Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde

Slipp til norsk helseteknologi!

Mange helseløsninger kan tas i bruk for å svekke sosial og økonomisk effekt av koronaviruset Covid-19. Slipp til norsk helseteknologi gjennom et samspill mellom næring, forskning og myndigheter. Noe mer fornuftig kan vi trolig ikke bruke pengene på.

Publisert: 2020-03-12 — 14.24
Roald Bergstrøm

Kronikk: Roald Bergstrøm, frittstående konsulent og tilknyttet Trøndelag forskning og utvikling i en stilling som seniorrådgiver

INGEN AV DE store langsiktige e-helseprosjektene vi arbeider med, har løsninger som kan være til hjelp i den situasjonen vi nå er i ferd med å gå inn i. E-helsedirektoratet la nettopp frem sin rapport om utviklingstrekk for 2020 – på et tidspunkt der hele Norge og resten av verden er opptatt av koronaviruset.

Mange land tar aktivt i bruk e-helse og teknologi som et hjelpemiddel for å motvirke den negative sosiale og økonomiske effekten av koronaviruset. Verdenen endrer seg fort, byråkratiet jobber langsomt og mulighetene e-helse kan gi, er ikke omtalt i den ferske rapporten. Det er ikke tiden for de store IT-systemene når det er et akutt behov for nye innovative løsninger i en krise i utvikling.

SPORINGSTEKNOLOGI. For å minke den sosiale og økonomiske effekten av koronaviruset Covid-19, er det mange e-helseløsninger vi kan ta i bruk, for eksempel hjemmesykehus med fjernovervåking for å avlaste kapasiteten på sykehus, mobil- og lokaliseringsteknologi for å spore utbredelsen av smitten, løsninger for utvidet informasjon til innbyggerne samt teknologisk tilrettelegging for å arbeide hjemmefra, og så videre Det er mange muligheter.

Korea, Japan, Kina og Taiwan satser på sporingsteknologi via mobil for å få kunnskap om smitteutbredelsen. Italia har en nasjonal dugnad med næringsliv og myndigheter for å gi dem som er i karantene, muligheter for å delta i arbeidsliv, undervisning og fungerer i samfunnet på tross for karantenen.

Kampen mot viruset og smitten er en krig vi må vinne – for å unngå at hele velferdssamfunnet er i fare. I en opptrappende krise kan vi ikke vente på løsninger som skal komme om mange år

ALLEREDE PÅ ETTERSKUDD. Koronaviruset brer seg ut fra dag til dag. Folkehelseinstituttet anslår at kanskje 2,2 millioner blir syke med et behov for 22.000 sykehussenger i et land med totalt 10.800 senger.

Helsemyndighetene er på etterskudd med tiltak. I en opptrappende krise har vi ikke tid til å vente på løsninger som skal komme om mange år. Vi må samle oss om å ta i bruk den beste teknologien og kunnskapen vi har i Norge – og gjøre det beste vi kan.

Norge har tradisjon for dugnad: Vi er god på telemedisin og digitale e-helseløsninger, vi har mobilteknologi, vi har en avansert infrastruktur – og vi har kunnskap.

SLIPP DEM TIL! Norske bedrifter har mange løsninger som kan brukes. Det er på tide å slippe til norsk industri, helseklyngene og forskingsmiljøene for å realisere løsninger raskt, for eksempel:

  • Hjemmesykehus med overvåking av pasienter hjemme i stedet for å sende mange til sykehus.
  • Fjernovervåking med enkelt diagnostisk utstyr.
  • Egenregistrering av data på en enkel måte via mobiltelefonen.
  • Lokaliseringsteknologi for følge utbredelsen av smitten.
  • Lokaliseringsteknologi for å følge kontaktpunkter mellom personer og beregne smittefaren.
  • Samhandlingsløsninger for at pårørende kan hjelpe sine nærmeste.
  • Samhandlingsløsninger for at helsevesenet og andre inklusive frivillige organisasjoner kan bidra sammen.
  • Sky-løsninger for å registrere viktige data i forbindelse med koronaviruset.
  • Nye diagnosemetoder.
  • Kunnskapsløsninger for å bidra med råd og logistikk i forbindelse med behandling av pasienter.
  • Analyseløsninger basert på innsamling av data og kunstig intelligens – artificial intelligence (AI).
  • Innbyggerløsninger for å redusere den sosiale og økonomiske effekten av koronaviruset.

EN KRIG VI MÅ VINNE. Kampen mot viruset og smitten blir av mange sett på som en krig. Det er en krig vi må vinne: Alternativet er at hele vårt velferdssamfunn kan bli truet. Samfunnet må handle med alle de virkemidler vi har til disposisjon. Hele den norske helseteknologibransjen må engasjeres, gjerne også med nordiske og internasjonale partnere, kunnskapsmiljøer og myndigheter i et felles arbeid for å ta fram løsningene vi har behov for. Vi har bruk for all den kreativiteten og kompetansen som finnes – og gjennom samarbeid kan mange være med på å bidra.

Vi må jobbe på nye måter å få frem løsninger som fungerer nå. Myndighetenes oppgave er å bidra med finansiering, stille de riktige kravene og legge til rette med standarder og rammeverk for at løsningene kan fungere sammen – og utveksle informasjon.

Næringslivet og forsknings- og undervisningsmiljøenes oppgave er å ta frem løsningene.

DIGITALT KRISELØFT. Erfaringer fra tidligere krisetider viser at evnen til å ta frem nye løsninger raskt, er til stede bare krisen er stor nok.

Vi har ressurser, kunnskap og kompetanse i Norge til å få et digitalt løft for løsninger som kan motvirke den negative sosiale og økonomiske effekten av koronaviruset.

Slipp norsk helseteknologi til gjennom et samarbeid mellom næring, forskning og myndigheter! Noe mer fornuftig kan vi trolig ikke bruke pengene på.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har erfaring som forsker ved Sintef, vært IT-sjef ved sykehus, seniorrådgiver ved Kompetansesentret for IT i Helse, leder for nettverk for norsk helseteknologi og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!