Liv kan reddes i rusbehandlingen

Det er all grunn til å snakke mer om selvmordsforebygging i møter med ruspasienter. Ved å fokusere på selvmordsproblematikk i rusfeltet, kan vi utvikle gode tjenester, gi god behandling – og potensielt berge flere liv.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Martin Ø. Myhre

Kronikk: Martin Ø. Myhre, rådgiver ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSFF), Universitetet i Oslo (UiO)
Anine T. Kildahl, rådgiver ved NSFF, UiO
Tommy Sjåfjell, brukerrepresentant (A-larm) og rådgiver ved Universitetet i Sørøst-Norge
Fredrik A. Walby, forsker ved NSFF, UiO

I NORGE HAR overdoser blant personer med ruslidelser fått mye oppmerksomhet. En annen viktig årsak til tidlig død som har fått langt mindre oppmerksomhet, er selvmord. Det eksisterer lite kunnskap om selvmord under og etter rusbehandling – til tross for at det lenge har vært kjent at personer med ruslidelser har en betydelig forhøyet selvmordsrisiko.

Vi publiserer nå rapporten Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2009 til 2017 – en nasjonal registerstudie som gir den første nasjonale oversikten over omfang og kjennetegn ved selvmord i Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).

Anine T. Kildahl

ALARMERENDE. Rapporten viser at 480 personer i Norge hadde kontakt med rusbehandling i løpet av det siste året før de døde, noe som tilsvarer ti prosent av alle selvmord i Norge i perioden. Selvmordsraten er like høy som hos personer i kontakt med psykisk helsevern siste år.

Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge. Et viktig funn i rapporten er at nesten halvparten som døde i selvmord etter kontakt med rusbehandling, hadde en alkoholbrukslidelse. Hvis man tar i betraktning at få personer med skadelig bruk av alkohol er i kontakt med spesialisthelsetjenestene, er tallet alarmerende høyt. Alkoholsbrukslidelser er en viktig risikogruppe for selvmord, både blant personer som har kontakt med spesialisthelsetjenestene og i den øvrige befolkningen. Likevel er lite oppmerksomhet rettet mot alkoholbrukslidelser i arbeidet med selvmordsforebygging.

NØDVENDIG Å SAMHANDLE. Integrert behandling av ruslidelser og samtidig psykisk lidelse er fremhevet i nasjonale retningslinjer for rusfeltet. Funnene peker på at dette også har potensial som et selvmordsforebyggende tiltak, siden halvparten av personene i studien var diagnostisert med depresjon eller angstlidelse. Identifikasjon og behandling av depresjon er et av de selvmordsforebyggende tiltakene som har best forskningsstøtte og størst påvirkning på selvmordsratene. Det er grunn til å tro at dette også gjelder i rusbehandling.

Det eksisterer lite kunnskap om selvmord under og etter rusbehandling – selv om det lenge har vært kjent at personer med ruslidelser har betydelig forhøyet selvmordsrisiko

Omtrent to tredeler av dem som hadde kontakt med rusbehandling siste år før selvmord, hadde også kontakt med psykisk helsevern for voksne. Tjenestene og samhandlingen rundt pasienter som sliter med rus og psykisk helse, er ofte dårlig på grunn av uhensiktsmessig organisering og manglende utbygning av akutte tjenester. Det er grunn til å anta at pasienter med en ruslidelse, samtidig psykisk lidelse og suicidal atferd er en gruppe som særlig havner i skjæringspunktet mellom de nevnte spesialisthelsetjenestene. Dette fremhever betydningen av samarbeid mellom rusbehandling og psykisk helsevern der god oppfølging og overganger sikres.

LIKHETER – OG FORSKJELLER. Få selvmord skjer under innleggelse på institusjoner, eller i løpet av den første uken etter rusbehandling. Dette er en viktig forskjell fra psykisk helsevern, der flere døde kort tid etter siste kontakt. En implikasjon er at man i større grad må ivareta selvmordsrisikoen på lang sikt. Dette gjør man for eksempel ved å sørge for oppfølging etter utskriving fra døgnbehandling, samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste eller ved å senke terskelen for reetablering av kontakt ved tilbakefall eller forverring.

Hva kan gjøres med selvmordsforebygging i rusbehandling? Det er mange likheter, men også viktige forskjeller, mellom selvmord i rusbehandling og psykisk helsevern. Akutt selvmordsfare behandles vanligvis i psykisk helsevern. Likevel har mange av dem som dør i selvmord, hatt kontakt med rusbehandling siste året. Dette viser at også rusbehandling er en viktig sektor for selvmordsforebygging. Selv om noen tiltak kan hentes fra selvmordsforebygging i psykisk helsevern, er det også viktig å ta høyde for særegne utfordringer for pasienter i rusbehandling. Behandling av ruslidelser nytter, og vi må sørge for at behandlingen er tilgjengelig for dem som trenger det – og med tilstrekkelig varighet.

LIVREDDENDE BEHANDLING? Alkoholproblemer er en av sykdommene folk mottar minst behandling for. I studien fant vi at alkohol er overrepresentert hos personer som dør på grunn av selvmord. Vi vet at nesten 500 mennesker som har hatt kontakt med rusbehandling, har tatt livet sitt. Det er grunn til å anta at kanskje ytterligere 5000 har forsøkt å ta livet sitt, og vi vet at selvmordsfaren blant ruspasienter er like stor som hos mennesker med psykiske lidelser. Vi vet at dette er pasienter som ofte befinner seg i gråsonene mellom psykisk helse- og rusfeltet.

Det er all grunn til å si at vi fremover må snakke mer om selvmordsforebygging i møter med ruspasienter – slik at vi kan utvikle gode tjenester og gi god behandling. Vi kan potensielt berge noen flere liv ved å fokusere på selvmordsproblematikk i rusfeltet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 03/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS