Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PARADOKS: – Det paradoksale er at medikamentet gis på blå resept først når pasientene har fått synstap, sier leder Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening.

PARADOKS: – Det paradoksale er at medikamentet gis på blå resept først når pasientene har fått synstap, sier leder Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening. Foto: Per Corneliussen

Må vente på synstap før medisinen dekkes

Pasienter med en spesiell type hodepine må først ha synstap for å få dekket behandling. Nå krever lederen i Norsk nevrologisk forening at det ryddes opp i regelverket.

Annons:

Leder Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening forteller at pasienter med idiopatisk intrakranial hypertensjon er et eksempel på hodepinepasienter som faller mellom alle finansieringsordninger. Dette er en lidelse hvor pasientene har et overtrykk i hjernen som fører til hodepine og kan sette synsnerven på klem. Bare når nerven står i klem, vil Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) refundere kostnadene.

– Et eksempel er idiopatisk intrakranial hypertensjon, som behandles med acetazolamid (Diamox) for å senke det høye trykket i hjernen og forebygge synsfeltutfall. Men det paradoksale er at medikamentet gis på blå resept først når pasientene har fått synstap.

Aamodt viser til at medikamentene er ganske dyre i «full dose». – Disse pasientene, som typisk er unge kvinner, må altså enten betale selv eller vente på synsfeltutfallet. Så her trengs det en opprydding i regelverket.

Kan ikke la være
Dagens Medisin har sett eksempel på at søknader til Helfo om å dekke legemiddelet for denne indikasjonen, blir avslått fordi pasienten ikke har synstap. «Dokumentasjon for effekt er kun funnet tilstrekkelig ved idiopatisk intrakraniell hypertensjon med synspåvirkning, og i slike tilfeller kan Helfo innvilge stønad», heter det i et avslagsskriv fra Helfo om å få dekket legemiddelkostnadene for en pasient.

– Kan du som lege la være å skrive ut disse medisinene til pasienter som har indikasjonen – og vente på synstapet?

– Nei, jeg skriver det ut og hjelper dem med å forklare hvor viktig det er, og hvilke stønader de eventuelt kan søke penger fra.

«Ikke unormalt»
Dagens Medisin får forklart at medikamentkostnadene for pasientene er på omtrent 800 kroner i måneden, gitt Felleskatalogens priser på azetazolamid, ettersom pasientene får 10–14 piller daglig. Det vil si at pasientene må dekke hele kostnaden på opp imot 10.000 kroner i året for dette medikamentet – tilnærmet det samme som «billige» gamle legemidler for kreft eller revmatoid artritt – når de har gått ut av patent.

– Bør sykehuset ta denne kostnaden på H-resept for å skåne pasientene?

– Ja, helt klart – hvis ikke man finner en annen løsning.

Aamodt viser til at hvis man har en litt spesiell hodepinelidelse, er ikke denne situasjonen unormal – slik at mange pasienter må dekke kostnadene sine selv.

– Det vanlige er at hvis man ikke får dekket medikamentutgiftene for hodepinetilstanden sin, koster det flere tusen i året for pasientene. Pasientene må betale dyre behandlinger, og standardbehandling kalles off label.

Dokumentasjonskravet
– Hvorfor vurderer Helfo det slik at pasienter først må ha synstap for å få dekket medikamentkostnadene ved intrakraniell hypertensjon?

– Det er ikke et generelt krav til at pasienter først må ha synstap for å få dekket legemidler til behandling ved intrakraniell hypertensjon, men når legemidlene brukes utenfor godkjent indikasjon, er det krav til at dokumentasjonskravet er oppfylt, sier avdelingsdirektør Johnny Mathisen i Helfo.

Han viser til en uttalelse fra avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet om at det må foreligge vitenskapelig dokumentasjon – eller at refusjon må være i tråd med nasjonale faglige retningslinjer.

– Helfo har vurdert at dokumentasjonskravet ikke er oppfylt ved søknad om stønad til Diamox-tabletter ved intrakraniell hypertensjon uten synstap. Relevante studier som Helfo er kjent med, er gjort på pasienter som har synstap, sier Johnny Mathisen i Helfo.

Interessekonflikter: Anne Hege Aamodt har mottatt foredragshonorar fra Novartis, Boehringer Ingelheim, Roche, Allergan, Bayer, BMS og fått støtte til forskningsprosjekt fra Medtronic. 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!