Høie pålegger RHF-ene å sende ut bedre pasientinformasjon

– For å være helt sikker på at alle pasientene som er operert med denne metoden får den samme informasjonen, har jeg bedt de aktuelle regionale helseforetakene om å utarbeide et felles brev. I brevet skal det komme tydelig frem hvilke rettigheter pasientene har, sier helseminister Bent Høie (H) til Dagens Medisin.

Han er ikke fornøyd med måten de aktuelle pasientene er informert på så langt.

– Det er for stor variasjon i informasjonen. Alle pasientene – uavhengig av om de har fått tilbakefall eller ikke – skal informeres om sine rettigheter, klageadgang, og hvor de kan søke bistand, sier Høie.

Han forventer at RHF-ene raskt får utarbeidet og sendt ut et brev slik han har bedt om.

Alvorlige tilbakefall
Bakgrunnen for at helseministeren nå griper inn, er at Dagens Medisin i en rekke artikler har avdekket at syv norske sykehus i 2014 tok i bruk operasjonsmetoden Transanal total mesorektal eksisjon (TaTME) i behandlingen av pasienter med endetarmskreft, og at metoden viste seg å gi mer alvorlige komplikasjoner og flere dødsfall, stikk i strid med intensjonene. Forventningen var at metoden skulle gi mindre komplikasjoner postoperativt, færre permanente stomier og muligens bedre kreftresultat.

Høsten 2018 ble all bruk av metoden stoppet i Norge.

Det er kirurgene ved Helse Bergen HF Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus (Ahus), Sykehuset Innlandet HF Gjøvik, og ved Vestre Viken HF, Drammen, som har operert flest pasienter med operasjonsmetoden TaTME.

Dagens Medisin har spurt Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, samt de fire sykehusene hvor de aller fleste av disse pasientene er operert, om hva slags informasjon pasientene har fått etter at det ble dokumentert at metoden kan få alvorlige konsekvenser.

Samtlige sykehus har gitt særskilt informasjon, men hvor detaljert informasjonen er, varierer. Noen sykehus har valgt å informere alle pasientene om hvilke rettigheter de har og om klagemuligheter. Andre har bare gitt slik informasjon til de pasientene som har fått tidlig tilbakefall.

Det enkelte foretaks ansvar
– Det er det enkelte helseforetak som i første omgang må vurdere om den aktuelle pasient, gitt den aktuelle situasjon vedkommende er i, har mottatt tilstrekkelig informasjon og om pasientrettighetene er ivaretatt. Med den informasjonen jeg har nå er mitt inntrykk at helseforetakene har gitt pasientene informasjon og at de i tillegg har gitt ekstra informasjon til pasienter hvor dette har vært nødvendig, sier viseadministrerende direktør Jan Frich i Helse Sør-Øst RHF (HSØ). 123 pasienter i HSØ er operert med den aktuelle metoden.

– Helse Sør-Øst RHF har flere ganger, muntlig og skriftlig, poengtert overfor de aktuelle helseforetakene at pasientene som er operert med metoden, må informeres særskilt, sier Frich.

Også fagdirektøren i Helse Vest RHF peker på det enkelte foretak.

– Som RHF forholder Helse Vest seg til foretaksledelsen i Bergen og Stavanger (har operert kun to pasienter), som må følge opp overfor sine involverte avdelinger og fagfolk at den enkelte pasient blir ivaretatt somatisk og når de gjelder informasjon om rettigheter, sier fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF.

Han legger til at han i tre oppfølgingsmøter mellom RHF-et og de to aktuelle sykehusene har tatt opp behovet for informasjon til pasientene, inkludert informasjon om rettigheter til pasient/pårørende.

– Et brev med generell informasjon ikke er dekkende som pasientinformasjon i denne saken. Informasjonen må være tilpasset denne enkelte pasients situasjon, og kan ikke – og skal ikke – dekkes i et generelt informasjonsbrev, sier Schem.

God nok informasjon
Akershus universitetssykehus HF har operert 52 pasienter med metoden, og har sendt et generelt brev til pasientene med informasjon om at de vil følges spesielt i en periode.

– Dette brevet ble laget og sendt ut tidlig i forløpet, og det representerer det faktagrunnlaget vi hadde på tidspunktet for utsendelse. Vi mener pasientene er tilstrekkelig informert gjennom oppfølgingen pasientene har fått og at alle pasientene er ivaretatt etter det behovet som har kommet frem, sier Geir Arne Larsen, avdelingssjef i gastrokirurgi ved Ahus. Han opplyser at pasientene gjennom et oppfølgingsopplegg er informert om sine klagerettigheter, eventuell rett til erstatning og om hvor de eventuelt kan søke bistand.

Ellen H. Pettersen er direktør for medisin og helsefag ved Sykehuset Innlandet HF som har operert 35 pasienter med TaTME. Hun opplyser at alle pasientene er innkalt til ekstra kontroll.

– Alle pasientene som ble innkalt til denne ekstra kontrollen, mottok ytterligere informasjon ved konsultasjonen, sier Pettersen.

Hun mener pasientene gjennom dette er tilstrekkelig informert.

Pasientskadeerstatning
Pasientene er imidlertid ikke informert om sine klagerettigheter og eventuelt rett til erstatning.

– Ved Sykehuset Innlandet er det er ikke påvist tidlige eller atypiske residiv hos noen pasienter så langt. Hvis det oppdages pasientskade eller feilbehandling relatert til operasjonsmetoden TaTME, vil pasientene bli informert om klageadgang og mulighet for å søke om erstatning, sier Pettersen.

Ved Vestre Viken HF har de operert 34 pasienter med TaTME. Alle aktuelle pasienter ble innkalt til en ekstraordinær samtale, hvor de ble informert om alle aspekter rundt TaTME.

– Vi mener de aktuelle pasienter er adekvat informert gjennom den informasjon og oppfølging de har fått. Etter at bekymringen om økt fare for cancerresidiv etter TaTME kom opp, mener vi at pasientrettighetene er ivaretatt. Alle pasienter behandlet med TaTME blir informert om klagerettigheter, sier avdelingssjef, dr. med. Anders Bjørneboe ved kirurgisk avdeling, Drammen sykehus. Han legger til at to pasienter har fått tidligresidiv og at begge har sendt inn klage til Norsk Pasientskadeerstatning.

Helse Bergen HF Haukeland universitetssykehus, har ikke besvart henvendelsen fra Dagens Medisin.