KRITISK: – Legene blir instruert i å sette økonomi foran pasientens beste, og foran egen medisinsk vurdering av den enkelte pasient, sier leder Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening, som også er overlege ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Foto: Per Corneliussen

Nevrologileder: – Legene instrueres

Leder i Norsk nevrologisk foreningen forteller det nå er bekymringer i fagmiljøet over pålegg fra myndighetene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Anne Hege Aamodt, leder i Norsk nevrologisk forening, henviser til Beslutningsforums siste vedtak, som innebærer at to av behandlingsalternativ MS-legene har hatt tilgjengelig, tas ut av listen over alternativer som legene kan sette nye pasienter på.

Hun forteller at det er bekymring i fagmiljøet om at Beslutningsforum besluttet at bruken av natalizumab (Tysabri) og fingolimod (Gilenya) på nye pasienter skal stoppes fra 1. desember 2019 på grunn av pris.

LES OGSÅ: Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose har blant annet sendt brev til Beslutningsforum om at de ønsker å tilby noen pasienter natalizumab.

– Prinsipiell sak
– Legene blir instruert i å sette økonomi foran pasientens beste, og foran egen medisinsk vurdering av den enkelte pasient, sier Aamodt, som også er overlege ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

LES OGSÅ: Nylig ble det klart at Novartis har begjært Stavanger tingrett om å stoppe beslutningen til RHFene.

Hun mener at man trenger begge alternativene for noen pasienter.

– Uavhengig av fagfelt innen medisin, er vel dette noe som fortjener en egen debatt. Dette er egentlig en prinsipiell sak. Det er stadig endringer i rammene for MS-behandlingen med korte mellomrom. Derfor har pasientbehandling i lang tid blitt lite gjennomført og konsistent, sier Aamodt.

– Slik diktert behandling funderes på ikke-medisinske føringer, fra ikke medisinske-instanser. Og man krever at leger lydig står skolerett og følger instruksene, tordner hun.

Tolkning av metodevudering
Aamodt viser til at rituksimab nå kan brukes til behandling av relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS).

– Denne beslutningen var overraskende fordi den fullstendige metodevurderingen av RRMS-behandling inkludert rituksimab konkluderer med «There is substantial uncertainty about the comparative effectiveness of the various disease-modifying treatments for MS. More and better evidence, preferably in the form of RCTs are needed to enable more firm conclusions. This is particularly the case for rituximab, where we only identified one small RCT….», siterer Aamodt fra metodevurderingen.

Derfor mener hun også at det er feil beslutning. 

– Denne setningen om at det er for dårlig dokumentasjon for rituksimab, virker det som om man har satt til side. Man har ikke lyttet til fagfolkene. Det settes nå i gang to studier i Norge for å skaffe bedre dokumentasjon på rituksimab  og det er viktig. 

LES OGSÅ: Også overlege Lars Bø viser til at det er nyttig å avklare om de to CD-20 legemidlene, okrelizumab og rituksimab er likeverdige.

Kritisk til overstyring
Aamodt viser til at hun nå mener problematikken er tydelig.

– Medikamentene vi står igjen med er et off label medikament, et høyrisikomedikament som nylig er friskmeldt, men med betydelige innskrenkninger i bruk, og et relativt nytt medikament med liten observasjonstid.

– Hva skjedde med «Skreddersydd MS-behandling»?, spør hun retorisk.

– Det er flere aspekter vi nå må diskutere, for eksempel Beslutningsforum generelt som overstyrende for behandlingsvalg.

Stig Slørdahl, leder i Beslutningsforum svarer følgende til Dagens Medisin om frustrasjonen blant MS-leger:

– Det er bred politisk enhet om at det må gjøres prioriteringer i den norske helsetjenesten. Beslutningsforum er et prioriteringsorgan. Å prioritere innebærer å sette noe foran noe annet, i praksis å si nei til noe for å kunne bruke ressurser på tiltak som gir større helsegevinst eller nytte. Det vil derfor være behandling som man fra et faglig ståsted ønsker å kunne benytte for pasienter, men som man i en vurdering av nytte i relasjon til kostnader ikke finner å kunne tilby, sier Stig Slørdahl, leder i Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Midt.

Interessekonflikter: Anne Hege Aamodt har fått foredragshonorar fra Novartis, Roche, BMS, Bayer og Boehringer-Ingelheim og har mottatt forskningsmidler fra Medtronic.

Powered by Labrador CMS