Pasientsikkerheten trues av vanntette skott?

Pasientskadeloven bør gi hjemmel for at NPE kan melde åpenbare gjengangere blant tannleger, og annet helsepersonell, inn til Statens helsetilsyn.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Carl Christian Blich

Kronikk: Carl Christian Blich, privatpraktiserende tannlege og universitetslektor ved Seksjon for samfunnsodontologi, Det odontologiske fakultet, UiO

I EN FAGARTIKKEL til Tannlegeforeningens tidsskrift før jul, så forfatterne på erstatningssaker etter tannbehandling som var sendt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) gjennom ti år. Det mest oppsiktsvekkende funnet var at tolv tannlegevirksomheter sto bak 25 prosent av alle saker der pasientene hadde fått medhold. Én virksomhet hadde rundt 80 medholdsaker på ti år.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) skal «legge til rette for at opplysninger om statistikk og oversikt over skader, skadeomfang og risiko gjøres tilgjengelig i det skadeforebyggende arbeidet», jamfør Forskrift om Norsk pasientskadeerstatning § 4b). Nevnte fagartikkel skulle nok bidra til dette.

HVORDAN ER DET MULIG? De mest nærliggende spørsmålene blir likevel: Hvordan kan det være mulig at så få behandlere, over tid, står for så mye skade? Og; fikk det noen konsekvenser for dem?

Ved kontakt med Statens helsetilsyn får jeg til svar at der i gården har det, de siste ti årene, ikke kommet én henvendelse fra NPE om tannleger med bekymringsfull praksis. Det vises imidlertid til at fylkesmennene behandler klager og avslutter en del saker. Det kan virke litt fragmentert dersom et større antall fylkesmenn skal sitte på enkeltsaker når NPE har en nasjonal oversikt gjennom erstatningssaker fra hele landet.

INGEN KONSEKVENSER. Ikke desto mindre; fylkesmennene tilskrives med spørsmål om de, fra NPE, har mottatt noen bekymringsmeldinger på tannlegevirksomheter. Svarene er like nedslående som de er forventet. Spørsmålene ser derfor ut til å måtte besvares med at; nei, gjentatt feilbehandling fikk ingen konsekvens for behandlerne.

Hvordan kan så mye ugagn oppdages uten at en aldri så liten bekymring meddeles tilsynsmyndigheten? Erstatning er vel og bra, men hva med pasientsikkerheten?

Underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har vi altså to instanser som begge burde være opptatt av pasientsikkerhet. Statens helsetilsyn fører tilsyn med helsetjenesten. Dit kommer pasientklager etter behandling i så vel kommune- som spesialisthelsetjenesten. Så vel enkeltklager som systemsvikt behandles der.

NPE er en flott ordning der pasienter som opplever helt uventede og negative resultater etter behandling i helsetjenesten, kan søke om erstatning. Som pasient, behandlet i Norge, har man rettigheter og pasientskadeloven regulerer saksbehandlingen. På denne måten behøver ikke pasientene gå til sivil erstatningssak i rettsapparatet – som de tidligere ofte tapte – og samfunnet unngår kostbare amerikanske tilstander.

PASIENTSIKKERHETEN? Men, likevel: Hvordan kan så mye ugagn oppdages uten at en aldri så liten bekymring meddeles tilsynsmyndigheten? Erstatning er vel og bra, men hva med pasientsikkerheten?

Helseforetak og virksomheter med avtale med helseforetak skal melde inn alvorlige hendelser, deriblant betydelig skade på pasient til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon (spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a). Mindre «betydelig skade» kan være alvorlig nok for den det gjelder. En gjennomsnittlig erstatningsutbetaling på snaut 75.000 kroner i tannlegesaker kan ikke være uttrykk for helt ubetydelig skade.

«Å være pasient, er like farlig som å hoppe i fallskjerm», sa helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet i 2017. Det var nok ikke tannskader han hadde i tankene, og når sant skal sies, er det svært få erstatningssaker på grunn av tannbehandling i Norge – sett i forhold til all behandling som utføres.

RAPPORTER GJENGANGERNE! Helse- og omsorgsdepartementet hadde sist høst et forslag på høring, der det ble problematisert at fondet som skal sikre erstatningsutbetalinger, var i ferd med å tømmes. Løsning: Øke tilskuddet fra allmenntannlegene til nesten det dobbelte. Dette sikrer muligens fondet. Verre er det med pasientsikkerheten.

Pasientskadeloven bør derfor i tillegg gi hjemmel for at åpenbare gjengangere blant tannleger, og annet helsepersonell, kan meldes inn fra Norsk pasientskadeerstatning til Statens helsetilsyn.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er universitetslektor, seksjon for samfunnsodontologi, UiO. Tidligere president i Den norske tannlegeforening (2000 - 2005). Medlem av Høyres bystyregruppe i Oslo (2007–2015) Medforfatter av veilederen «God klinisk praksis i Tannhelsetjenesten – en veileder om nødvendig tannbehandling».

Dagens Medisin 04/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS