Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Systemfeil i Nye Metoder koster liv og leveår

Det fremstår nærmest som ufattelig at legemiddelmyndighetene i de andre nordiske landene har funnet vedlikeholdsbehandlingen regningssvarende etter pristilbudet fra produsenten, men ikke i Norge.

Publisert: 2020-02-20 — 09.16
Olav Ljøsne

Kronikk: Olav Ljøsne, styreleder i Blodkreftforeningen

DIREKTØREN I Statens legemiddelverk (SLV) hevdet overfor NRK Søndagsrevyen (9. februar 2020) at vedlikeholdsbehandling for benmargskreftpasienter ikke kan innføres på grunn av for høy pris. Produsenten tilbød i 2018 en prisreduksjon på legemiddelet, som ville ha medført at alle pasientene hadde fått vedlikeholdsbehandling i 2019 uten noen merkostnad for helsevesenet.

Helsevesenet sa nei til prisreduksjonen. Helse- og omsorgsministeren er også dratt inn i saken, som synliggjør flere alvorlige svakheter i Nye Metoder.

Les også: Vil vi ha sosiale forskjeller i medisinsk behandling?

PRISTILBUDET. I NRK Søndagsrevyen 9. februar fikk vi innblikk i situasjonen til en 39 år gammel kvinnelig sykepleier som er rammet av benmargskreft (myelomatose), men som ikke får vedlikeholdsbehandling. Dette er en behandling som ville ha gjort at hun kunne fortsette å jobbe. Årsak; hun har en sykdom som normalt rammer eldre mennesker, og toppledelsen ved de norske sykehusene, Beslutningsforum, har bestemt at behandlingen ikke skal innføres, da den ikke er regningssvarende.

I innslaget forklarer SLV-direktør Audun Haga at Stortinget har bestemt at man ikke skal ta hensyn til alder i beregningene. På NRK.no utdyper Haga avslaget: «I dette tilfellet ser vi at firmaet har valgt å sette en pris som er for høy i forhold til den nytten de har klart å dokumentere på det legemiddelet».

Problemet med svaret fra Haga er at produsenten faktisk tilbød seg å sette ned prisen betydelig. Ikke bare for denne spesifikke behandlingen, men for all bruk av medisinen, som er en av de mest brukte behandlingene av blodkreft. Men, dette pristilbudet sa helsevesenet nei til, og en av hovedårsakene til avslaget var flere feilberegninger, som Haga har ansvaret for.

REGNESTYKKET. Saken startet med introduksjon av en ny vedlikeholdsbehandling, som hvert år kan forlenge livet til cirka 130 norske pasienter med benmargskreft med i gjennomsnitt to–tre år. Legemiddelverket beregnet at innføringen av behandlingen ville ha kostet 315 millioner kroner. Basert på Legemiddelverkets regnestykke sa Beslutningsforum nei.

Beregningen til Legemiddelverket var imidlertid feil og vi i Blodkreftforeningen protesterte. Legene protesterte – og produsenten av legemiddelet protesterte. Til ingen nytte, avslaget ble ene og alene baserte på Legemiddelverkets feilaktige regnestykke.

Vi som protesterte, mente at regnestykket til Legemiddelverket ikke tok hensyn til hvordan medisinen normalt gis til pasientene. Beregningene tok over hode ikke hensyn til hvilken effekt og betydning denne behandlingen har for pasientene som får behandlingen, i form av økt overlevelse. Regnestykket tok heller ikke hensyn til at markedssituasjonen for legemiddelet snart vil endre seg og dermed falle betydelig i pris. I tillegg tok altså ikke beregningen hensyn til pristilbudet, som produsenten forteller var tilsvarende det som er gitt i de andre nordiske landene og som helsemyndighetene i Sverige, Danmark og Finland har akseptert.

Vi kjenner ikke pristilbudet i detalj, men rabatten i Danmark er av Sundhedspolitisktidsskrift omtalt som «opsigtsvækkende», og det kommer frem at rabatten i Danmark ville dekke kostnadene for vedlikeholdsbehandlingen.

