Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde
De største IKT-prosjektene synes å være overrepresentert blant de som mislykkes, ifølge en forskningsoppsummering som professor Magne Jørgensen (t.h), sjefsforsker ved det uavhengige forskningsinstituttet Simula, har utført. Stein Olav Skrøvseth, senterleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, peker på at store journalløsninger vil kreve veldig mye lokal tilpasning. Foto: Senter for e-helseforskn./Simula

Dette sier forskning om offentlige IT-prosjekter

Én hovedårsak til at offentlige IT-prosjekter mislykkes er at de er for store og overambisiøse.

Publisert: 2020-01-31 — 14.14

Dette er blant funnene i Magne Jørgensens forskning. Jørgensen er professor ved Oslo Met og Universitetet i Oslo, og fikk i 2015 i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet å oppsummere forskningsbasert kunnskap og evidensbaserte tiltak i offentlige IKT-prosjekter. 

Jørgensen er sjefsforsker ved det uavhengige forskningsinstituttet Simula, som forsker på IKT, data og kommunikasjon.

Rapporten konkluderer med at selv om mye går bra når det gjelder offentlige IKT-prosjekter, så er det en ikke ubetydelig andel av IKT-prosjektene som leverer ingen eller mye mindre nytte enn planlagt og har store budsjettoverskridelser.

De største IKT-prosjektene synes å være overrepresentert blant de som mislykkes, ifølge forskningsoppsummeringen:

– Svært store prosjekter, særlig de over 100 millioner kroner, ser ut til å mislykkes to til tre ganger hyppigere enn middels store og små IKT-prosjekter. En ti-dobling av størrelse gir i gjennomsnitt en dobling i risiko for å mislykkes. Mange store IKT-prosjekter inkluderer for mange mål og endringsønsker i det samme prosjektet, det vil si at de er overambisiøse og mislykkes fordi prosjektet og eller leveransene blir for komplekse.

Les mer: Debatten raser om omstridt IT-prosjekt

Til Dagens Medisin sier Jørgensen at funnene står seg i dag, og at senere forskning støtter rapportens funn.

Den kommunale løsningen som Direktoratet for e-helse skal lage, får kritikk for å være for stort og for dyrt. Det er så langt beregnet å koste 11 milliarder kroner. Jørgensen sier han ikke har inngående kjennskap til Aksjon-prosjektet.

Med en så stor investering så må man sikre at dette skjer kunnskapsbasert
Stein Olav Skrøvseth, Nasjonalt senter for e-helseforskning

– Men et så stort prosjekt og investering har en grunnleggende stor risiko. Med mange aktører og grensesnitt vil det typisk være utfordrende å styre og vanskelig å få ut gevinstene.

– Det er egentlig ikke beløpet i seg selv som er det viktige, men hvorvidt man klarer å få et stort prosjekt til å bestå av håndterbare leveranser, og å få realisert nytte tidlig og hyppig underveis i prosjektet, som man kan få feedback på, og lære av. Dette kan være vanskelig, noe som ble illustrert godt i England og NHS, hvor man lagde et system som aktørene ikke ønsket seg  - og etter hvert mistet man kontrollen på prosjektet.

–  Så i denne kjempeinvesteringen gjelder det å ha hyppige leveranser underveis. Det handler om å lage de store investeringene så små som mulige. Jeg håper de klarer å gjøre et stort prosjekt lite. Mye av utfordringen ligger her, sier Jørgensen.

- Rom for ganske store endringer
– Ettersom de er i forprosjektfasen ennå, er det rom for ganske store endringer. Men i utgangspunktet, selv med en oppdeling av prosjektet, så er dette så stort at det innebærer en stor risiko og man må gjøre det man kan for å redusere den. 

– Det vil trolig også være helt avgjørende at man lykkes med å standardisere prosesser og informasjon på tvers av kommunene. 

