Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde
STOR PASIENTGRUPPE: Her blir en tarmkreftpasient operert på Rikshospitalet tidligere i år. Arkivfoto: Vidar Sandnes

– Tarmkreft-pasienter kommer raskt dit at det ikke er mer å tilby

Nær halvparten av sakene til Ekspertpanelet handler om mage- og tarmkreft. – Det er veldig begrensede behandlingsmuligheter for disse pasientene, sier Halfdan Sørbye, leder av Ekspertpanelet.

Publisert: 2019-12-17 — 06.00
GIR RÅD: – For de andre kreftformene har man mer behandling å spille på, sier overlege Halfdan Sørbye om bakgrunnen for at tarmkreftpasienter er de som oftest er i kontakt med Ekspertpanelet.

Når en lege og pasient velger å kontakte Ekspertpanelet, er det fordi all tilgjengelig behandling er prøvd og ikke lenger har effekt. Dette er dermed de mest desperate pasientene, som har uhelbredelig sykdom og kort levetid igjen. 

Over 34.000 personer i Norge får kreft i løpet av et år, og rundt 11.000 personer dør av kreft hvert år. De vanligste kreftformene er prostata-, bryst-, lunge- og tykktarmskreft.

Blant de pasientene som har vært i kontakt med Ekspertpanelet, fikk over halvparten råd om videre behandling, slik Dagens Medisin tidligere har skrevet.

Statistikken til Ekspertpanelet avdekker at det er store forskjeller i hvilken diagnosegruppe som oftest kontakter Ekspertpanelet. 27 av pasientene hadde tykk- og endetarmskreft, mens 26 pasienter hadde gastrointestinal kreft, det vil si kreft i fordøyelsessystemet. Til sammen utgjør disse pasientene nesten halvparten av alle pasientene som kontaktet Ekspertpanelet.

– Påfallende mange
Til sammenligning var det åtte brystkreftpasienter, 14 pasienter med urologisk kreft og 16 med lungekreft som henvendte seg til kreftekspertene for en ny vurdering.

– Det er påfallende at det er så mange med mage- og tarmkreft som kontakter oss, sier Halfdan Sørbye, onkolog ved Haukeland universitetssjukehus og leder av Ekspertpanelet.

– Hva er årsaken?

– Vi ser det samme i Danmark. Det er veldig begrensede behandlingsmuligheter for disse pasientene. Det gjør at de kommer raskt dit at det ikke er mer behandling å tilby. For de andre kreftformene har man mer behandling å spille på, sier Sørbye.

– Snakkes ikke om
Sørbye er selv ekspert på nettopp øvre og nedre gastrointestinal kreft. Han utelukker ikke at det også kan ha noe å si for at mange kolleger er kjent med ordningen og tar kontakt for en vurdering. Men den viktigste årsaken, tror Sørbye, er mangelen på gode behandlingsmuligheter. Han etterlyser mer fokus på tarmkreft.

– Dette er en sykdom man ikke snakker om fordi det handler om avføring og tarm. Dette står i stor kontrast til andre kreftformer, som brystkreft, hvor det er stort fokus. Samtidig vet vi at forekomsten av tarmkreft er betydelig, sier onkologen.

Tarmkreft er nå den nest hyppigste kreftformen blant både menn og kvinner, viser tall fra Kreftregisteret. Norge ligger i verdenstoppen i forekomsten av denne krefttypen, med 4428 nye tilfeller av tykk – og endetarmskreft i fjor. Når man inkluderer alle pasientene med kreft i fordøyelsessystemet, er tallet 6777.

– GI-onkologer er «mer på»
– Dette er en veldig stor pasientgruppe. Innenfor enkelte GI-kreftformer er det også færre behandlingslinjer enn ved for eksempel bryst- og lungekreft. Noe av forklaringen på så mange henvendelser til Ekspertpanelet kan også være at GI-onkologene er mer «på». Vi har hatt mye fokus på Ekspertpanelet for om mulig å bedre behandlingstilbudet til pasienter med kreft i fordøyelsessystemet, sier Eva Hofsli, overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital.

Hun er også leder av Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe.

– Vi jobber for at tarmkreft-pasientgruppen skal bli mer synlig, det fortjener de. Dette har vært en tabubelagt kreftform som har rammet flest eldre, men vi ser en økende insidens også blant unge, sier Hofsli.

Faggruppen arbeider blant annet for at pasientene skal få en egen pasientforening. Dersom sykdommen kommer mer på agendaen kan det generere flere studier, påpeker Hofsli. 

– Tarmkreft er en diagnose som rammer og som man bør ha mer oppmerksomhet på. Når det er såpass mange pasienter innenfor denne diagnosegruppen som kontakter Ekspertpanelet, så er det grunn til å sette seg ned og finne ut hvorfor, kanskje er det et område med færre kliniske studier, sier også Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!