varierer mellom land, men det er ikke mulig å se noe tydelig bilde ennå. Nederland har lavt forbruk av antibiotika og lav forekomst av resistens, men høye dødsrater som følge av Covid-19. I andre enden har vi Belgia, som har et høyt forbruk av antibiotika og høy andel resistente bakterier, men ikke skiller vesentlig seg fra Nederland i utbredelsen av Covid-19, sier han.

Simonsen viser også til at Hellas, som gjennom mange år hatt den høyeste forekomsten av resistente mikrober, har en dødelighet av Covid-19 som er påfallende lav.

- Man må også vurdere kvaliteten i den løpende overvåkingen i ulike land, sier han videre. 

Utelukker ingenting

Simonsen utelukker imidlertid ikke at det finnes en sammenheng.

- Vi er fortsatt i en fase der vi prøver å finne ut hva folk dør av, om det er immunologiske faktorer, selve viruset eller sekundære bakterielle infeksjoner.

Han er i kontakt med italienske kolleger, som ikke utelukker at resistens er et aspekt, men som ikke har hodet nok over vann til å samle data nok ennå.

- Dette er noe man må sortere ut i etterkant og se i hvor stor grad de som havnet på sykehus fikk bakterielle infeksjoner.  Men det er altfor tidlig å trekke konklusjoner, fastslår han.

Må bruke noen år på å sortere

Ernst Kristian Rodland ved Seksjon for resistens og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet peker også til land som Hellas, som har vært verstinger når det gjelder antibiotikaresistens i 20 år, men som har påfallende få Covid-19-tilfeller.

- Det undrer meg at andre land med høy forekomst av resistens ikke har kommet i den samme kategorien som Spania og Italia har per i dag, men vi må nok bruke noen år på å sortere dette, sier han.

«Interessant» hypotese

Selv om det er for tidlig å konkludere, beskriver han hypotesen om at det kan være en sammenheng mellom utbredelsen av resistente bakterier og Covid-19-dødsfall som «interessant».

- Den ble jo lansert i første omgang for å forklare den høye dødsraten i Italia. Men det er samtidig rart at dødsraten er høyere i Italia når forekomsten av resistente bakterier er like stor i andre land.

- Så er det jo sånn at får du en luftveisinfeksjon i et land med høy forekomst av resistente bakterier er sannsynligheten større for et dårlig utfall. Sånn sett tror jeg det spiller en rolle, men at resistens er eneste faktor, det tror jeg ikke. Da må vi i tillegg legge inn faktorer som alderssammensetning, andel røykere, befolkningstetthet og luftforurensning i beregningen. 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!