Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
«FALT I IT-GRØFTEN»: – Det var ikke så mye fokus på hva man helt der ute hos pasienten hadde behov for. Det var ikke det at vi ikke hadde snakket om det, men i alt kaoset endte det med at vi falt ned i IT-grøften. Det var en stor feil, sier lederen for den danske Sundhedsplatformen, Leif Panduro Jensen. En av de største feilene de gjorde, var at de ikke involverte klinikerne nok, mener han. Foto: Anne Grete Storvik

Dette gjorde danskene feil da de innførte felles journal

– Ikke sats på å levere hele pakken med en gang. Ta det i biter og tilpass underveis.

Publisert: 2020-02-07 — 14.50

OSLO (Folkets hus): Dette er det klare rådet fra Leif Panduro Jensen, leder for den danske Sundhedsplatformen.

Jensen var ærlig om feilene de begikk under innføringen av det felles journalsystemet i to danske regioner, da han holdt innlegg på Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings (NSH) helselederkonferanse fredag.

Han understreket at han fortsatt er «grunnleggende positiv» til Sundhedsplatformen, men beskriver innføringen av den som kaotisk.

Systemet har fått massiv kritikk i årevis, og danske medier har rapportert hyppig om problemene det har skapt for legene og andre brukere. Danske politikere har også tatt til orde for å skrote hele systemet. Den danske helseministeren kom i høst med en siste advarsel om systemet.

Vi trodde vi skulle bygge noe stort og fantastisk
Leif Panduro Jensen, leder Sundhedsplatformen

Nylig viste en undersøkelse blant overlegene i Region Sjælland, at på 12 av 13 områder har overlegene fått flere oppgaver enn de hadde tidligere, og at tidsforbruket ved PC-en gjør at de kan møte 17 prosent færre pasienter, ifølge politiken.dk.

Det er den amerikanske leverandøren Epic, som har levert Sundhedsplatformen. Epic er også leverandør av den norske Helseplattformen, som innføres i Helse Midt.

Innføringen av Sundhedsplatformen var også et svært kultur- og organisasjonsendringsprosjekt. 44.000 brukere skulle læres opp.

Under innføringen ble behandlingsforløpene forsinket og de ansatte jobbet langsommere.

Kulturforskjeller
Jensen viser til at en del av de negative historiene og episodene også må tillegges kulturforskjeller og for eksempel hva man fra før var vant til. 

En av ulempene var at man mistet spesialtilpassinger man hadde gjort med de ulike systemene gjennom mange år:

– Tidligere var det over 30 systemer, systemene datt ofte ned, og pasientenes data var ikke samlet ett sted. Men - selv om det var mange systemer, så innebar det også at leger og sykepleiere var vant til å jobbe elektronisk, og at de systemene de var vant til, var fullstendig tilpasser til de enkelte funksjonene. Det var ikke Epic.

– Mange leger og sykepleiere husker derfor hvor godt tilpasset det gamle systemet var, og dermed hvor mye tilpasning de mistet med dette nye.

– Den første feilen vi gjorde, var at når vi skulle sette opp systemet, så involverte vi en masse brukere og leger som skulle beskrive arbeidsflyten; Hver spesialitet skulle beskrive fem – seks ulike pasientforløp, og hvert forløp ble kokt ned til bare fem-seks trinn. Men slik er ikke virkeligheten for en lege. Og de som skulle programmere dette var ikke leger, så da systemet skulle settes opp manglet det klinisk involvering.

– Skulle vi gjort dette på nytt, så skulle leger, sykepleiere og programmerere sittet sammen og bygget dette i små skritt, sa Jensen.

– En veldig stor feil
Under utrulling av systemet på sykehusene i 2017 ble det skikkelig ille, fortalte han.

– Her gjorde vi en veldig stor feil. Den første versjonen av journalsystemet var så dårlig, at noen av sykehusene nesten gikk i streik. I løpet av halvannet år ble det bygget opp en massiv motstand fra legene. Systemet underbygget ikke arbeidsprosessene deres. Vi undervurderte hvor komplekst det var at systemer skulle snakke sammen, og mange av systemene som Epic skulle samarbeide med, var for gamle, som for eksempel røntgensystemene.