Når feil oppstår, og det gjør det jo, finnes det ingen instans som kan avdekke dette

UFATTELIG. Det fremstår nærmest ufattelig at legemiddelmyndighetene i de andre nordiske landene har funnet vedlikeholdsbehandlingen regningssvarende etter pristilbudet fra produsenten, slik vi i Blodkreftforeningen også fremholdt i 2018, mens Legemiddelverket i Norge i 2020 fortsatt sier «I dette tilfellet ser vi at firmaet har valgt å sette en pris som er for høy i forhold til den nytten de har klart å dokumentere på det legemiddelet».

Her er det noe som er alvorlig feil!

Det viktige i denne saken er imidlertid ikke hvem som har rett og feil, men hva vi alle kan lære av svakhetene i Nye Metoder, som denne saken så tydelig viser.

SVAKHETER. For det første avslører saken flere alvorlige svakheter i systemet for Nye Metoder. Når feil oppstår, og det gjør det jo, finnes det ingen instans som kan avdekke dette. Innenfor dagens system finnes det heller ikke en egen instans hvor feil kan adresseres og overprøves.

Saken viser også at pasientmedvirkningen innenfor Nye Metoder ikke er god nok. Brukerrepresentasjonen må tilrettelegges og baseres på diagnosekunnskap for å kunne utøve pasientmakt inn i systemet, og klinikerne en mer aktiv og definert rolle. Beslutningsprosess og hemmelighold skaper uholdbare situasjoner, med manglende forutsigbarhet for både pasienter og leger. Uttrykk som «høye medisinpriser» kommer uten verifisering, innsynsrett og bakgrunnsinformasjon.

Beslutninger i Nye Metoder fattes på det som kalles gruppenivå, og det er ikke behovene til den enkelte pasient som vurderes. Selv om behandlingen av gjennomsnittspasienten ikke har god nok effekt, så kan noen pasienter ha ekstrem god effekt av disse behandlingene. Men dette tas det ikke hensyn til innen dagens system. Stortinget har ikke bestemt at beslutninger som fattes på gruppenivå, ikke kan ha individuelle unntak, slik Legemiddelverket ga uttrykk for i NRK-innslaget.

SYSTEMFEIL – OG ANSVAR. Beslutningsforum følger Legemiddelverkets vurderinger mer eller mindre blindt. Det er i realiteten helseøkonomer i Legemiddelverket som bestemmer hvilke medisiner som du og jeg kan få bruke. Dette er feil. Åpenhet, faglige vurderinger fra helsepersonell og hensynet til den enkelte pasient må være primærfokus. I tillegg må beregningene til helseøkonomene være kjent.

Benmargskreft er ikke kurerbart. De siste ti årene er det kommet flere nye medisiner som bidrar til at pasienter kan leve lenge. Dette gjelder de fleste blodkreftsykdommer og leukemier. Disse sykdommene kan kun håndteres og behandles med medisin, i motsetning til de fleste andre kreftdiagnoser. Dette gjør denne pasientgruppen ekstra utsatt for feil og mangler i NyeMetoder. Vi har verken tid eller liv til å gjøre de samme feilene igjen og igjen.

I NRK Dagsnytt mandag 10. september 2019 la helseminister Bent Høie ansvaret på at for at vedlikeholdsbehandlingen ikke ble innført, på produsent av legemiddelet og deres manglende vilje til å senke prisen. Dette er feil: Regnefeilene til Legemiddelverket, og dårlige kvalitetssikringsrutiner og manglende ankemuligheter innenfor systemet Nye Metoder, er årsaken. Og ansvaret for disse systemfeilene ligger hos helseministeren.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren leder Blodkreftforeningen, som kjemper for flest mulig behandlingsløsninger for sine medlemmer. 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Tor Mørk 20.02.2020 14.17.28

    Spesifiser tittel:

    Hvem er redd for endringene og forenklinger? De ansatte i SLV! Også kalt sysselsetting. Til nå en unnlatelsesfeil fra HOD-minister, støttet av blårussen. Dette kan helseministeren forbedre med vilje og politiske grep. Vi brukere med benmargskreft trenger kun gode kjemiske forbindelser og gode ønsker. Tor Mørk

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!