Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Utredningen om donasjon ved hjerte- og åndedrettsstans

Det kan stilles spørsmål om donasjonene som OUS har gjennomført etter den metodevurderte tilnærmingen, har fulgt transplantasjonslovens ordlyd. Med bakgrunn i Helsetilsynets kritikk av lovbrudd ved UNN grunnet mangelfulle rutiner ved donasjon ved hjertedød, bør tilsynet også vurdere OUS sin DCD-praksis.

Geir Bjørsvik

Kronikk: Geir Bjørsvik, overlege ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN), Tromsø

UNN TROMSØ HAR fått kritikk fra Helsetilsynet på grunn av lovbrudd for mangelfulle rutiner ved organdonasjon. Kritikken gjaldt vurdering av bildeundersøkelse av blodforsyningen til hjernen ved donasjon ved «hjernedød» (DBD).

Kritikken er berettiget. Den er også helt i tråd med Norsk offentlig utredning (NOU) 2011:21 «Når døden tjener livet».

STRENGE KRAV. Norge er et av svært få land hvor bildefremstilling av hjernens blodforsyning er et absolutt krav ved DBD. Den aktuelle NOU-en fastslår at «strenge krav til verifisering av hjernedød bør opprettholdes, inkludert en bildefremstilling av hjernens sirkulasjon». Begrunnelsen er at strenge krav til dødsdiagnostikk er nødvendig for at organdonasjon skal ha høy tillit i befolkningen.

NOU 2011:21 omtaler også donasjon ved hjerte og åndedrettsstans (DCD). Den viser til et pilotprosjekt om DCD ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Utredningen understreker at beslutning om innføring av DCD i Norge skal tas etter at pilotprosjektet ved OUS er gjennomført. I utredningen understrekes det også at ny transplantasjonslov ikke må være til hinder for en eventuell innføring av DCD i Norge.

METODEVURDERINGEN. På oppdrag fra Bestillerforum RHF har en ekspertgruppe, i regi av Folkehelseinstituttet (FHI), gjennomført en metodevurdering av «Organdonasjon ved bruk av normoterm regional perfusjon hos pasienter som dør etter avslutning av livsforlengende behandling». Dette er protokollen OUS har fulgt i sitt pilotprosjekt.

“Bestillerforum og Helsedirektoratet bør svare på hvorfor oppdraget til FHI kun omhandler OUS sin protokoll – og ikke en overordnet tilnærming til DCD”

FHIs ekspertgruppe har ikke vurdert donasjon ved hjerte og åndedrettsstans på prinsipielt grunnlag, men har kun vurdert OUS sin protokoll og metode for hvordan organer kan hentes ved slik donasjon. Hvorfor oppdraget til FHI kun omhandler OUS sin protokoll og ikke en overordnet tilnærming til DCD, bør besvares av Bestillerforum og av Helsedirektoratet.

Ekspertgruppens arbeid er omtalt i Dagens Medisin (18.12.2019), i et intervju med to av gruppens medlemmer, anestesisykepleier og transplantasjonskoordinator Stein Foss og organdonasjonslege Dag W. Sørensen, samt av leder Pål Dag Line ved avdeling for transplantasjonsmedisin, alle ved OUS. Intervjuet har fått overskriften er «Vi har fått støtte for vårt syn».

PROBLEMATIKKEN. I artikkelen fastslås det at DCD er tillatt etter loven. Det er riktig at lovens tekst ikke hindrer DCD, blant annet fastslått av gruppens to juridiske medlemmer. Det understrekes imidlertid i NOU 2011:21 at spørsmålet om innføring av DCD i Norge skal besluttes etter at pilotprosjekt ved OUS er gjennomført. En slik beslutning er så vidt meg bekjent ikke tatt. Problematiske sider ved DCD er heller ikke berørt i det videre arbeidet med den nye transplantasjonsloven.

For alle praktiske formål er formuleringen om donasjon ved død etter hjerte og åndedrettsstans uendret fra den gamle loven. De strenge kravene som loven stiller ved donasjon ved hjernedød, er helt fraværende ved donasjon ved død av hjerte og åndedrettsstans.

STØTTE? Forutsatt at de refererte utsagnene i DM er riktige, må uttalelsene fra transplantasjonsmiljøet ved OUS kommenteres: «Vi opplever at metoden har fått støtte, og er glad for konklusjonene. Endringene som er foreslått, er av mindre karakter, og vi tenker de kan inkorporeres», sier donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen ved OUS.

Ifølge Pål Dag Line er dette ikke avgjørende endringer, men kun en kvalitetsstyrking av det som allerede er gjort.

De foreslåtte endringene arbeidsgruppen har kommet med, er helt sentrale. De omhandler blant annet dødsdiagnostikken ved donasjon ved hjerte og åndedrettsstans, en diagnostikk som i OUS sitt pilotprosjekt var svært mangelfull.

KRITIKKEN. Følgende punkter er mellom annet påpekt av kritikerne:

  • Protokollen inneholder ikke en konkret påvisning av at hjertet mekanisk har stanset (asystoli), men kun et indirekte og usikkert mål for blodtrykk, målt i en perifer blodåre.
  • Protokollen foreskriver både smertestillende og sovemedisin under tilbaketrekking av intensivmedisinsk behandling. Protokollen forutsetter altså ingen beskrivelse av åndedrettstans (pustestopp).
  • OUS sine representanter har i ekspertgruppens møter fremholdt at protokollens utgangspunkt har vært de britiske retningslinjene for DCD. Disse retningslinjene krever, i tillegg til påvist mekanisk hjertestans og opphør av åndedrett, også en undersøkelse av hjernenerver. I OUS sin protokoll er undersøkelse av hjernenerver helt utelatt.

BØR VURDERE OUS. I de britiske retningslinjene for dødsdiagnostikk ved DCD heter det: «Death is confirmed by the absence of neurological function (respiration, consciousness and brain-stem reflexes) after 5 minutes of continuous asystole».

Når transplantasjonsmiljøet ved OUS nå fremstiller denne rapporten som støtte for sitt syn, fremstår det noe spesielt. Det kan heller stilles spørsmål om de donasjoner OUS har gjennomført etter den metodevurderte tilnærmingen, har fulgt transplantasjonslovens ordlyd.

Med bakgrunn i Helsetilsynets kritikk av UNNs lovbrudd grunnet mangelfulle rutiner ved donasjon ved hjertedød, bør det samme tilsynet vurdere OUS sin praksis ved DCD. Denne praksisen var godkjent både av aktuell klinikkleder og av daværende OUS-direktør.

TILLIT – OG RUTINER. NOU 2011:21 understreker at donasjon har høy tillit i befolkningen. For å bevare denne tilliten er det nødvendig at helsepersonell involvert i donasjonsarbeidet opptrer åpent og redelig.

Vi må ha rutiner som utvetydig sikrer at donasjon ikke påvirker behandlingen av pasienter i livets sluttfase, og som sikrer at døden er inntruffet før donasjon.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er deltaker i FHIs ekspertgruppe og presiserer at synspunktene i kronikken er forfatterens mening. Universitetssykehuset Nord-Norge har per dags dato ikke tatt stilling til utredningen om død ved hjerte og åndedrettsstans.

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!