Psykisk helsevern post-korona: – Flere syke og mer tvang

Psykolog Bjarte Bønes Bruntveit jobber på akuttposten for barn og unge i Klinikk for psykisk helsevern i Helse Bergen.

For han, og alle de 10.000 andre medlemmene av Norsk psykologforening, snudde arbeidshverdagen opp-ned 12. mars, da norske myndigheter innførte de strengeste tiltakene i fredstid. Selv om myndighetene har bestemt at akuttbehandling av psykisk syke skal fortsette, er det få pasienter på akuttposten i Bergen. Her, som alle andre steder, forbereder man seg på å måtte ta imot Covid-19-pasienter.

- Alle som ikke må være innlagt, er skrevet ut og terskelen er høyere for å legge inn, sier han til Dagens Medisin.

Undersøkelse blant tillitsvalgte

Psykologforeningens fagpolitiske avdeling har spurt sine tillitsvalgte i kommuner og helseforetak om hvordan koronautbruddet påvirker dem og pasienttilbudet. Tilbakemeldingene har vært mange og undersøkelsen viser at psykologene er særlig bekymret for de mest sårbare pasiententgruppene. Dette er noe Bruntveit kjenner seg godt igjen i.

- Det jeg har fått mest tilbakemeldinger om er rusfeltet. Disse pasientene kan være vanskelig å holde kontakt med. Noen klarer å forholde seg til Skype eller mobil, men for de som ikke klarer det, glipper de unna. Sånn sett kan man si at de aller dårligste får et enda dårligere tilbud, sier han.

I forrige uke ble det offentliggjort et foreløpig notat om hvilke pasienter som skal prioriteres i en den unntakssituasjonen som samfunnet nå står i. Barn og unge og pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig rusmiddelproblem må prioriteres, heter det i notatet.

Men dette blir vanskelig, tror Bruntveit.

- Jeg tror vi må være såpass realistiske å si at vi ikke klarer å nå det målet. Psykologene kommer til å gjøre alt de kan, være kreative og prioritere, men når vi midlertidig må stenge ned, blir det vanskelig. Når det gjelder barn og unge er jo en viktig del av behandlingen å sikre gode rutiner, at de har det bra på skolen eller barnehagen og på fritiden. Alt det blir jo borte nå. Og for dem som lever i familier som har det vanskelig, blir det jo enda mer tid å tilbringe oppå hverandre. 

E-hjelp ikke for alle

President i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard, sier det er en kjensgjerning at tjenestene er redusert, selv om graden varierer fra sted til sted.

- Døgntilbud stenger ned eller har redusert kapasitet, enten på grunn av bemanningsutfordringer, smittevernhensyn eller beredskapshensyn. Selv om det gjøres en jobb i foretakene med å prioritere pasienter etter behov, er vår faglige bekymring er de mest sårbare pasientgrupper vil ha vanskeligheter med å ta imot hjelp på video og telefon.

Han viser, som Bruntveit, særlig til pasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

- Studier viser at samtalehjelp over video har like god effekt som ansikt til ansikt, men vi har begrenset kunnskap om hvilke pasientgrupper dette ikke egner seg for.  Den forskningen som foreligger er gjort på pasienter med milde til moderate symptomer. Når det gjelder de mest sårbare gruppene har man lite forskning på bruk av digitale løsninger.

Skard er imidlertid ikke i tvil om at det jobbes hardt for å opprettholde et tilbud til pasienter med psykiske vansker.

-Psykologene står overfor vanskelige disponeringer. Det faglige rådet er å i størst mulig grad opprettholde et akuttilbud, både døgnbehandling og oppsøkende, men det krever god tilgang på smittevernutstyr, påpeker han.

- Det er også viktig å merke seg at denne pasientgruppen også er store brukere av somatiske helsetjenester og er definert som en risikogruppe.  De bruker også mye legevakttjenester.  Uten et godt tilbud, kan det føre til nok en byrde for norske legevakter, legger han til.

Frykter mer tvang og «propper»

I tillegg til utfordringene her og nå, peker psykologene på en rekke potensielle problemstillinger på litt lengre sikt. Mange pasienter kan bli veldig mye dårligere av et såpass redusert tilbud.

- Jeg kan se for meg at noen vil bli dårligere, og at det potensielt kan føre til mer tvangsbruk, sier Bruntveit.

Han peker på pasienter med psykoser og spiseforstyrrelser som særlig utsatt.

- Dersom vi får en opphopning av pasienter, kan de pasientene der vi vanligvis jobber for å forebygge tvang, bli så syke at de må legges inn.

Brunstad og skard peker i tillegg på at pasienter som er innlagt opplever besøksnekt, redusert aktivitetstilbud og gruppeterapi.