– Vi satte 452 mennesker til å gjøre jobben. Disse ble definert som IT- folk. Så allerede da vi gikk i drift, hadde vi gjort det til et IT-prosjekt.

– Det var ikke så mye fokus på hva man helt der ute hos pasienten hadde behov for. Det var ikke det at vi ikke hadde snakket om det, men i alt kaoset endte det med at vi falt ned i IT-grøften. Det var en stor feil, sa Jensen.  

–  Mange år etterpå leser vi jo kritikken i avisene. Oppsummert så trodde vi at vi skulle bygge noe stort og fantastisk. Opplevelsen i dag er at det er vanskelig å finne sin vei i systemet. Det handler også om forventningene man har til ny teknologi.

– Vi regnet med å være i «frustrasjonens dal» i et halvt år. Vi ble der i tre, sa han.

Mye er blitt bedre, sier Jensen, og la til at Sundhedsplatformen også er en suksess på flere områder.

–  Oppetiden på systemet er fenomenal, og alvorlige feil løses raskt, blant annet.

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Sven Richard Haugvik 07.02.2020 18.04.51

    Lege

    Kostnader er ikke berørt i artikkelen. Dette er normalt styrende for hva som er mulig i et prioriteringssamfunn med lover, regler, etiske regler for leger, og diverse prioriteringsfora. I helsestellet merker jeg som fastlege at prioriteringer og anbudsregler fører til legemiddalmangel på grasrota. Dette rammer mine pasienter. Vi leser at « – Vi regnet med å være i «frustrasjonens dal» i et halvt år. Vi ble der i tre, sa han. Mye er blitt bedre ..» Hva ble merkostnadene ved dette, og hva måtte konsekvensetisk prioriteres vekk i dansk helsevesen? Hva er foreløpig Epic-resultanten i QUALY for danske pasienter?

  • Sven Richard Haugvik 08.02.2020 17.02.31

    Lege

    MERK: Ikke før fra høsten 2020 vil Legemiddelrådet i Danmark bruke QALY-metoden. Det er forståelig. QALY kan være vanskelig å bruke i tilfeller med dårlige data. Derfor Epic? «QALY er en enhet som vil gjøre det lettere å sammenligne beslutninger på tvers av forskjellige sykdommer», sier Karin Friis Bach, helseutvalgsleder. Det er snakk om at innføringen av QALY vil gi større åpenhet. QALY ′ EQ-5D ′ muliggjør sammenligning av livskvalitetseffekter og kostnadskostnader på tvers av sykdomsområder og helseteknologier, derfor sikrer metoden en harmonisert, gjennomsiktig og informert prioritering av helsevesenets utgifter. Man får QALY-definisjonen av 'det gode liv', men på tvers av land der disse analysene blir utført, ser man at befolkningen legger fysisk smerte og mobilitet på det høyeste, mens depresjon og angst tillegges minst vekt. Dansk Black Box: I dag gjennomføres en profesjonell evaluering, og så er det et annet spor der du forhandler om pris. På denne bakgrunn tas en beslutning.

  • Henning Jensen 07.02.2020 15.59.30

    Lege

    Det er jo positivt at man i Helse Midt-Norge tror at man er så fantastisk mye bedre til å få innført Epic/helseplattformen enn den danske katastrofe. Det som kan undre er at man på denne bakgrunn valgte Epic. Desverre er nok sannsynlighetsovervekt for en norsk fiasko både på økonomi og funksjonalitet. Det har ikke manglet på advarsler....

  • Ellen Nergard 07.02.2020 15.51.02

    Lege

    “Vi trodde vi skulle bygge noe stort og fantastisk” - Leif Panduro Jensen, leder Sundhedsplatformen. Spørsmålet er, hvordan kunne danskene tro dette når leger i USA og Canada hadde opplevd det marerittet Epic var/er? Epic må ha fantastiske selgere. En håper det ikke har involvert « smøring». Det stemmer nok at de egentlige brukerne ikke ble spurt. Så skal Epic innføres i Midt-Norge. Navneendring vil dessverre ikke være tilstrekkelig. Vi kan nå bare håpe at det skjer et mirakel, og at Epic fungerer bedre for Trøndere. Prisen? Ca 2,5 milliarder? Stemmer det?

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!