Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NELSON-studien om screening av lungekreft er publisert

Resultatene fra den etterlengtede NELSON-studien om lungekreftscreening ble nylig publisert i New England Journal of Medicine.

Publisert: 2020-02-03 — 13.05

Studien undersøkte effekten av fire CT-screeninger over ti år, hos 13,195 menn og 2594 kvinner.

NELSON-studien ble ferdigstilt i desember 2015, men analysene og den publiserte artikkelen har latt vente på seg. Artikkelen, og en leder i New England Journal of Medicine (NEJM) om funnene leser du her.

Haseem Ashraf, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), forklarer at bakgrunnen for den Nederlandsk-Belgiske studien NELSON, er den amerikanske studien på screening, NLST.  

ENTUSIASTISK: – Denne mortalitetsreduksjonen er høygradig signifikant, sier Haseem Ashraf, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Foto: Privat/ Ahus

– For snart 10 år siden ble det publisert en amerikansk studie med over 50 000 deltagere som viste at CT-basert screening kunne redusere lungekreftmortalitet med rundt 20 prosent. Noe som medførte innføring av lungekreftscreening på nasjonalt plan i USA. I Europa har man ventet på resultatene fra en tilsvarende studie, NELSON, før man ville konkludere om lungekreftscreening skulle innføres, forklarer Ashraf.

– Bekrefter funn
Ashraf mener NELSON-studien bekrefter funnene fra NLST – og viser at screenede menn etter ti års oppfølging hadde 24 prosent redusert risiko for å dø av lungekreft sammenlignet med kontrollgruppen.

Totalt døde 156 menn som følge av lungekreft i screeningarmen og 206 i kontrollgruppen.

Ashraf som har tatt sin PhD innen lungekreftscreening og forsker fortsatt på tematikken, blant annet i en screeningstudie i Danmark. Han er entusiastisk over at artikkelen nå er publisert, og mener funnene er positive.

– Denne reduksjonen i dødelighet er høygradig signifikant, sier han.

Ashraf peker på at studien i tillegg viser en enda større mortalitetsreduksjon blant de screenede kvinnene - opp mot femti prosent.

Anerkjent tidsskrift
– Man har egentlig ikke vært i tvil om screening hadde effekt eller ikke. Det har vi visst siden den amerikanske studien ble presentert i 2011, og dette ble bekreftet da NELSON-dataene ble presentert på en kongress i 2018. Men alle instanser har sagt at de ville se resultatet publisert fagfellevurdert i et anerkjent tidsskrift. Nå har vi fått artikkelen i NEJM. Kanskje det beste tidsskriftet som finnes og resultatet avviker ikke fra det som tidligere har blitt presentert, sier Ashraf.

Personene som ble inkludert i studien var en definert høyrisikogruppe, med røykehistorikk tilsvarende at de røkte over 15 sigaretter daglig i minimum 25 år, eller over 10 sigaretter per dag i minimum 30 år, med maks 10 år siden røykeslutt. Personene måtte være i aldersspennet 50-74 år ved inklusjon.

Ashraf forklarer at det er flest menn med i studien fordi det i starten først bare ble inkludert menn – og at kvinnene ble inkludert senere, da det ble klart at det var en økende andel kvinnelige røykere.

Det ser imidlertid ut til at kvinnene hadde enda mer effekt av screeningen.

– Etter sju års oppfølgning fant man 59 prosent lungekreftspesifikk mortalitetsreduksjon hos kvinner og dette funnet er signifikant. Etter åtte år var det 48 prosent reduksjon, fortsatt signifikant. Ved ti års oppfølging var gruppen av kvinner så liten at den ikke ble statistisk signifikant, forklarer Ashraf.

Overdiagnostikk
Artikkelforfatterne rapporterer i studien om 264 falske positive funn av totalt 22600 skanninger (1,2 prosent), over de fire rundene med screening. Totalt ble det funnet 203 kreftsvulster i screeningarmen.

Ashraf fremholder at det ved screening alltid er en fare for overdiagnostikk.

– I denne studien var det 40 flere lungekrefttilfeller i screeninggruppen sammenlignet med kontrollarmen etter ti år. Men etter 11 års oppfølgning falt denne forskjellen til 18 hvilket svarer til 8,9 prosent overdiagnostikk, sier han.

Han peker på at det er viktig å identifisere en gruppe som har høy risiko for lungekreft og at risikoen øker spesielt fra 60 års alder.

– Aldersspennet i denne studien, fra 55 år, tar derfor sikte på å fange opp kreften i et tidlig stadium, mens den fortsatt er kurerbar. Det er også noen som får lungekreft i yngre alder, men hvis man skulle redusert nedre aldersgrense for inklusjon, så ville andelen falsk positive og overdiagnostikken økt.

Ashraf peker på at overdiagnostikkrater på ned til 8,9 prosent er lavt, når man samtidig finner en 24 prosent reduksjon i dødelighet. Han sier at det kan tenkes at denne raten vil falle ytterligere med enda lengre oppfølgingstid.

– Totalt fant man positive funn på CT hos 2,1 prosent av pasientene som ble undersøkt. Disse må utredes videre. Da går man ut av screeningprogrammet og inn i et diagnostisk løp. Og av disse personene var det 43 prosent som hadde lungekreft (0,9 prosent av alle screenede). Denne prosenten er 203 personer etter man har gjennomgått 22.600 skanninger, forklarer Ashraf. 

 

Liten tvil
Ashraf sier at det nå eksisterer liten tvil om at lungekreftscreening er effektivt for å minske dødeligheten hos storrøykere, men mener det fortsatt ikke er klart hvem som skal inkluderes i en eventuell screening og viser til lederen som ble publisert i NEJM.

– Lederen argumenterer for at man i hvert land må se på infrastruktur og definere en aktuell populasjon for et slikt screeningprogram. Videre må det gjøres kost-nytteanalyser noe som også vil være unikt for hvert enkelt land. Konklusjonen er at vi trolig bør gjøre en implementeringsstudie før det etableres et nasjonalt program.

Ashraf forklarer at det er satt i gang prosesser for å få i gang en implementeringsstudie i Norge, sammen med forskere fra Danmark og andre europeiske land. Han håper på at NEJM-publikasjonen kan stimulere til fortgang i dette arbeidet. 

– Vi kan ikke bare overføre erfaringer fra NELSON-studien som ble gjennomført i Belgia og Nederland til Norge. Organisering, rekruttering og røykevaner vil være veldig annerledes. Men effekten er det ikke tvil om. Nå har to studier som er publisert i samme tidsskrift (NELSON og NLST) vist det samme.

Ashraf oppgir ingen interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!