Helsesektoren bør se til andre for å lykkes

Skal Norge lykkes med fremtidens helsevesen, bør vi se til andre offentlige virksomheter og etater som har hatt suksess med sine transformasjonsreiser.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Gunnar Mørne

Kronikk: Gunnar Mørne, direktør for helse i Sopra Steria

FREMTIDENS HELSEVESEN er ikke like om hjørnet. Våre håp, drømmer og visjoner om et helsevesen med pasienten i sentrum, er offer for at «ting tar tid». IT-bildet er komplekst med mange involverte aktører, noe som dessverre er utslagsgivende for at fremtidens helsevesen, i alle fall på kort sikt, vil forbli omtrent som i dag.

Vi må se på helsesektorens evne til å lære av andre virksomheter, når det kommer til endring og teknologi. Vår oppfatning er at ekstern orientering nærmest er fraværende. Ett eksempel er sektorens bruk av store parallelle rammeavtaler for IT, med mange delområder. Slike avtaler løser ikke sektorens strategiske teknologiske behov, men er fortsatt det prefererte hovedverktøyet for å løse IT-utfordringer.

LØFT BLIKKET! Sannheten er at sektoren trenger mer ekstern orientering. Først da kan man få nok ny kompetanse til å forstå hvordan man kan lykkes med fremtidens helsevesen. I verdenen utenfor finnes det mye tilgjengelig læring og kompetanse – kanskje spesielt der man jobber systematisk med overgangen fra individuell til kollektiv læring, helt frem til etablering av reell strukturkapital.

Merverdien av dette er stor, men vanskelig for helseforetakene å få tilstrekkelig tilgang til i dag. Utfordringene står i kø: Gammel infrastruktur skal moderniseres, mange nye sykehus skal bygges, pasienter skal møtes med stadig bedre tjenester, helsepersonell skal få stadig bedre løsninger å jobbe i – alt med en stadig høyere grad av interoperabilitet og sikkerhet.

Det er underlig at helseledere ikke løfter blikket, spesielt fordi det finnes andre etater og offentlige virksomheter som går foran og viser vei

I dette bildet er det underlig at helseledere ikke løfter blikket og ser til andre etater og offentlige virksomheter som går foran og viser vei, som Nav IT. De siste årene har Nav vært en foregangsetat innenfor sentrale moderniseringsløp. Resultatet er at Nav kan tilby moderne tjenester brukerne faktisk vil ha.

GJENNOMTENKT. Nav IT visste at de måtte finne en vei ut av gammel programmeringskode, en oppgave gitt av direktoratet. Oppskriften består av eierskap hos Nav til koden, fokus på smidig utvikling med tverrfaglige autonome team – og partneravtaler på kapasitet.

Ett av suksesskriteriene er en gjennomtenkt strategi for hva man skal bruke markedet til. Resultatet ble en kapasitetsavtale for å modernisere alle vedtak og saksbehandlingssystemer. Her inngikk Nav IT et samarbeid med tre leverandører. Gjensidige forpliktelser ble nøkkelordet. Nav forplikter seg til å bruke avtalen, mens leverandørene plikter å avgi sine beste ressurser og ledere slik at man sammen kan drive felles utvikling.

FELLES UTVIKLING. Statnett har også inngått en større partneravtale på kapasitet. Frem til 2030 skal selskapet utvikle neste generasjons kraftsystem. Det skal understøtte klimamål, verdiskaping i samfunnet, og selvfølgelig forsyningssikkerhet. Tidligere parallelle rammeavtaler med et stort antall leverandører var arbeidskrevende og ga ikke alltid tilgang til riktig kompetanse.

For å få en god inngang til det store samfunnsprosjekt, valgte Statnett å gå for kun to rammeavtaler på IKT-områder, med to leverandører på hver. Motivet er et tettere samarbeid med leverandørene, bedre tilgang på de beste ressursene, og mer reell felles forretningsutvikling.

KOBLINGSVANSKER. Denne måten å organisere seg på innen IT-området, er nå en trend. Store virksomheter i offentlig sektor begynner å jobbe på lik måte med digital utvikling, og mange følger Navs eksempel. Forsvaret, politiet og Avinor redefinerer nå sitt forhold til markedet, men for få deler av helsesektoren har klart å koble seg på trenden med kapasitetsavtaler. Etter årets runde med fornying av store parallelle rammeavtaler vil alle helseforetak fortsatt ha hundrevis av ulike leverandører innen IT-området. Da kan det bli tøft å hente ut tilstrekkelig med læring og strukturkapital fra markedet.

Heldigvis for helsesektoren forsvinner ikke mulighetsrommet. De strategiske utfordringene handler om å realisere pasientens helsevesen, men man vet ikke helt hvordan man skal få det til. Da kan helsesektoren organisere seg slik at det blir mulig å lære seg akkurat dette. Og den beste læringen får man i samspill med andre.

SAMSPILL I SENTRUM. Navs strategiske tilnærming om å komme seg bort fra gammel programmeringskode, har vært å følge en helhetlig plan. Tjeneste etter tjeneste flyttes ut, og data legges ut så de slipper å integrere til gamle, døende løsninger. Prosjektene er ikke alltid like enkle, tvert om, men risikoen og ansvaret deler de sammen med sine leverandører. Nav har med andre ord utfordret tradisjonelle konvensjoner, tatt noen uortodokse valg, gått foran, og det uten å skimte en innkjøpsmessig gråsone.

Her er det store muligheter for at helsesektoren skal få det til. Det er imidlertid avhengig av sektoren ser til andre offentlige aktører som har lyktes – og får til et godt samspill med sine leverandører. Det kan sikre et fremtidig Helse-Norge med moderne tjenester, hvor pasienten er i sentrum.

Interessekonflikt/disclaimer: Sopra Steria er et ledende internasjonalt konsulentselskap innen digitalisering som tilbyr strategiutvikling, IT-rådgivning, infrastruktur- og systemutvikling, digitale løsninger og drift.

Dagens Medisin 03/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS