Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Dråpesmitte versus luftsmitte

Jeg kritiserer FHI og WHO for ikke å inneha en føre var-innstilling som kan beskytte pasientene, risikogruppene og vårt fantastiske helsepersonell – som utsetter seg for smitte hele tiden.

Publisert: 2020-03-30 — 11.54
Jørn Klein

Innlegg: Jørn Klein, førsteamanuensis i smittevern og mikrobiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap

ET VIRUS som influensa sprer seg når folk nyser og sprayer aerosoliserte dråper i luften, og det samme skjer med SARS-CoV-2. I det følgende kritiserer jeg Folkehelseinstituttet (FHI) og Verdens helseorganisasjon (WHO) for at de behandler Covid-19 kun som dråpesmitte og ikke som potensiell luftsmitte.

SARS-CoV-2 er ikke luftbåren, men den smitter definitivt med luften. FHI fokuserer seg stort sett på dråpesmitte, og det er særlig kontrovers om viktigheten av aerosoloverføring og om luftbårne forholdsregler bør anbefales for SARS-COV-2.

SMITTEVEIER. Det er veldig gode grunner til å tro at SARS-CoV-2 ikke er «luftbåren». Men definisjonen som brukes her, kan også bidra til å skjule viktige detaljer ved smitteoverføring. Spesielt ignorerer det alle nyansene i hvordan noens virusbelastede hoste, eller nys eller pust, virkelig «reiser» gjennom luften. For å skille hva som kalles «dråper» og «aerosoler» er, bruker mange myndigheter en definisjon som definerer dråper som større enn 5 um i diameter og som danner en smittsom sky som drives av hoste eller nys inntil to meter fra kildepasienten.

Aerosoler er mindre mengder potensielt smittsomt materiale som kan forbli flytende over lengre tid og avstander. Denne svart-hvite inndelingen mellom dråper og aerosoler representerer imidlertid ikke den virkelige smitteveien.

MILJØMESSIG UTHOLDENHET. Vi vet at luftveisvirus kan spres gjennom dråper, noen ganger aerosoler og overflater. Men hva er den relative betydningen av disse overføringsveiene for SARS-CoV-2-viruset, som forårsaker Covid-19?

En ny publikasjon om «Overføring av SARS og MERS koronavirus og influensavirus i helsevesenets omgivelser: Den mulige rollen som tørr overflateforurensning», tyder på at stabiliteten til SARS-CoV-2 stort sett er sammenlignbart med det «originale» SARS-koronavirus (SARS-CoV-1) på tørre overflater og i aerosoler.

Det er viktigere å beskytte enn å ha rett: Den akademiske diskusjonen kan vi føre senere på en ordentlig og vitenskapelig fundert måte

Denne artikkelen støtter en viktig rolle for forurensing av tørr overflate og aerosoler i spredningen av SARS-CoV-2. Studieteamet testet evnen til SARS koronavirus (SARS-CoV-1) og SARS-CoV-2 koronavirus (som får Covid-19) til å overleve på en rekke tørre overflater (kobber, stål, plast og papp) og i aerosoler. Virusoverlevelse var stort sett sammenlignbar mellom SARS-CoV-1 og -2, med begge virusene som overlevde i betydelig lengre tid på stål- og plastoverflater enn på kobber, papp eller i aerosoler. Halveringstiden for SARS-CoV-2 på plast var spesielt høy, rundt 16 eller 17 timer. Selv på kobber, papp og i aerosoler, ble overlevelsen målt i timer og ikke minutter, og kunne derfor bidra til overføring.

UKLARHETER. Siden viruset SARS-CoV-1 og -2 er så likt strukturelt sett, er det ingen overraskelse at de viser lignende egenskaper når det gjelder miljømessig utholdenhet. Det er imidlertid viktig å merke seg at både SARS-CoV-1 og -2 (og faktisk MERS-koronaviruset) har uvanlige miljøpersistensegenskaper sammenlignet med andre innhyllede virus.

En studie som er publisert i MMWR, viser til at symptombasert screening av sykehjemsbeboere ikke kan identifisere alle SARS-CoV-2-infeksjoner. Asymptomatiske og presymptomatiske beboere og ansatte kan bidra til SARS-CoV-2-overføring. Anbefalingen her er at når et sykehjem har et Covid-19-tilfelle, skal minst alle ansatte bruke PPE, inklusive FFP2-maskene.

Så langt antyder dette at forurensing av overflater og aerosoler sannsynligvis vil spille en rolle i overføringen av SARS-CoV-2, selv om den relative viktigheten av dråpe, aerosol og kontaktspredning for SARS-CoV-2 er uklar og sannsynligvis avhengig av omstendighetene.

VIKTIGST Å VÆRE FØRE VAR! Men det jeg kritiserer FHI for, er at i stedet for å inneha en føre var-innstilling og dermed beskytte pasientene, risikogruppene og ikke minst vårt fantastiske helsepersonell som utsetter seg for smitte hele tiden, legger FHI mer vekt på å «ha rett», altså å fortsette svart-/hvitt-tenkingen ved å publisere en vitenskapelig tvilsom samstilling av publikasjoner som støtter deres synspunkter.

Her mener jeg at det er viktigere å beskytte enn å ha rett: Denne akademiske diskusjonen kan vi føre senere på en ordentlig og vitenskapelig fundert måte.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er programansvarlig for Norges eneste utdanning innen smittevern på Masternivå, og han er medlem i Fagråd for infeksjonsmedisin, smittevern og immunologi i Helse Sør-Øst.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!