Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

En diagnose for barnet – eller for samfunnet?

I løpet av de ti siste årene har antallet personer med oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse økt med ni prosent hvert år.

Annons:
Ask Forsnes Rotmo

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Ask Forsnes Rotmo, studerer bachelor i psykologi ved Høyskolen i Innlandet

ADHD – ELLER Attention Deficit Hyperactivity Disorder – har i dag blitt en relativt vanlig diagnose, hvor én av 23 gutter i skolealder har diagnosen, jamfør Folkehelseinstituttets årsrapport om ADHD i 2016.

Disse barna har vansker med konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet som er relativt sett mer uttalt enn hos andre jevnaldrende.

UROVEKKENDE. Den mest utbredte behandlingsformen for ADHD er sentralstimulerende legemiddel, som Ritalin og Concerta, og de fleste med diagnosen i skolealder behandles med dette. Det er andre tiltak enn medisinering som brukes, som individuelle opplæringsplaner og tilrettelagt undervisning.

Ettersom ADHD er en diagnose som hovedsakelig er biologisk forankret, er det urovekkende at økningen er så stor. Det er også stor variasjon mellom fylker på antall barn med ADHD, med spenn fra rundt 1.5 prosent til nærmere fem prosent av barn med diagnosen. I tillegg er det, fortsatt ifølge Folkehelseinstituttets rapport, en betydelig forskjell på antallet barn med ADHD som er født sent på året i forhold til tidlig på året. Men har virkelig et desember-barn fra Nordland en biologisk svakhet sammenlignet med et januar-barn fra Vest-Agder?

“ADHD: Har virkelig et desember-barn fra Nordland en biologisk svakhet sammenlignet med et januar-barn fra Vest-Agder?”

AVTAKENDE EFFEKT. Symptomene på ADHD er symptomer som gjennomgående finnes i svært mange psykiatriske diagnoser. Et barn som opplever mye stress i sitt miljø, kan oppleve konsentrasjonsvansker. Er ADHD-diagnosen og medisiner en god løsning på dette? Medisineringen vil trolig ha en positiv effekt for konsentrasjonen, uavhengig av om personen har ADHD eller ikke.

I Norge er den største brukergruppen av ADHD-medisiner 13 år gamle gutter. Man ser tilsynelatende veldig gode effekter av medisinering, men gjennom langtidsstudier har man sett at effekten kan avta etter 14 måneder med medisinering. Toleranse kan ha en innvirkning, hvor det må være en økende dosering for at disse positive sidene av medisinen skal opprettholdes. Men er det rimelig å lære et barn med ADHD at de ikke kan konsentrere seg uten medisin?

SYKDOMSSTEMPEL. Diagnosen virker tilsynelatende som et stempel. Det er uheldig at barn med problemer som kan skyldes omgivelsene, som eksempelvis hjemmet, sosiale forhold eller andre ting, får diagnosen ADHD. Alt fokus flyttes utelukkende mot barnet, som blir forklart som et biologisk avvik. Når det statistisk sett er minst ett person med ADHD i enhver vanlig skoleklasse, er det kanskje ikke de som er problemet.

I denne teksten er ADHD og gutter trukket frem, men ADHD hos jenter er ikke uproblematisk. Derimot står de overfor en annen problemstilling, med underdiagnostisering og manglende diagnostisk tilretteleggelse. Dessverre er de typiske ADHD-trekkene noe man ser mest hos gutter, så i gjennomsnitt diagnostiseres jenter senere og sjeldnere

Fra Dagens Medisin 21/2019, Kronikk og debatt-seksjonen

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!