Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Er det mulig å løse funksjonssvikten i Nav?

Jeg savner en faglig og etisk refleksjon om hvordan vi bør innrette oss i møtet mellom pasient, medisin og forvaltning – og menneskesyn. Mitt forslag til å løse funksjonssvikten i Nav, er at alle involverte kjenner pasienten.

Publisert: 2019-12-09 — 04.58
Paul Kavli

Kronikk: Paul Kavli, lege med privatpraksis i Oslo

DEN SENERE TIDS dokumentasjon av alvorlig og årelang svikt i Nav og rettssystemet ryster oss. Funksjonssvikten i Nav har vært rapportert i økende grad i mange år. Mye er tankevekkende ved dette. Grunnleggende sett er det grunn til å stille spørsmål ved om vårt felles menneskesyn er i bevegelse. Eksempelvis empati og respekt for svekket helse og arbeidsevne. Også internt i Nav?

Tilsvarende etiske spørsmål kan antakelig også rettes mot andre forvaltninger, som UDI.

Kritikk synes ikke å påvirke Nav-systemet og ansvarlige politikere. Et utall pasienter og fagfolk har inngående beskrevet den svært problematiske samhandlingen mellom helsevesenet og Nav. Pasientene er helt avhengige av denne samhandlingen – og for å lykkes med fremgang og tilbakeføring til arbeid der det er mulig.

ÅRSAKSBILDET? Det er ikke lett å overskue mekanismene i Nav, men det er neppe de ansatte som er problemet. Mer sannsynlig er det systemsvikt der følgende faktorer synes å samvirke i et årsaksbilde:

  • Jobbstress som gir dårlige premisser for god oppfølging av brukere. Mange år med krevende omstillinger som stresser personellet. Utfallet er praksis med preg av kynisme. Nav-systemet fremstår som «utbrent».
  • Dårlig dialog med pasienter og helsepersonell, i systematisk forstand. Utilgjengelige veiledere og stadig nye å forholde seg til. Vanskelig dokumentasjonsspråk. Bedre nettløsninger løser ikke det problemet. Poenget er for lite menneskelig dialog.
  • Flere strukturelle feilinnretninger: Nav-leger som ikke ser pasienter og i minimal grad kommuniserer med helsepersonell. Dette er avvik fra grunnleggende prinsipper ved legearbeid. Legen skal kjenne pasienten, ikke bare ved å lese dokumenter. Pasienten blir «identitetsløs» og Nav-legens vurdering dårlig med følgefeil i den videre prosessen. Resultatet er dårlig tilpasset tiltak og stønad, noe som stresser pasienten i betydelig grad.
  • Stønadsstruktur; altså forløpet med sykepenger, AAP og uførestønad – med tilhørende meningsløst krevende tiltaks- og dokumentasjonskjør i overgangsfaser. Til byrde for pasienter og slitasje for leger. Flytting av saker mellom Nav-enheter som Arbeid og ytelser og Klageinstans. Altså bort fra personell som skal kjenne pasienten.

SYSTEMLOJALITET. Saksbehandlere har prisverdig nok stått frem i medier den senere tid og beskrevet vanskelige arbeidsforhold og urimelig strenge stønadskrav.

Denne lojaliteten til systemet er misforstått, den skal tilhøre pasienten. Legene overprøver helsepersonells vurderinger og planer basert på ren formalisme. Altså uten å kjenne pasienten selv og uten å begrunne overstyringen på faglig grunnlag. Stønad termineres når all dokumentasjon entydig taler imot. AAP-tid trumfer medisinske hensyn.

BOKSTAVTRO FORTOLKNING. Det er fravær av skjønnsutøvelse uten tilstrekkelig kjennskap til pasienten. Den knallharde justisen som nå avdekkes, kunne antakelig ha vært begrenset dersom involverte kjente pasienten bedre. Jus ville neppe i så drøy grad ha overstyrt faglighet og menneskelige hensyn.

Er vårt felles menneskesyn i bevegelse, eksempelvis empati og respekt for svekket helse og arbeidsevne? Også internt i Nav?

Summen av disse omstendighetene utgjør etter mitt skjønn et inhumant, mistroisk og kynisk forvaltingsbyråkrati som verken ser eller klarer å fylle sin rolle i arbeid med mennesker som sliter.

Jeg savner en faglig og etisk refleksjon om hvordan vi bør innrette oss i dette krevende og særdeles viktige arbeidet: Altså møtet mellom pasient, medisin og forvaltning – og menneskesyn.

HUL ANSVARLIGHET. Mitt løsningsforslag vil utgjøre en grunnleggende arbeidsendring i Nav: Alle involverte skal kjenne pasienten, og færrest mulig. Dette vil sikre bedre vurderinger og mer hensiktsmessige tiltak. Det medfører ingen komplisert reform. Snarere forenkling.

Nav-ledere på toppnivå og politikerne har altså vært varslet om problemene lenge. De svarer unnvikende og gjør ingen reelle forsøk på endring. Nå er de for alvor presset mot veggen og opptrer tilsynelatende ansvarlig. Alle er like sjokkert over at praksis kunne være så feil. «Alle stener skal snus».

Ansvarligheten fremstår hul. Den skulle ha vært utøvet for mange år siden.

Oppgitt interessekonflikt: Artikkelforfatteren driver privatpraksis og har offentlig påpekt det han mener er sviktende samhandling i forbindelse med urettmessig terminering av stønad, noe som har dramatiske følger for mange av pasientene. Han har tidligere fått reaksjoner fra Nav Fredrikstad for å ha opptrådt som «brukernes advokat» i konkrete pasientsaker, og han opplyser at Nav Kontroll Øst nå har iverksatt tilsyn av hans praksis ved utstedelse av epikriser og erklæringer til Nav.

Dagens Medisin 21/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!