I undersøkelsen blant medlemmene ble det også uttrykt bekymring for at det etter hvert ville oppstå «propper», fordi henvisninger blir liggende.

- Vi blir nødt til å prioritere, de uheldige konsekvenser versus de uforsvarlige. Pasienten blir uansett dårligere uten kapasitet til å ta unna det som ligger der.

Så hva må til for å avhjelpe situasjonene?

- Når det gjelder kapasitet så tror jeg at vi må øke poliklinisk og ambulant behandling etter krisen. Det er ikke like lett å øke antall sengeplasser på så kort sikt. For å ta unna alt som blir liggende på vent, må vi ha flere hender, eller leve med økt ventetid til behandling, med alt det innebærer.

Teknologiske over natta

Psykologene har over natta blitt kastet inn i en teknologisk omstilling de nærmest ikke hadde begynt på.

- Mange har tenkt at de ikke trengte mobiltelefon på jobben og nå har vi plutselig blitt avhengig av den. Da merker vi at det mangler telefoner og PC-er til å dekke behovet. Det aller viktigst nå blir å få teknologien opp og gå og ble operative i den grad vi klarer det.

Som Dagens Medisin har omtalt tidligere, har det vært en enorm økning av bruk av videokonsultasjoner. Også innen psykisk helsevern. Direktoratet for e-helse la i forrige uke fram tall som viser at det mandag 16. mars ble det avholdt 11000 videokonsultasjoner med fastleger og innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid i kommunene.

- Det har vært stor aktivitet for å få til oppfølging av pasienter på telefon og video. Utfordringer har vært knyttet til sikre løsninger, tilgang på utstyr og erfaring med bruk av slike verktøy, sier Skard.

Stor innsats

Han beskriver innsatsen for å få på plass videoløsninger i ikt-systemer, som ikke nødvendigvis har vært tilrettelagt for dette, som enorm – både fra egne medlemmer og helseforetakene. 

- Så sent som for et par uker siden hadde de færreste dette på plass, men folk har kasta seg rundt. For å gi behandling via alternative kommunikasjonskanaler kreves det en god nok teknisk løsning, samt muligheten til å opprettholde journal- og taushetsplikten, i tillegg til såkalt ende-til-ende-kryptering via lukket kanal. Skal dette i tillegg gjøres via hjemmekontor, må man i tillegg ha systemer som støtter fjerntilgang.

Han roser medlemmene, som jobber intenst med å få til dette.

-Heldigvis starta vi ikke helt på bar bakke. Et kompetansemiljø i Psykologforeningen, Digpsyk, har lenge jobbet med å fremme digitale løsninger til bruk i terapi. Medlemmene i Digipsyk har i denne perioden på ideell basis brukt mye tid på å gi råd til medlemmene og tilgjengelige verktøy. Noen foretak hadde allerede startet, for eksempel Helse Bergen og Sykehuset i Vestfold, som hadde begynt å ta i bruk verktøyet e-meistring. 

En underordning i Psykologforeningen, Digpsyk, har lenge jobbet med å utvikle digitale løsninger til bruk i psykisk helsevern.

Krystallkula

Skard opplever de at psykologene og myndighetene ønsker å dra i samme retning og at alle har de beste intensjoner.

- Så er det sånn at av og til kan tiltak, iverksatt i beste mening, vise seg å ha paradoksale effekter man ikke forutså. I denne situasjonen blir kursen staket ut kursen mens vi går og vi må godta at den korrigeres underveis. Vår rolle og våre tillitsvalgtes rolle er å gi tilbakemeldinger på om disse tiltakene har den ønskede effekten. Vil ønsker å være en konstruktiv dialogpartner til myndighetene.

Men bekymret, det er han, både for her og nå-situasjonen, men også for framtida.

- Det er klart at mange får avbrutt sitt behandlingsløp og noen vil nok i noen grad måtte starte litt på nytt. Men situasjonen er raskt i endring og jeg vet at Helsedirektoratet jobber på spreng for å finne løsninger på hvordan vi kan ivareta befolkningens psykososiale behov, under og etter denne krisen. Dette arbeidet er også Psykologforeningen med på, sier Skard, men erkjenner:

- Det er ingen grunn til å tro at psykiske lidelse opphører, tvert imot er det større grunn til å anta at de vil øke. Også på grunn av de økonomiske utfordringene mange familier vil stå i etter dette. Vi vet at økonomisk usikkerhet er en risikofaktor for å utvikle psykisk sykdom.

Psykologforeningen er klar på at vi vil se en økning i psykiske og psykososiale problemer i tiden som kommer.

- Tjenestene bør rustes til å ta imot disse. Men for å se den fra en litt mer optimistisk vinkel; dette er også er spark bak til oss om å innarbeide digitale løsninger, som særlig de unge er mer komfortable med.