– Oppskriften på et IKT-prosjekt basert på hyllevare som kommer ut av kontroll er at alle aktørene skal ha det på sin måte – skreddersøm. Det er å håpe at viljen til å tilpasse prosesser og data et nytt system er stor i kommunene, sier Jørgensen til Dagens Medisin.

Jørgensens forskning peker også på andre markante årsaker til at slike prosjekter feiler, deriblant manglende nyttestyring – oppnåelse av forretnings, organisasjons, eller samfunnsmessige gevinster – gjennom hele prosjektet. Prosjekter som ikke fokuserer på dette, og som mangler klare roller og ansvar for dette mislykkes oftere med å levere nyttige løsninger.

imagekkyop.pngHer kan du lese hele Jørgensens rapport: Suksess og fiasko i offentlige IKT-­‐prosjekter: En oppsummering av forskningsbasert kunnskap og evidensbasertetiltak

–  Må tilrettelegge for forskning underveis

Stein Olav Skrøvseth er senterleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, og har fulgt debatten om Akson.

Han understreker at dette avhenger veldig av hvilken kontekst man setter debatten i.

–  Det er ikke bare å ta en erfaring fra Storbritannia eller Danmark og overføre dette til norske forhold.

–  Det vi kan si, er at mye av debatten går rundt det om man skal anskaffe en stor løsning, altså et suite-system - som typisk er én leverandør som leverer ett stort system - eller en mer åpen plattform. Sistnevnte gjør det enklere for andre å bli med.

–  Det er ikke slik at vi har entydig forskning med to streker under svaret. Men det er indikasjoner på at åpne plattformer gir mer grunn til optimisme. Åpne plattformer i for eksempel et prosjekt som Akson vil bety at det åpnes for flere små løsninger.

– Vi vet også at de store journalløsningene vil kreve veldig mye lokal tilpasning. Det er veldig forskjellige behov ute i kommunene, sir Skrøvseth.

–  En åpen plattform vil også gi større muligheter for en sunn konkurranse i et marked. Det er også er sterkt ønske fra regjeringen, viser han til.

– Det er et viktig poeng at de lokale behovene er så ulike. Forskningen er helt klar på at om man ikke tar lokale tilpasninger på alvor – og tar med både pasienter og helsepersonell, som er brukerne av systemet, med på dette, så er det stor sjanse for å mislykkes.

–  Med en så stor investering så må man sikre at dette skjer kunnskapsbasert og man må i så stor grad som mulig tilrettelegge for forskning underveis slik at vi kan følge dette med god metodikk og se hvordan det går.

– Nettopp av den grunn at det er snakk om så mye penger, så må vi ha kunnskapen med, sier Skrøvseth.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Per Sørlie 03.02.2020 13.19.19

    Forsker / Utvikler bl.a. digital teknologi for symtom analyse, diagnostisering, medisinerings sikkerhet

    Litt generelt om utvikling av IT systemer i helsesektoren. De er helt like vanlige prosjekt i alle bransjer; Når byggingen av hus starter med grunnmuren, foreligger detaljerte tegninger som ikke kan fravikes, for hele huset. Følgelig må brukerpåvirkning og kunnskap tilføres prosjektet før den tekniske utviklingen starter! Ingen forskningsmidler her dessverre! Alle roller/funksjoner og alt behov for informasjonselementer / alle behandlingsregler og alle kapasitetsvurderinger skal være detaljert dokumentert som en del av kravspesifikasjonen. Denne bygger på den målesettingsformulering som er gitt av oppdragsgiver. Her står også fremdriftsplan og ferdigstillelsestidspunkt definert. Vi må regne med at kravspesifikasjonen for AXIOM foreligger, den er tross alt grunnlaget for prising og valg av løsning. Det er overaskende at det ikke er konkurranse om denne leveransen? Flere enn jeg er sikkert interessesert i kravspesifikasjonen som leveransen skal måles mot? Hvor kan man laste den ned?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!